Vi driver ansvarlig og nødvendig asylpolitikk

Replikk i Adresseavisen 27. mars av konstituert innvandrings- og integreringsminister Per Sandberg.

Adressas Trygve Lundemo skrev forrige mandag om enslige mindreårige asylsøkere. Med kampretorikk forsøker han å fremstille norsk politikk som hjerteløs. Det er den ikke: Den er fornuftig, rettferdig og nødvendig.

Lundemo angriper alderstester og streng asylpolitikk. Han benytter seg av kampretorikk og blander inn raseteori. Dette viser at saklige argumenter for lengst er kastet ut vinduet.

Lundemo hevder at alle asylsøkere fra år 2015 mellom 15 og 18 år er blitt alderstestet, og at dette er i strid med utlendingsloven. De som alderstestes er asylsøkere hvor det er grunner til å tvile på at de oppgir riktig alder. Det er i tråd med loven.

Alderstestene vi bruker for å fastslå alder hos asylsøkere, er ikke perfekte. De er imidlertid det beste redskapet vi har. Sammen med andre land, inkludert Danmark og Sverige, benytter vi dette som en del av aldersvurderingen. Det gjøres også andre vurderinger, blant annet basert på hva de som har jobbet med asylsøkeren forteller og hva personen oppgir selv og hvordan han svarer på spørsmål. Det er et grundig system, og det legges inn sikkerhetsmarginer. Det er ingen automatikk i at en person som oppgir å være under 18 år som deretter blir alderstestet til å være over 18 år, faktisk får alderen satt til over 18 år. Her vurderes en rekke forhold før beslutningen tas.

Jeg er glad for at det nå arbeides med å forbedre metodene. Vi driver ikke med alderstester for å være strenge, vi gjør det av hensyn til barn som faktisk reelt trenger beskyttelse.

Lundemo bruker en absurd sammenligning: «tenk deg at dattera di måtte gjennom en alderstest før hun fikk kjøre opp». Forskjellen er at det sannsynligvis eksisterer både fødselsattest og offentlige dokumenter for datteren det er snakk om. I tillegg er konsekvensene dersom man skulle stole hundre prosent på asylsøkernes oppgitte alder potensielt store.

Grunnen til at Norge innførte alderstester på begynnelsen av 2000-tallet var at ansatte på asylmottak og personer som jobbet med integrering så personer i midten og slutten av 20-årene bo på mottak sammen med barn under femten år.

Dette kunne føre til tøffe konsekvenser for barna på mottakene. De fleste forstår at barn under 15 år ikke bør dele rom med menn i slutten av 20-årene.

Det kom over 5.500 enslige mindreårige asylsøkere til Norge i 2015. Etter innstramninger og tydelige signaler kom det bare rett over 300 i 2016. Det viser at politikken virker.

Uten alderstesten faller et viktig element i vurderingen bort. Det vil bety at alle personer som kommer til Norge og oppgir at de er under 18 år, vil man måtte gi opphold til. For vi sender ikke barn tilbake uten at de har forsvarlig omsorg i hjemlandet.

Konsekvensene av denne løsslupne og naive politikken fikk Sverige erfare. Det er derfor de startet arbeidet i fjor med å innføre alderstester. Det fikk store konsekvenser at altfor mange oppga å være barn, når de i realiteten var langt over myndighetsalder.

Det er enkelt å skrive harmdirrende innlegg i avisen. Det er ikke like enkelt å føre en asylpolitikk som både er rettferdig, streng og tar ansvar for landet vårt. Men det gjør vi, ikke fordi vi synes det er morsomt, men fordi det er nødvendig.