Vi øker tempoet i digitaliseringen

Denne regjeringen ønsker å sette enda mer trykk på digitalisering i forvaltningen. Vi ønsker å øke tempoet og vi ser at digitaliseringspolitikken har vært lite forpliktende. Det er behov for en konkretisering av tiltakene og økt ambisjonsnivå, skriver statssekretær Paul Chaffey i Computerworld 29. november 2013.

Høyre/Frp-regjeringen har meislet ut åtte hovedprosjekter for å gjøre Norge bedre rustet til å møte fremtidens utfordringer. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for to av dem: en enklere hverdag og levende lokaldemokrati.

Begge prosjektene er viktige. De er tett koblet sammen. Og begge handler i stor grad om digitalisering.

  • I arbeidet med å forenkle hverdagen for folk flest, spiller IKT en helt sentral rolle. Det handler om å gi innbyggerne et bedre møte med forvaltningen.
  • I arbeidet med å skape et levende lokaldemokrati handler det om kommunereform, men det er også viktig å se behovene til innbyggerne og stat og kommune i sammenheng. Vi vil skape en mer samordnet offentlig sektor når det gjelder digitalisering – noe KS har etterlyst lenge.

For å få til bedre samordning og mer kraft i gjennomføringen har vi slått sammen Kommunal- og regionaldepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet og planavdelingen i Miljøverndepartementet.

I det nye Kommunal- og moderniseringsdepartementet får vi se viktige politikkområder som plan og bygg i sammenheng. Og vi får ikke minst mulighet til å se IKT og modernisering i stat og kommune i sammenheng.

Etter en drøy måned som statssekretær er arbeidet med å forenkle, fornye og forbedre offentlig sektor godt i gang.

Vi har ikke alle svarene nå, men vi vet noe om hvor skoen trykker. Og vi har allerede vist at denne regjeringen ønsker å sette enda mer trykk på digitalisering i forvaltningen.

Det ble tydelig da regjeringen la frem tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet.

Her ga vi klarsignal til ”gryteklare” prosjekter som den forrige regjeringen ikke har prioritert.

Vi jaktet på prosesser som i dag krever mye papirarbeid. Det fant vi blant annet i Kartverket og Husbanken.

Vi bevilger derfor 24 millioner kroner til Kartverket for å digitalisere tinglysningsprosessen. Hver virkedag blir det kjørt lastebiler med tinglysningspapirer til Hønefoss og avdelingskontoret i Ullensvang – i snitt 5000 dokumenter daglig. Ved å gjøre e-tinglysning til en del av prosessen hos eiendomsmeglere, banker og advokater ved boligkjøp, vil hele kjøpsprosessen bli enklere og mer effektiv.

Det samme ser vi i Husbanken. Søknader om bostøtte og startlån i Husbanken medfører 5,6 tonn papir hvert år, og kommuneansatte bruker 50.000 timer i året bare på å punche data.

Husbanken får nå 16 millioner kroner ekstra for å ferdigstille prosjektet som gjør det mulig å søke om startlån og bostøtte via nettet. Husbanken er i gang allerede, men nå blir det et helt annet tempo i digitaliseringen.

I tillegg til at det blir enklere for brukerne, er digitalisering av bostøtte og startlån anslått å gi kommunene en årlig gevinst på 60 millioner kroner og 2,4 millioner kroner for Husbanken.

Den ekstra digitaliseringspakken i tilleggsproposisjonen er på 85 millioner kroner. Med dette viser regjeringen at vi foretar et taktskifte for modernisering av offentlig sektor.

Norsk forvaltning fungerer bra på mange områder. Og det er ikke nytt at en regjering er opptatt av IKT i offentlig sektor.

Vi vil bygge videre på det arbeidet som ble gjort av den forrige regjeringen. De viktigste valgene ligger fortsatt fast: digital kommunikasjon som hovedregel og innføring av sikker, digital postkasse.

Men vi ønsker å øke tempoet. Vi ser også at digitaliseringspolitikken har vært lite forpliktende. Det er behov for en konkretisering av tiltakene og økt ambisjonsnivå.

Regjeringen vil derfor se på mer forpliktende tiltak innen digitalisering enn den forrige regjeringen la opp til.

For å få fortgang i digitaliseringen er det naturlig å se på hva man har gjort i andre land. Hvilke virkemidler vi skal gå inn for, er det for tidlig å konkludere på nå.

Men allerede nå kan vi slå fast at det er avgjørende med rett kompetanse, god ledelse, at man ser ting i sammenheng – og at forvaltningen tar i bruk felleskomponenter.

IKT må bli en del av strategien til offentlige virksomheter – noe som krever både lederoppmerksomhet og lederkompetanse.

I min forrige jobb pleide jeg å si at uansett hva spørsmålet er så er svaret i 90 prosent av tilfellene kompetanse og kunnskap. Det gjelder fortsatt.