Vi vil utvikle tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Kjære alle sammen!

Tusen takk for denne anledningen til å si noe til så mange nøkkelpersoner innenfor TSB.

Jeg vil først si litt om hvordan regjeringen ønsker å utvikle TSB som del av vår felles helsetjeneste, og så vil jeg gjerne svare på spørsmål fra salen.

Jeg vil gjerne starte med å gi dere honnør for hvordan dere løfter TSB. Deres faglige engasjement er en nøkkel for at rusbehandling kan utvikle seg fremover. Et godt eksempel er TSB-skolen hvor den nasjonale kompetansetjenesten har bygget en struktur for kunnskapsdeling og systematisk kompetanseutvikling. Det er jeg sikker på at vil komme pasientene til gode.

Rusfeltet er høyt prioritert av regjeringen. Vi har store planer for hvordan behandlingstilbudet skal utvikle seg fremover, og dette vil vi legge frem gjennom stortingsmeldingen om forebyggings- og behandlingsreformen.

Vi har allerede rukket å gjøre noen grep som jeg håper vil prege utviklingen av TSB fremover. I oppdragsdokumentet for 2022 har vi gitt en klar føring om at basistjenester i TSB skal være tilgjengelige i alle regionale helseforetak.

Kartet som Nasjonal kompetansetjeneste TSB har utviklet, viser uønsket variasjon i tjenestetilbudet. For en regjering som har tilgjengelige helsetjenester i hele landet som mål, er dette ikke godt nok. Derfor var det viktig at vi tidlig ga klar beskjed til de regionale helseforetakene om at basistjenester må på plass i alle helseforetak.

Et hovedprosjekt for oss er å integrere TSB fullt og helt i vår felles helsetjeneste. TSB skal ikke være noe helseforetakene driver med i tillegg til alt det andre. TSB skal være en fullverdig og integrert spesialitet i spesialisthelsetjenesten.

Dette vil være en rød tråd og overordnet politikk for TSB-området, som dere forhåpentligvis vil gjenkjenne i stort og smått fremover.

Jeg vet at det er forbedringsmuligheter på flere områder. Ett av disse er hvordan vi møter barn og unge med rusproblemer. Jeg har derfor bedt Helsedirektoratet om å komme med anbefalinger til hvordan vi fremover bør tilby spesialisert behandling for barn og unge med rusproblemer.

Et annet område der jeg håper å se en utvikling, er forholdet til pårørende og familien til den som er syk, spesielt når det gjelder barn som pårørende. Pårørende er en ressurs som må tas vare på. Vi må forebygge at belastninger fører til sykdom hos pårørende.

Vi har generelt mye å gå på når det gjelder hvordan vi samarbeider med, og ivaretar pårørende. Dette gjelder også innenfor TSB.

De nye retningslinjene for LAR ble lagt frem i år. Når det gjelder legemiddelassistert rehabilitering, håper vi at disse vil bidra til bedre praksis og mindre uønsket variasjon enn i dag. De nye retningslinjene tar også for seg lavterskel LAR, som helseforetakene har etterlyst.

Samtidig ser vi behovet for å utvikle ny kunnskap om medikamentell behandling utover opioider. Ikke minst mangler vi kunnskap om medikamentell behandling ved avhengighet til sentralstimulerende midler og benzodiazepiner.

Regjeringens forebyggings- og behandlingsreform

Stortingsmeldingen om en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet skal legges fram i 2023.

Dere har hørt det før: Personer som er rusavhengige skal møtes med helsehjelp, ikke straff. Så hvorfor stemte vi imot den forrige regjeringens forslag til rusreform?

Svaret på det er sammensatt. Primært handlet det om at vi fant forslaget mangelfullt og at Stortinget mente at det kunne finnes måter å unngå å straffe brukere med store rusutfordringer uten en generell avkriminalisering.

Et sentralt grep er vår oppmerksomhet og prioritering av forebygging og tidlig innsats som skiller seg tydelig fra forrige regjeringens reform, som i hovedsak bare forholdt seg til spørsmålet om avkriminalisering.

Vi skal avklare hvordan personer som er rusavhengige skal møtes med helsehjelp fremfor straff, men som kjent ønsker vi å opprettholde et generelt forbud mot narkotika. Vi kommer tilbake til dette i forbindelse med meldingsarbeidet. 

Vårt overordnede mål er å forbedre og styrke innsatsen på det forebyggende og helsefremmende området og utvikle og forbedre kvalitet på behandlings- og oppfølgingstjenestene.

Reformen skal også ta for seg hvordan man tetter hullene, skaper sammenheng i pasientforløpene, og utvikler tilbudet i kommunene.

I arbeidet med meldingen skal vi se på både finansiering, organisering, regelverk og oppgavefordeling mellom spesialisthelsetjeneste og kommune.

Vi må vurdere om tjenestene i dag er innrettet på en hensiktsmessig og kostnadseffektiv måte. Behandling i spesialisthelsetjenesten må ses opp mot behovet for utvikling av behandlings- og oppfølgingstilbud i kommunene.

Det er fremdeles behov for å jobbe bedre på tvers av tjenestenivåer til beste for pasienten og for å dele kompetanse og kunnskap. 

Særlig må vi se på overgangene. På hvordan spesialisthelsetjenesten og kommunene sammen tilrettelegger for tjenester og tilbud etter behandling - og i god tid før utskrivning fra TSB.

I arbeidet med meldingen har vi bedt RHF-ene om å gjøre en fornyet helhetlig analyse og framskriving av behov for tjenester, personell og kompetanse innen psykisk helsevern og TSB. Vi har også bedt dem om å foreslå konkrete tiltak for å styrke spesialisthelsetjenestens innsats innen disse to fagområdene.

