Replikk, Bergens Tidende, 20. januar

Vi bryter ikke loven

Jeg er overrasket over at en ryddig avis som Bergens Tidende dessverre bidrar til å formidle misforståelser og feilinformasjon i saken som gjelder tilbakekallelse av statsborgerskap.

I deres lederartikkel mandag 16. januar skriver BT at «tyder det på at innvandringsminister  Sylvi Listhaug og hennar byråkratar i UDI har tatt politikken for langt. Ein ting er at dei etter alt å døme bryt med norsk lov»

Men lovverket på dette området har ligget fast siden 2005. Det har vært bred enighet i Stortinget om at personer som jukser seg til opphold og statsborgerskap i Norge, skal avdekkes, og at statsborgerskapet trekkes tilbake. Signaleffekten av tilbakekall er viktig. Å gi amnesti til personer som feilaktig har fått statsborgerskap ved å lyve til norske myndigheter, kan bidra til at flere gjør nøyaktig det samme. Det ødelegger først og fremst for dem som flykter fra krig og konflikt og reelt trenger beskyttelse.

Når det gjelder loven, fremgår det meget tydelig av Europarådskonvensjonen og FN-konvensjonen om begrensning av statsløshet at dersom personen har løyet til myndighetene og fått statsborgerskap på feilaktig grunnlag, kan dette trekkes tilbake - selv om personen skulle bli statsløs. Selv om enkelte jussprofessorer og Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland har gått ut og sagt det motsatte, er det betimelig å spørre seg om de har undersøkt egne konvensjoner før de har uttalt seg. Jussekspert Hans Petter Graver sa på NRK Dagsnytt 18 den 17. januar at tolkningen departementet og undertegnede legger til grunn, er helt riktig.

Jeg mener det er grunnleggende at norske myndigheter har de nødvendige virkemidlene for å sette i gang tilbakekallelsessaker, og det er viktig at personer som har løyet til myndighetene får opphold eller statsborgerskap inndratt. Når man bevisst har løyet til norske myndigheter, er dette tross alt noe man aldri skulle fått opprinnelig. Statsborgerskap henger høyt, og det skal det fortsatt gjøre i Norge.