Vi trenger idretten med på å beholde kontrollen over koronaviruset

Som folkehelseminister og kulturminister vet vi hvor stor betydning idretten har for folkehelsen og aktiviteten i befolkningen vår. Vi skulle ønske at alle kunne drive på med idrett som før, men problemet er at vi står midt i håndteringen av en pandemi. Koronaviruset har ikke blitt mindre smittsomt eller dødelig, og vi har fortsatt ikke en vaksine eller god behandling. Det gjør at vi er sårbare.

I gjenåpningen av samfunnet har regjeringen prioritert barn og unge og arbeidsplasser. Hensynet til barn og unge ble sterkt vektlagt da regjeringen i midten av juni gikk inn for en ytterligere åpning av barne- og ungdomsidretten fra 1. august, ved å gi unntak fra en-meterregelen ved gjennomføring av konkurranser innen hver enkelt idrettskrets. Fagmyndighetene ville vente til 1. september med å gjøre nye vurderinger for hele breddeidretten.

Unntaket fra en-meterregelen for barn og unge er gjort for at de skal kunne gå i barnehagen og på skolen, og for at de skal kunne få drive på med idrett og være i aktivitet. Vi vet at barn og unge blir mindre syke av koronaviruset. Vi vet også at idretten er en viktig sosial arena for barn og unge.

Men vi kan ikke gi unntak for en-meterregelen for voksne i breddeidretten nå. Da vil i realiteten ikke en-meterregelen gjelde lenger. Ja, vi er også bekymret for at voksne bryter en-meterregelen når de er ute på byen for å ta seg noen pils en fredagskveld, men de har ikke fått unntak fra en-meterregelen. Det har heller ikke serveringsstedene fått. Tvert imot. Det er ingen næring som risikerer mer ved å bryte en-meterregelen enn nettopp serveringsstedene. De kan miste skjenkebevillingen som er selve livsgrunnlaget.

Det som gjør at vi kan fortsette en gradvis og kontrollert gjenåpning av samfunnet, er at vi klarer å holde minst en meter avstand til hverandre, at vi vasker hendene og at vi blir hjemme når vi er syke. Det gjør at vi enkelt og raskt kan teste, spore og isolere smittede, slik at vi unngår smittespredning. På denne måten kan store deler av samfunnet vårt åpnes opp og fungere som før.

Vi forstår at situasjonen er alvorlig for idretten. Men situasjonen er alvorlig for oss alle. Det har kostet mye å få kontroll. Det koster litt mindre å beholde kontroll. Men det koster noe. Men mister vi kontrollen igjen, vil det koste mer.