Innlegg til Stortingets europautvalg

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Oslo, 12. desember 2013

- Regjeringen har en ambisjon om å realisere minst ett fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-fangst innen 2020. At verden lykkes med CCS i stor skala er en forutsetning for at vi effektivt skal klare å redusere klimagassutslippene, sa statsråd Vidar Helgesen bl.a. i sin innledning på møtet i Stortingets europaputvalg.

(Klima/energi)
Leder, regjeringen arbeider nå med et innspill til EUs prosess om rammeverk for klima- og energipolitikken mot 2030. Dette er en av kommisjonens hovedprioriteringer i dens siste år. Vi forventer at Kommisjonen fremmer en melding i januar – på basis av drøftelsene i grønnboken og innkomne synspunkter på denne. Femten medlemsland har kommet med skriftlige synspunkter i prosessen, i tillegg til en lang rekke organisasjoner, bedrifter, tenketanker osv.  Blant innspillene synes det å være stor enighet om behovet for et ambisiøst mål for reduksjon i utslipp av klimagasser i 2030. Langt de fleste anbefaler et mål på minst 40 prosent, for at Europa skal kunne gi et tilstrekkelig bidrag til at togradersmålet kan nås.  Når det gjelder øvrige mål og virkemiddelbruk i klima- og energipolitikken, er bildet mer differensiert.

EUs politikk og målsettinger for klima- og energifeltet har stor betydning. EUs politiske målsettinger forplikter i seg selv ikke Norge. For Norge er de likevel viktig fordi EU-landene er våre viktigste handelspartnere og fordi direktiver og forordninger kan bli tatt inn i EØS-avtalen og dermed legge føringer for norsk politikkutforming. Men EU spiller også en global rolle, som foregangsland og pådriver. I tråd med vedtaket på klimatoppmøtet i Warszawa tidligere i høst, er EUs målsetting å ha fastsatt ambisjonsnivået i klimapolitikken i god tid før klimatoppmøtet i Paris i 2015, for å kunne spille en aktiv rolle i forhandlingene om en ny ambisiøs, global, folkerettslig bindende klimaavtale.

Europeiske klimamålsettinger er i seg selv viktige som en krivkraft i den globale klimapolitikken. Men like viktig er at de vil utløse prosesser, nytenkning og omstilling i næringslivet med global virkning. Innovativ europeisk industri får en anledning til å vise sin styrke, noe som vil være avgjørende for at globale mål skal kunne nås. Regjeringen ønsker at Norge skal delta i et samspill med EU og EU-landene for å oppnå globale klimamålsettinger. Norge har mye å bidra med. Norge er en viktig og stabil gassleverandør til det europeiske markedet, via omfattende gassinfrastruktur med kapasitet for framtidig eksport. Bruk av naturgass kan spille en viktig rolle både for å balansere fornybar, ikke-regulerbar kraft og som erstatning for kull. Også den norske vannkraften kan gjennom sin reguleringsevne samspille godt med utviklingen i det europeiske kraftsystemet. Vi ser det som viktig at nye kabler til Europa gis mulighet til deltakelse i eventuelle kapasitetsmarkeder.

Regjeringen ønsker å anbefale overfor EU at de velger ett klart mål for sin energi- og klimapolitikk; størrelsen på klimagassutslippene, og at ambisjonsnivået utformes i samsvar med det togradersmålet krever. Regjeringen mener også at det bør settes et ambisiøst tak for kvotesystemet, som bør omfatte flest mulig sektorer og klimagasser. Slik kan grunnlaget legges for omstilling til et lavutslippssamfunn i Europa. Norge vil fortsatt støtte Kommisjonens forslag om å stramme inn kvotesystemet. Siktemålet må være et stramt kvotesystem som gir insentiver til omstilling, teknologiutvikling og –implementering. Et ambisiøst mål for samlete utslippsreduksjoner vil gi en høy CO2-pris i EU dersom målet følges opp av effektiv virkemiddelbruk.

Fokus på ett hovedmål vil ikke være til hinder for nødvendige og ambisiøse tiltak for energieffektivisering og fornybarsatsing. Godt fungerende energimarkeder i Europa sammen med et sterkt kvotesystem må legge grunnlaget for den langsiktige målsetningen om mer fornybar energi i Europa. Økt satsing på fornybar energi og energieffektivisering i EU vil bidra til at man når det utslippsmålet som settes for 2030. Norge vil fremheve overfor EU at naturgass, gjennom å erstatte kull, kan være et viktig tiltak for å redusere klimagassutslipp frem mot 2030.

