Viktige innstramninger videreføres

Stortinget har vedtatt at viktige innstramningstiltak som retur til trygge tredjeland og bruk av tvangsmidler skal videreføres i utlendingsloven.

– Selv om asyltilstrømningen til Norge er betraktelig lavere nå enn i 2015, er det viktig med en konsekvent og forutsigbar linje i innvandringspolitikken. Derfor er det nødvendig at Stortinget ser viktigheten av en streng kurs, og at vi har et regelverk som gjør oss beredt på en eventuell ny, krevende situasjon, sier innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (FrP).

For det første innebærer lovvedtakene at den utvidede adgangen til å nekte realitetsbehandling av en asylsøknad i Norge videreføres.

– Jeg mener det er viktig at personer uten reelt behov for beskyttelse i Norge, kan returneres til land der de tidligere har hatt opphold, sier Listhaug.

Stortingets lovvedtak innebærer også en videreføring av muligheten for bruk av tvangsmidler når utlendingens asylsøknad etter all sannsynlighet vil bli nektet realitetsbehandling. Utlendingsmyndighetene vil også kunne sette kortere utreisefrist enn vanlig, eller å unnlate å sette en frist, når søknaden er nektet realitetsbehandlet. Videre beholder politiet muligheten til å opprette og benytte særskilt tilrettelagte innkvarteringssteder i forbindelse med pågripelse og fengsling, dersom det er behov for dette.

– Disse reglene er viktige for å sikre både rask saksbehandling og retur i de aktuelle sakene, sier statsråden.

Det innføres også en ny lovbestemmelse, som vil gi Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) hjemmel til å kreve politiattest av personer som de ønsker å benytte som tolk. Disse endringene trer i kraft 1. januar 2018.

For drøyt to år siden ble det vedtatt midlertidige innstramninger i utlendingsloven, som opprinnelig bare skulle gjelde frem til 1. januar 2018. Stortinget har nå besluttet at de fleste av disse innstramningstiltakene videreføres.