Viktig skritt mot å likestille norsk forskningsdeltagelse

Europakommisjonen foreslår å likestille EUs medlemsland og assosierte land, inkludert Norge, når det samarbeides om europeisk forskningsinfrastruktur.

Forslaget fra Europakommisjonen innebærer at Norge og andre assosierte land vil kunne delta på linje med EUs medlemsland i det europeiske samarbeidet EU har tatt initiativ til når det gjelder etablering, oppdatering og drift av avansert og kostbar infrastruktur for forskning.

– Forskningsinfrastruktur handler om helt grunnleggende verktøy for forskning, og kan omfatte alt fra vitenskapelig utstyr og vitenskapelige databaser til storskala forskningsfasiliteter som CERN i Sveits. Europeisk og internasjonalt samarbeid om moderne, og ofte kostbare forskningsinfrastrukturer gir oss muligheter til å delta i forskning som vi ikke kan finansiere alene, forklarer forskningsråd Erik Yssen ved EU-delegasjonen.

Han presiserer at assosierte land er land som deltar i EUs rammeprogram for forskning, og som bidrar finansielt til programmet. Norge deltar gjennom EØS-avtalen i EUs 7. rammeprogram for forskning, som nå er inne i sin avsluttende fase.

Juridisk rammeverk for samarbeid
EU tok på begynnelsen av 2000-tallet initiativ til et tettere europeisk samarbeid om morgendagens forskningsinfrastrukturer. I 2006 ble et veikart for paneuropeiske forskningsinfrastrukturer lagt frem. Veikartet er utarbeidet av et rådgivende organ i EU (ESFRI), hvor Norge deltar. Det har siden blitt revidert og omfatter nå rundt femti prosjekter innenfor forskningsinfrastruktur. Norge har tatt en aktiv rolle i dette arbeidet.

For å gjøre det europeiske samarbeidet om forskningsinfrastruktur lettere, la Europakommisjonen i 2008 frem European Research Infrastructure Consortium (ERIC), et forslag til en ny forordning som skulle gjøre det enklere å etablere og drifte forskningsinfrastrukturer i et europeisk samarbeid gjennom å tilby et forenklet juridisk rammeverk for dette. Forordningen trådte i kraft i 2009.

Likestiller assosierte land
I nåværende form tilsier forordningen at et samarbeid om forskningsinfrastruktur må ha deltakelse fra minst tre EU-medlemsland, og at medlemsland til sammen skal ha majoriteten av stemmene i styrende organer. Norge har påpekt at dette gjør det vanskelig å delta helt og fullt i dette samarbeidet, herunder å være vertskap for slike forskningsinfrastrukturer.

Europakommisjonens endringsforslag innebærer at dette nå foreslås endret til at en forskningsinfrastruktur må ha ett medlemsland og minst to andre medlemsland eller assosierte land som medlemmer. I tillegg foreslås det at medlemsland eller assosierte land til sammen skal ha flertallet av stemmerettigheter i medlemsforsamlingen i en forskningsinfrastruktur.

– Dette er viktig fordi det likestiller medlemsland og assosierte land i dette samarbeidet, og også gjør det mulig for oss å være vertskap for forskningsinfrastrukturer som vil ha denne forordningen som juridisk grunnlag. Dette er noe vi har jobbet mye for fra norsk side, sier Yssen.

For at endringen i ERIC-forordningen skal tre i kraft må forslaget godkjennes av Rådet. Europaparlamentet skal høres i saken. Beslutningen vil trolig komme under det irske EU-formannskapet i første halvår 2013.

Norge som vertsland
Norge deltar i 24 av de foreslåtte prosjektene i det europeiske veikartet for forskningsinfrastruktur, og Norge har tilbudt seg å være vertsland for 3 av disse.

Ett av samarbeidene er et integrert, arktisk jordobservasjonssystem på Svalbard (SIOS), som har som mål å etablere en oppgradert og heldekkende polarforskningsplattform på Svalbard. Dette vil baseres på koordinering og videreutvikling av eksisterende og ny forskningsinfrastruktur på Svalbard, som omfatter forskningsstasjoner eid av ulike land. SIOS skal blant annet etablere et kunnskapssenter i Longyearbyen. Senteret skal bidra til bedre koordinerte forskningstjenester og gi økt tilgang på observasjoner, data, logistikk, undervisning, forskningslaboratorier og forskningsresultater. Det er 28 partnere fra Europa og Asia med i samarbeidet.

Trondheim samarbeider med Europa
Et annet initiativ Norge har foreslått, og også har tilbudt å være vertsland for, er et initiativ innenfor karbonfangst og -lagring (CCS), ved navn ECCSEL. NTNU og Sintef står bak dette prosjektet, og målet er å redusere utslippene av drivhusgassen C02. Europa er internasjonalt ledende innenfor forskning på CCS, og konsortiet omfatter 15 fremragende forskningsinstitusjoner fra hele Europa. Samarbeidet vil koordinere CCS-forskningen i Europa, og innebærer også et forpliktende samarbeid for å ruste opp eksisterende laboratorier og etablere nye forskningsfasiliteter.

Norge vil dessuten kunne bli vertskap for Rådet for europeiske samfunnsvitenskapelige dataarkiver (CESSDA), som skal videreutvikles til et integrert felleseuropeisk dataarkivsystem for samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning. 20 europeiske land deltar i samarbeidet, som vil bringe sammen samfunnsvitenskapelige databaser i hele Europa. CESSDA vil eventuelt bli lokalisert i Bergen.

Les mer om samarbeidet om fremtidens forskningsinfrastruktur i Europa her.