Regjeringen har en ambisjon om å realisere minst ett fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-fangst innen 2020. At verden lykkes med CCS i stor skala er en forutsetning for at vi effektivt skal klare å redusere klimagassutslippene. På kort sikt vil ikke kvotesystemet kunne være tilstrekkelig insentiv til å utvikle teknologien for CCS. Vi vil anbefale at EU videreutvikler arbeidet med å realisere fullskala CCS, gjennom et stramt kvotesystem kombinert med et fleksibelt regelverk for transport og lagring av CO2. Ansvar for utforming av insentivsystemer bør tilligge hvert enkelt land. Insentivsystemer bør kombineres med et EU-krav om CO2-fangst og lagring på alle nye kullkraftverk etter 2020.

Vi vil støtte opp under EUs mål om å bli et lavutslippssamfunn, og anbefale at EU legger til rette for lavutslippsvekst ved å prioritere investeringer i kunnskap, forskning, miljøteknologi og infrastruktur.

Jeg legger opp til at vi redegjør skriftlig for vårt syn overfor EU før jul, i forkant av at Kommisjonen ferdigstiller sin melding. Da statsministeren og jeg var i Brussel nylig, fikk vi bekreftet at det er stor interesse for norske synspunkter. Våre innspill vil være svært velkomne. Vi legger derfor vekt på å få fram vårt syn hurtig, før de politiske diskusjonene løper på EUs side, og i god tid før de kan forventes å fatte konkrete vedtak om sine mål.  

Så over til enkelte andre saker:

(Regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker)
Jeg vil kort nevne arbeidet med det årlige arbeidsprogrammet for EU/EØS-saker. Programmet skal bidra til en systematisk innsats i arbeidet overfor EU. Det gir en orientering om viktige initiativer og enkeltsaker på EUs dagsorden, setter sakene i en bredere kontekst og skisserer Regjeringens holdning i spørsmålene. Arbeidet med arbeidsprogrammet for 2014 pågår nå i forvaltningen. Vi ønsker å sette programmet på dagsorden for møtet i Stortingets Europautvalg i februar, og ser fram til en dialog med Stortinget om de spørsmålene som berøres i programmet. 

(ESA-saker)
Departementene og Eftas overvåkingsorgan (ESA) hadde sin årlige møterunde i slutten av november. Møtene gir mulighet til dialog, både formell og uformell, om saker mellom ESA og Norge. Rundt 60 saker ble drøftet denne gang. Det generelle inntrykket er at dialogen var god og møtene konstruktive.  Et eget møte om statsstøttesaker fant sted i september. 10 saker ble tatt opp, og også her var dialogen god.

ESA uttrykte samtidig bekymring for en vesentlig økning det siste halvåret i forsinkelser i gjennomføring av EØS-regelverk i norsk rett. Dette dreier seg om EØS-regelverk som allerede er vedtatt innlemmet i EØS-avtalen. Slike forsinkelser bidrar til at målsettingen om likt regelverk i hele EØS-området ikke er oppfylt, noe norsk næringsliv ikke er tjent med. Regjeringen vil arbeide for å redusere disse forsinkelsene.  

La meg også kort omtale noen konkrete saker ESA nå arbeider med: 

Først nye retningslinjer for regionalstøtte, ESA vedtok disse 23. oktober. Retningslinjene imøtekommer de viktigste norske interessene. Det er fortsatt åpning for differensiert arbeidsgiveravgift i områder med svært lav befolkningstetthet, for å hindre eller redusere befolkningsnedgang. Vi er nå i tett dialog med ESA om handlingsrommet innenfor retningslinjene. Regjeringen vil arbeide for et geografisk virkeområde på minst samme nivå om i dag. Videre opprettholdes muligheten for å gi investeringsstøtte i områder med lav befolkningstetthet. Regjeringen vil arbeide for et geografisk virkeområde så nært opp til befolkningstaket på 25 prosent som mulig. De maksimale støtteintensitetene, som avgjør hvor stor andel av en investering norske myndigheter kan støtte, vil bli de samme som i dag; 35, 25 og 15 prosent for henholdsvis små, mellomstore og store bedrifter.

Regjeringen legger opp til å sende til ESA notifiseringene for ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift og virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte i løpet av første kvartal 2014. Hvilke kommuner som kan inkluderes i de geografiske virkeområdene vil først være klart når ESA har godkjent notifiseringene. De nye retningslinjene trer i kraft 1. juli 2014.