I debatten om utforming av fremtidige tilbud innen TSB, er den offentlige diskusjonen som regel knyttet til lokalisering av tilbudene. Men poenget er jo selvsagt at brukerne og pasienter opplever at behandling og oppfølging er dekkende for de behovene de har – og bidrar til bedre mestring og livskvalitet. 

Avvikling av fritt behandlingsvalg

Som dere vet, hadde vi før sommerferien på høring et forslag om å avvikle ordningen med fritt behandlingsvalg som den forrige regjeringen innførte.

En evaluering som den forrige regjeringen selv bestilte, viste at ordningen verken har oppnådd formålet om å få ned ventetidene, eller gjort helsetjenesten mer effektiv.

Den har imidlertid trukket penger fra lokalsykehus – som i hovedsak har gått til private klinikker på Østlandet.

Og det burde jo være unødvendig å si, men behandlingstilbudene i spesialisthelsetjenesten bør selvsagt utvikles i tråd med befolkningens behov for tjenester, og ikke etter enkeltaktørers egne ønsker.

Ordningen med fritt behandlingsvalg har også sluppet inn enkelte useriøse aktører og gitt mer uforutsigbarhet for de gode aktørene.

Istedenfor denne markedsmodellen vil vi bruke ressursene til å styrke vår felles helsetjeneste. Samarbeid med private skal reguleres gjennom avtaler hvor behandlingskvalitet for pasientene vektlegges.

Før valget lovet vi et oppgjør med privatisering og markedstenkning i sykehusene. Da burde det ikke overraske noen at vi går inn for å fjerne en ordning som styrker private aktører, på bekostning av de offentlige sykehusene.

Vi vil ikke fjerne pasientens rett til å velge behandlingssted. Alle pasienter i spesialisthelsetjenesten skal fremdeles kunne velge mellom offentlige tilbud, og private tilbud som de regionale helseforetakene har anskaffet gjennom anbud.

Ruspasienter har ulike behov og forutsetninger. Behandlingstilbud som gis i vår felles helsetjeneste må ha et visst mangfold for å ivareta ulike pasienters individuelle behandlingsbehov.

Vi endrer navnet på pasientrettigheten fra «rett til fritt behandlingsvalg» som Solberg-regjeringen innførte i 2015, til «rett til valg av behandlingssted». Pasienten skal fortsatt ha rett til å velge hvor han eller hun skal få behandlingen. Begrepet «rett til valg av behandlingssted» gjør denne rettigheten tydelig på en god måte.

Avviklingen av ordningen skal ikke føre til et dårligere tilbud. Helseforetakene skal påse at pasienter som i dag mottar helsetjenester gjennom godkjenningsordningen, får videreført tilbudet de har behov for når ordningen avvikles. Dette kan blant annet gjøres gjennom avtaler mellom helseforetakene og aktuelle leverandører.

Vi vet også at det kan være enkelte virksomheter i ordningen som har tilbud som det er ønskelig å bevare når ordningen avvikles. Jeg har derfor bedt helseregionene å vurdere om det er virksomheter i godkjenningsordningen som i dag leverer tjenester som oppfyller et viktig nasjonalt eller regionalt behov, og å påse at slike tjenester også i fremtiden gjøres tilgjengelige.

Pasientforløp

Pakkeforløp psykisk helse og rus ble innført i helsetjenesten i 2019. Forløpene har bidratt til økt oppmerksomhet på forutsigbarhet og organisering i helsetjenesten. Det er bred enighet om at innholdet i, og intensjonen med pakkeforløpene er gode.

Men evalueringene har også vist at det er utfordringer knyttet til brukermedvirkning, sammenhengende og koordinerte tjenester og bedre ivaretakelse av somatisk helse og levevaner. Vi har derfor bedt Helsedirektoratet om å videreutvikle forløpene. Målet er å styrke samhandling, bedre kvalitet og brukerinnflytelse, tilpasse forløpene bedre til brukergruppenes behov og forenkle rapporteringen.

Det første som skjer at navnet endres fra pakkeforløp til nasjonale pasientforløp.

Parallelt med navneendringen starter Helsedirektoratet fase to av arbeidet. I den fasen skal vi videreutvikle innholdet i og innretningen til de nasjonale pasientforløpene. Dette arbeidet vil pågå det kommende året og er planlagt ferdig for publisering høsten 2023.

Mange ruspasienter har betydelige somatiske helseproblemer som ikke følges opp godt nok i helsetjenesten. Samtidig er det mange psykiske lidelser og problemer blant ruspasienter, og et underforbruk av tjenester innen psykisk helse.

Det må vi gjøre noe med! Det er et stort behov for tettere samarbeid mellom TSB, psykisk helsevern og somatiske avdelinger.

Kjære alle sammen, pandemien har vært og vil fortsatt være krevende for helsetjenesten en stund fremover. Det er mye som må tas igjen.

De regionale helseforetakene melder om økende kostnader og en krevende ressurssituasjon. Mange ansatte er slitne, sykefraværet høyt, og sykehusene melder om at det kan være utfordrende å få tak i tilstrekkelig og kompetent personell. Dette er utfordringer vi vil ta tak i.

Samtidig må vi fortsette å jobbe etter de lange linjene for å videreutvikle TSB. Jeg vil forsøke å gjøre mitt blant annet gjennom å ha vedvarende oppmerksomhet på utviklingen av TSB.

For oss innebærer det blant annet at TSB må bygges ut med basistjenester i alle sykehusområder i hele landet.

Vi må sørge for at pasienter over hele landet har likeverdig tilgang til den behandlingen de har behov for og krav på - i vår felles helsetjeneste!