Vi vil ha de beste lærerne

Av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Vi vil jobbe for at norske elever skal forbedre sine grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og matematikk. Da må de ha lærere med solid faglig kompetanse.

Vi vil jobbe for at norske elever skal forbedre sine grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og matematikk. Da må de ha lærere med solid faglig kompetanse. 

Innlegg i Klassekampen 26.10.13 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Regjeringen vil løfte kvaliteten på lærerutdanningen og utvide tilbudet om etter- og videreutdanning. Vi vil at de beste studentene skal søke seg til læreryrket – og at dyktige lærere skal fortsette å undervise. For å få til dette må vi heve kvaliteten og statusen til lærerutdanningen. 

I Klassekampen 23. oktober kritiserer professor Karl Øyvind Jordell ved Universitetet i Oslo Høyre/Frp-regjeringens ambisjon om å stille krav om karakteren 4 eller mer i fagene norsk, matte og engelsk for de som søker seg til lærerutdanningen. Han mener dette ikke lar seg gjøre uten at man skaper lærermangel – noe som hadde vært riktig dersom tiltaket skulle bli innført dette over natten. Det er selvsagt ikke tilfellet, og selv om Jordell har rett i at det er et ambisiøst mål er det heller ikke umulig å nå. 

Å heve snittet for å komme inn på lærerutdanningen har vært gjort før uten at dette førte til dramatiske konsekvenser. Da Kristin Clemet i 2005 skjerpet kravene til karakteren 3 i norsk og matematikk og satte en nedre grense på 35 skolepoeng kom det liknende advarsler som det Jordell målbærer, men resultatet er at det i dag er omtrent like mange kvalifiserte søkere til grunnskolelærerutdanningene som det var før 2005. Dette kan ha flere årsaker. Skjerpede krav kan føre til at flere faglig sterke elever blir motivert til å ta lærerutdanning, og at elever som fortsatt er i videregående opplæring stimuleres til å jobbe mer for å klare de høyere opptakskravene. 

Det er viktig å understreke at skjerpede karakterkrav bare er ett av flere tiltak for at læreryrket skal tiltrekke seg de flinkeste studentene, og slike krav vil være kulminasjonen av, heller enn starten på, en prosess. Flere karriereveier i skolen – som vil gjøre det mulig å stige i gradene uten at man må forlate klasserommet – er et annet viktig tiltak regjeringen vil gjennomføre, og på sikt skal etter- og videreutdanning bli både en rettighet og en plikt for lærerne. Jordell har rett i at man skal tenke seg godt om før vi innfører nye karakterkrav, og jeg tar advarslene hans på alvor. Men regjeringen har høye ambisjoner for norsk skole. Læreren er den viktigste enkeltfaktoren i klasserommet, og nøkkelen til å løfte kunnskapen blant elevene er derfor å satse på lærernes kompetanse.