(Utdanningsstøtte)
ESA har åpnet traktatsbruddsak mot Norge i to saker vedrørende støtte til utdanning i utlandet. Den ene saken gjelder krav vi har i Norge til botid i Norge i en sammenhengende periode på minst to år i løpet av de siste fem år, samt krav til norskkunnskaper for å motta utdanningsstøtte. I den andre saken stiller ESA spørsmål ved Norges manglende skolepengestøtte til e-læring ved studiesteder utenfor Norge. ESA mener Norge i begge saker er i strid med EØS-avtalen. En oppmykning i regelverket vil bety at noen flere EØS-arbeidstakere og deres familier vil få tilgang til utdanningsstøtte. Det vil også kunne få betydning for norske statsborgere som har bodd lenge i utlandet. Hvilke endringer som vil bli foretatt fra norsk side er ikke avklart ennå. Endringer vil måtte gjennomføres i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2015.

(Innskuddsgaranti)
EU har tidligere vedtatt en totalharmonisering av nasjonale lovfestede bankinnskuddsgarantier til 100.000 euro. Dette vil videreføres i et nytt direktiv som nå er i ferd med å bli vedtatt. Det ligger an til at det kan bli politisk enighet om det nye innskuddsgarantidirektivet om kort tid. For Norge er det nå et spørsmål om å arbeide for gode overgangsløsninger. Regjeringen følger utviklingen i EUs sluttforhandlinger om dette direktivet (trilogforhandlingene) nøye, og sørger for at de norske synspunktene er vel kjent for alle sentrale beslutningstakere. Det ser fra forhandlingene ut til at EUs medlemsland vil få lange overgangsperioder vedrørende andre viktige krav som direktivet stiller, bl.a. for oppbygging av fond til å dekke innskudd. Det er først når slike krav er oppfylt i medlemslandene at man kan si at de nasjonale ordningene er harmonisert innen EU. Vi er kjent med at det i de foreløpige tekstene i forhandlingene om overgangsordning, som vil kunne benyttes av Norge, skilles mellom innskudd før og etter et skjæringstidspunkt flere år tilbake i tid, samt en overgangsordning på fem år for garanti for innskudd før et slikt skjæringstidspunkt.

Finansminister Siv Jensen tok opp saken i møter i Strasbourg i går med saksordfører for innskuddsgarantidirektivet i Europaparlamentet, Peter Simon, og skyggesaksordfører Burkhard Balz, samt med EU-kommissær med ansvar for det indre marked, Michel Barnier. Hun fikk bekreftet at saken er krevende. Kommissær Barnier hadde også merket seg at tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen hadde sendt brev til partene i trilogen der han tok opp hvordan en tidsbegrenset overgangsordning for Norge i tilfelle burde utformes. Finansministeren understreket i møtene, som Sigbjørn Johnsen også gjorde i sitt brev, at det er svært viktig for oss at alle innskudd blir behandlet likt, og at en eventuell overgangsperiode vil bli tilstrekkelig lang. Hun viste her til de lange overgangsperiodene som det ellers legges opp til i direktivet.

(Statsministerens og EØS- og EU-ministerens samtaler i Brussel 2.-3. desember)
Statsminister Solberg gjennomførte 2.-3. desember et besøk i Brussel hvor hun hadde viktige samtaler med bl.a. EU-president Van Rompuy og kommisjonspresident Barroso. Besøket bekreftet at forholdet mellom EU og Norge er godt. Norsk gass’ betydning for Europa og vannkraftens potensielle betydning ble understreket.  Barroso tok også opp offshoresikkerhet og ostetoll. Fra norsk side ble vår deltakelse i EUs finanstilsyn og i telekommunikasjonsbyrået Berec, samt innskuddsgarantidirektivet, fremhevet som viktige saker hvor det er behov for å forstå Norges situasjon og nødvendig med gode løsninger. Vi kom også inn på de forestående forhandlingene om en ny periode med EØS-finansierings­ordninger fra 1. mai 2014. EU indikerte at de vil be om en økning i EØS/Efta-sidens finansielle bidrag. Jeg vil orientere Stortinget nærmere om disse forhandlingene når de igangsettes på nyåret.

(Håndhevingsdirektivet)
Under mine møter i Brussel hadde jeg blant annet samtale med kommissær Andor. En av sakene vi drøftet var forslaget til håndhevelsesdirektiv til utsendingsdirektivet. Under EUs rådsmøte mellom arbeids- og sosialministerne 9. desember ble det oppnådd politisk enighet om et kompromiss­forslag til nytt håndhevingsdirektiv. Det er viktig at direktivet gir rom for nasjonale ordninger for tilsyn og kontroll med at utsendte arbeidstakere får den beskyttelse de har krav på. Kompromissforslaget er et skritt i riktig retning. Nå skal Rådet og Parlamentet forhandle om det endelige direktivet. Vi følger saken nøye og arbeider aktivt opp mot EU - både politisk og på embetsnivå.

****

Se referat fra debatten i Stortinget.