Vi er beskyttet

Vi kaller dem beskyttet, de som er vaksinert.

Men vi har alle vært beskyttet mot smitte og sykdom gjennom hele pandemien – lenge før vaksinene kom.

Vi har vært beskyttet av hverandre.

 

Det er halvannet år siden vi måtte stenge ned samfunnet vårt.

Vi lukket dører og vinduer.

Vi sluttet å møtes. 

Vi hastet forbi hverandre i tomme gater der barna hadde tegnet regnbuer og skrevet at alt skulle bli bra. 

De fikk heldigvis rett. 

Nå åpner vi samfunnet vårt opp igjen.

Vi lukker opp dører og vinduer.

Vi har begynt å møtes igjen.

Landet vårt har kommet seg gjennom pandemien med mindre sår og færre skrammer enn mange andre land.

Fordi innbyggerne beskyttet hverandre og hindret at smitten og sykdommen spredte seg. 

Men det har vært tungt underveis.

Når vi mennesker sitter alene bak stengte dører, kan frykt og fordommer få større plass i livene våre.

Når vi slutter å møte hverandre, er det lettere å peke på hverandre.  

Gi hverandre skylden for smitte og sykdom.

Det er de fremmedes feil, hvisker frykten og fordommene.

De som kommer fra det andre landet.

De som kommer fra den andre byen.

De som tror på en annen Gud, de som har en annen hudfarge, de som lever på en annen måte. 

 

Vi forsto at det ikke var sant. 

Da noen vi brydde oss om ble smittet. Da vi selv ble smittet.

Vi forsto at de som kommer fra det andre landet og den andre byen er akkurat som oss.

Vi forsto at det ikke handlet om de andre – men oss alle. 

*****

 

Kjære brødre. Kjære søstre. Kjære barn av regnbuen.

Vi har opplevd mørke vintre før.

Vi har hørt frykten og fordommene tiske og hviske tidligere. 

Men mye har skjedd.

Det lille landet vårt har blitt mer mangfoldig enn mange andre land.

Vi har mange seire å feire.

Men vi har kamper igjen å kjempe. 

I land ikke langt fra vårt forsøker mektige menn å gjøre seg enda mektigere gjennom å skape frykt og fordommer.

Ved å gjøre de som er annerledes til en trussel. 

De som kommer fra det andre landet.

De som kommer fra den andre byen.

De som tror på en annen Gud, de som har en annen hudfarge, de som lever på en annen måte.

De som elsker noen av samme kjønn.

Det finnes frykt og fordommer her i landet også.

Mange som lever med hiv, skjuler det fortsatt for omverdenen.

Gutter som elsker gutter og jenter som elsker jenter trekker fortsatt pusten dypt og skjelvende før de kysser hverandre på gaten.

De siste ukene har regnbueflagg blitt ødelagt, brent og klippet i stykker mange steder i landet.

På Bøler skole i Oslo ble regnbueflagget stjålet igjen og igjen.

Da malte elevene et stort flagg på veien foran skolen.

Det kan ikke ødelegges, brennes eller klippes i stykker.

På Storetveit skole i Bergen ble regnbueflagget brent.

Da svarte elevene ved å dekorere skolen i regnbuefarger.

I Drammen ble et regnbueflagg revet ned.

Det førte til at en hel bydel ble pyntet med hundrevis av flagg.

Mangfoldet har mange beskyttere i Norge. 

 

Frykt og fordommer smitter mellom mennesker – nesten som virus.

Men vi stopper ikke frykt og fordommer ved å holde avstand og holde oss innendørs.

Vi stopper dem ved å åpne dører og vinduer.

Vi stopper dem ved å møte hverandre.

Så la oss leke med dem fra det andre landet.

La oss le med dem fra den andre byen.

La oss danse med dem som tror på en annen Gud, har en annen hudfarge og lever på en annen måte. 

La oss feire mangfoldet og feire Pride.

 

Vi kaller dem beskyttet, de som har blitt vaksinert.

Men vi er beskyttet alle sammen.

Mot smitte og sykdommer.

Mot frykt og fordommer.

Vi er beskyttet av hverandre.

 

Happy Pride!