Utenrikspolitikkens forankring

Innlegg i VG, 1. september 2016

Jeg vet simpelthen ikke hvor forskerne har det fra, at jeg skal ha gitt inntrykk av at det er god sikkerhetspolitikk å gå på akkord med viktige verdier.

Forskerne Ellen Stensrud, Ingvill Thorson Plesner, Kari Osland og Cecile Hellestveit skriver i VG 28. august at mine uttalelser i Veivalg-debatten om norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk gir inntrykk av at det er god sikkerhetspolitikk å gå på akkord med grunnleggende verdier. Det medfører ikke riktighet. Jeg vet simpelthen ikke hvor forskerne har dette fra.

Når jeg sier at utenrikstjenestens hovedoppgave må være å trygge norsk sikkerhet og norske interesser, betyr ikke det at enkeltmenneskets rettigheter skal tilsidesettes. Vi må snarere evne å se sammenhengene.

Som det går frem av regjeringens melding til Stortinget nr. 10 (2014-2015) «Muligheter for alle: Menneskerettigheter i Norges utenriks- og utviklingspolitikk», skal hensynet til menneskerettigheter ligge til grunn for all norsk utenrikspolitikk. Dette premisset er selvsagt også gjeldende for arbeidet med meldingen om «Veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk» som legges frem til våren.

Historien har vist at minoriteter ofte havner i kryssilden mellom krigførende parter. Kronikkens forfattere beskriver på en god måte det viktige arbeidet til organisasjonen Minority Rights Group. Organisasjonen har i en årrekke vært en av utenrikstjenestens nærmeste samarbeidspartnere. Deres studier har vært til stor nytte for å forstå hvordan en stor andel av verdens kriger og konflikter de siste tiårene skyldes motsetninger der minoriteter er involvert eller blir rammet.

Fremme av godt styresett, demokrati og menneskerettigheter er forutsetninger for stabile og inkluderende samfunn, samfunn der minoriteter ikke undertrykkes. Det er på alle måter i norsk interesse å bidra til en slik samfunnsutvikling, også sett fra et sikkerhetspolitisk ståsted. For å arbeide systematisk for minoriteters rettigheter rundt om i verden har vi i Utenriksdepartementet et minoritetsprosjekt og en egen spesialutsending. Når vi nå skal dreie mer bistand til sårbare stater, vil selvsagt underliggende forhold som minoriteters stilling og rettigheter være en del av denne innsatsen.

I en mer turbulent verden er det viktigere enn noen gang å holde fast ved og forsvare våre verdier. Det er politikken som skal justeres, ikke verdiene som ligger til grunn. Verdiene norsk utenrikspolitikk er bygd på ligger fast.