Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Regjeringens distriktsmelding:

Vi skal leve av ressursene våre, ikke statlige arbeidsplasser

Distriktsdebatten i valgkampen ble en ensidig diskusjon om reversering av regjeringens reformer, i stedet for en debatt om hvordan vi kan skape vekst og legge til rette for at folk kan bo og leve i hele landet.

Folk bor rundt omkring i distrikts-Norge fordi det er der naturressursene våre er, det vi faktisk trenger for å skape noe å leve av.

Til tider virker det som opposisjonen tror at alle egentlig vil bo i byene, og at det viktigste vi som politikere kan gjøre er å hindre at det skjer. Det er ikke sant.

Staten skal ikke bestemme hvor vi skal bo, og det er ikke offentlige jobber vi skal leve av. Det vi derimot kan gjøre er å sørge for at naturressursene brukes til å skape bosetting og jobb i hele landet. Derfor har vi satset på næringslivet, og det ser vi resultater av.

For det går godt i landet vårt. Fiskeri, havbruk og bygg og anlegg ansetter stadig flere og bidrar til økonomisk vekst. Sjømatnæringen har økt eksportverdien sin med nærmere 50 prosent i løpet av fem år. Arbeidsledigheten i distriktene er lavere enn i byene. Vi har innovative bedrifter i hele landet. 

Utfordringene i distriktene har endret seg med årene. Teknologi og digitalisering gjør reiseavstandene mindre viktige, fordi du nå kan få flere nettbaserte tjenester rett hjem i stuen din. Vi ser at industribedrifter som Hunton flytter produksjonen hjem til Gjøvik fra Polen – fordi det er lønnsomt. Bedriften Novelda i Kviteseid er verdensledende på radarteknologi.

I dag lanserer regjeringen en ny stortingsmelding om distriktspolitikk. Noen vil sikkert etterlyse et linjeskifte, en kursendring med andre virkemidler. Men når konklusjonene i analysene er at mange av dagens virkemidler fungerer godt, må vi ikke endre politikk bare for endringens skyld.

Regjeringen prioriterer rekordstore investeringer i samferdsel for å få varer til markedet raskere og billigere. Vi prioriterer lavere arbeidsgiveravgift som gjør det rimeligere å satse i distriktene. 25 milliarder i lavere skatter og avgifter legger til rette for lønnsomme bedrifter. Massiv utrulling av bredbånd sørger for at så å si hele Norge har grunnleggende bredbåndstjenester.

Regjeringen prioriterer forskning og innovasjon slik at bedrifter som Tag Sensors i Rana kan utvikle sensorer for å overvåke temperaturen til mat og medisiner. Lønnsomme framtidsbedrifter som dette betyr arbeidsplasser, inntekter og et grunnlag for lokale underleverandører.

Statlige arbeidsplasser er en del av bildet, men kommer i tillegg. Siden 2013 har regjeringen vedtatt å flytte eller etablere over 1 200 statlige arbeidsplasser utenfor Oslo-området. Det er en dobling fra hva forrige regjering gjorde på åtte år.

Når det går godt i norsk økonomi, ledigheten er rekordlav i store deler av landet, og det skapes nye jobber i både bygd og by, er det ingen grunn til å snu. Men selv om pilene peker i riktig retning nå, må vi sørge for at utviklingen ikke stanser. Og selv om mye går bra, er langt fra alt perfekt.

Vi må fortsatt sørge for å bygge ut veier slik at varene kommer seg frem. Vi skal kjempe imot proteksjonismen og kjempe for EØS-avtalen for å beholde eksportrettede hjørnesteinsbedrifter over hele landet. 

Vi skal gjennom et grønt skifte. Vi har internasjonal uro. Og ikke minst opplever mange distriktskommuner at befolkningen eldes raskt – uten at antallet yngre øker tilsvarende. I NHOs Kompetansebarometer for 2018 svarte 6 av 10 bedrifter at de har et udekket behov for kompetanse. Mangel på kompetent arbeidskraft er en av de største bremsene for utviklingen.

Derfor overfører regjeringen mer av ansvaret for kompetanse til de nye og større fylkeskommunene. Det er lokalt man best vet hvor skoen trykker. Vi flytter studieplasser nærmere der folk bor. Vi jobber med en endring av kompetansepolitikken for å sørge for at flere står lenger i jobb. Og vi inviterer til et pilotprosjekt som skal sørge for at lokalsamfunn i distriktene får den kompetansen de trenger.

Så lenge de minste kommunene i Norge står overfor problemene de gjør, f.eks. med små og sårbare fagmiljøer som gjør at ansatte ikke kan være syke, så vil jeg også kjempe for sterkere kommuner med gode og trygge fagmiljøer. Det er avgjørende for å sikre en god utvikling. Det gir gode tjenester og god planlegging av samfunnsutviklingen lokalt. Vi vil derfor legge til rette for at nye, frivillige kommunesammenslåinger kan komme i gang.

Distriktspolitikken handler om så mye mer enn hvordan staten organiserer seg. Ja, vi skal ha gode, statlige arbeidsplasser spredt over hele landet. Men det bedriftene i Norge etterspør er mer kompetanse. Det vil vi gi dem. Utfordringen i norske distriktskommuner handler om å skape fortsatt vekst i næringslivet.

Det har vi løsninger for. Det har ikke reverseringspartiene på venstresiden.

Til toppen