Videre arbeid i produktivitetskommisjonen

Finansminister Siv Jensen støtter produktivitetskommisjonens forslag om å se nærmere på samspillet mellom forskning og næringsliv, på utstøting fra arbeidslivet og på produktivitet i offentlig sektor.

Nett-tv Nett-TV: Produktivitetskommisjonen 26.11.2015

Se sendingen her

Se sendingen her

Produktivitetskommisjonen er nå i gang med fase II av sitt arbeid, etter levering av NOU 2015:1 Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd. Finansminister Siv Jensen sendte 16. april 2015 et brev til kommisjonens medlemmer. I brevet gir finansministeren støtte til de tre hovedområdene kommisjonen har foreslått for fase II av sitt arbeid.

- Den første rapporten fra produktivitetskommisjonen er et viktig innspill til det videre arbeidet med å styrke vekstevnen og produktiviteten i norsk økonomi. Jeg har sendt rapporten på høring og vil legge til rette for en god prosess i Regjeringen slik at rapporten kan følges opp av alle departement på sine områder. Jeg har lest produktivitetskommisjonens forslag til videre arbeid med interesse, og gir min støtte til å forfølge de tre hovedområdene kommisjonen har pekt ut, sier finansminister Siv Jensen.

De tre hovedområdene produktivitetskommisjonen nå skal jobbe med er:

1) Teknologi, utvikling og innovasjon – en kunnskapsbasert økonomi

På lang sikt er produktivitetsutviklingen bestemt av den globale teknologifronten. Empirisk forskning tyder på at kunnskapskapital i form av utdanning og forskning har stor betydning både for et lands evne til å adoptere ny teknologi (absorpsjonskapasiteten) og for et lands innovasjonsevne. Ifølge OECD vil denne ”kunnskapsøkonomien” få økende betydning for produktivitetsveksten framover. I den videre utredning vil kommisjonen legge særlig vekt på sammenheng og samspill mellom det som skjer i utdannings- og forskningssystemet og i det private næringsliv.

2) Bedre bruk av arbeidskraftressursene

Måten en har organisert næringsliv og arbeidsliv på i Norge gir stor grad av fleksibilitet og omstillingsevne i arbeidslivet. Et prosjekt innrettet mot en mest mulig samfunnsøkonomisk effektiv og produktiv anvendelse av arbeidsressursene må i første rekke gi en analyse av viktige utviklingstrekk og årsaker til at grupper ikke kommer inn i eller faller ut av arbeidslivet. En må vurdere om det er kompetansetiltak og -strategier som kan bidra til å hindre utstøting og hjelpe grupper inn i arbeidslivet på en bedre måte. Samfunnsøkonomisk er de store gruppene som står utenfor arbeidsmarkedet blant de viktigste

utfordringene i Norge. I en situasjon der norsk økonomi står overfor omfattende omstillinger er det svært viktig at ikke store grupper arbeidstakere faller utenfor arbeidsmarkedet som en konsekvens av disse omstillingene.

3) Tiltak for økt produktivitet i offentlig sektor

Offentlig sektors omfattende rolle i den norske økonomien motiverer videre analyse av beslutningsstrukturer og organisering. Videre arbeid konsentreres om to hovedområder; Styring, mål og ledelse, herunder forholdet

mellom politikk og forvaltning, og bedre bruk av teknologi, herunder samspillet mellom offentlig og privat virksomhet. For å bedre den statlige styringen vil en måtte se på de politiske prosesser som leder til at statlige virksomheter i dag er undergitt mange og komplekse mål. Det er behov for arbeidsformer som bidrar til at de politiske myndigheter må velge ut de viktigste målene og gi virksomhetene og deres ledere mulighet for å konsentrere seg om disse.

____________

Tekstene under punkt 1, 2 og 3 er utdrag og sammendrag fra kapittel 1.5.1, 1.5.2 og 1.5.3 i produktivitetskommisjonens rapport NOU 2015:1 Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd.