Vi skal ta kjeltringene

Kronikk i Adresseavisen 23. oktober 2014

Nå er det av med silkehanskene: Regjeringen styrker innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Vi skal ta de som bryter reglene og samtidig gjøre det enklere for de som driver seriøst, skriver arbeids- og sosialminister Robert Eriksson i Adresseavisen.

”Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.” Thorbjørn Egners kardemommelov er ikke bare god livsfilosofi; den er også et bra utgangspunkt for et trygt og velfungerende arbeidsliv. Jeg er opptatt av at vi skal ha et arbeidsliv der vi heier frem de seriøse aktørene og gjør det lønnsomt å følge regelboka. Virksomheter som driver systematisk i strid med lover og regler forpester hele arbeidslivet. Konsekvensene er alvorlige - både for de enkelte arbeidstakere og for bransjene som rammes.

Regjeringen svarer på denne utfordringen blant annet ved å styrke innsatsen med 25 millioner kroner i statsbudsjettet for 2015. Samtidig styrkes Arbeidstilsynet med 19,5 millioner kroner til utvikling og modernisering av IKT. De 25 millionene skal benyttes til felles tiltak mellom Arbeidstilsynet, Politiet og Skatteetaten. For nøkkelen til å lykkes med å bekjempe arbeidslivskriminalitet er etter mitt syn et mye tettere samarbeid på tvers av etatene. Det er en oppfatning som også går igjen i tilbakemeldingene fra de offentlige etatene og partene i arbeidslivet. Politiet, påtalemakten, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og partene i arbeidslivet har alle de siste årene pekt på arbeidslivskriminalitet som et økende problem.

Siden det er bred enighet om at kriminelle aktører utgjør en økende trussel i deler av norsk arbeidsliv, er det også lettere å mobilisere for å ta verstingene. Målet er å utvikle en felles operativ innsats på områder der risikoen for arbeidslivskriminalitet er størst. Samarbeid og felles tilsyn vil gjøre det enklere å avdekke ulovlige forhold, og tanken er at etatene i større grad skal operere i innsatsgrupper som raskt kan rykke ut på tips. 

Mer samordnet innsats

Behovet for en sterkere og mer samordnet innsats mellom politiet og de ulike kontroll- og tilsynsetatene blir større og større. Når kriminelle aktører stadig finner nye måter å svindle på, må vi som ønsker et trygt og ryddig arbeidsliv ligge i forkant. Arbeidslivskriminalitet handler om sammensatte saker der det ofte avdekkes brudd på ulike typer regelverk. Det krever tett samarbeid i oppfølgingen mellom politiet og etater som Arbeidstilsynet, NAV, Skatteetaten og Utlendingsdirektoratet. På den måten kan vi ta de som driver med trygdemisbruk, hvitvasking, fiktive id-kort og arbeidskontrakter, menneskehandel, bedrageri, skatteunndragelse og tvangsarbeid.

Tidligere i år var jeg i Bergen for å lære om et pilotprosjekt som er satt i gang mellom Arbeidstilsynet, Skatteetaten og Kemneren. Å få være med på et uanmeldt tilsyn med disse etatene var utrolig interessant. I Bergen samarbeider de om tilsyn på et operativt plan – med stor suksess. De ansatte sitter nå fysisk sammen og planlegger tilsyn, de gjennomfører tilsyn sammen og følger opp i fellesskap etterpå. Etatene jobber også for å få på plass muligheter for felles sanksjonering.

Etatssamarbeid gir høyere måloppnåelse – både samlet og etatene hver for seg. Ved at tilsynene koordineres har man tre ganger flere fullmakter enn hva etatene har hver for seg, og dermed betydelig større sjanse til å ta kjeltringene på kort tid. 

Strengere straffer

Styrket kontroll og tilsyn, økt samarbeid mellom ulike offentlige kontrollorganer og samarbeid med partene i arbeidslivet om målrettet innsats i utsatte bransjer, er viktige tiltak for å hindre at kriminalitet brer om seg i arbeidslivet. Men vi stopper ikke der. Det må få større konsekvenser dersom man bryter loven. Derfor går vi inn for å skjerpe straffebestemmelsene for alvorlige brudd på arbeidsmiljø- og allmenngjøringsloven. Forslaget som er sendt på høring innebærer bøter eller fengselstraff i inntil ett år for brudd på arbeidsmiljøloven. I dag er straffenivået maksimalt tre måneder fengsel. For svært alvorlig arbeidslivskriminalitet økes strafferammene til tre år. Brudd på allmenngjøringsloven medfører med vårt forslag fengselstraff i inntil ett år, og to år ved grove overtredelser. I dag er det kun bøter. Regjeringen vil også innføre straffeansvar for medvirkning til brudd på allmenngjøringsloven.

Samarbeidet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet er av stor betydning for å lykkes. Treparts bransjeprogram er startet opp innenfor renhold, og kommer nå også i gang i transport- og utelivsbransjen. Arbeidstilsynet har fått en tydeligere rolle i å lede dette arbeidet fra myndighetenes side, i samarbeid med partene i de aktuelle bransjene.

Det skal lønne seg å være seriøs, og tiltak skal bidra til å gjøre det enklere for virksomhetene å overholde lover og regler. Useriøse skal lukes ut, men det må ikke føre til at alle som driver seriøst pålegges urimelige byrder. Derfor lager regjeringen en samlet strategi for arbeidet mot arbeidslivskriminalitet, som vil bli drøftet med partene i arbeidslivet.

Regjeringens budsjettforslag og arbeidet med den nye strategien viser at vi tar kriminalitetsproblematikken på alvor. Selv om vi ikke er i mål, er dette et stort og viktig steg i riktig retning.