EØS er vårt viktigste marked

Nei til EU forsøker i et innlegg 15. mai å redusere omfanget og betydningen av norsk eksport til EU.

I min redegjørelse til Stortinget 5. mai sa jeg at opp mot 80 prosent av norsk eksport og utenlandsinvesteringer går til EU. Utenom olje og gass, skip og oljeplattformer utførte vi i 2019 varer til EU til en verdi av 306 milliarder, eller 65 prosent av samlet fastlandseksport. Med olje og gass utgjorde vår eksport til EU 78,7 prosent av total norsk vareeksport i 2019, ifølge SSB. Opp mot 80 prosent er altså dekkende, og Nei til EU kan ikke velge å ta bort en stor del av vår eksport, fordi tallene uten olje og gass passer deres synspunkt bedre.

Disse tallene inkluderer Storbritannia, som fortsatt er del av det indre marked og EØS i overgangsperioden som etter planen utløper 31. desember 2020, selv om de formelt ikke lenger er EU-medlem. Det er riktig at EØS-området samlet sett vil bli mindre for norsk eksport når overgangsperioden er over. Uansett vil EØS-området fortsatt være vårt viktigste marked også etter at Storbritannia er helt ute. Vareimporten fra EU utgjorde i 2019 dessuten nesten 460 milliarder kroner, eller 61 prosent av vår import utenom skip og oljeplattformer.

I dette bildet hører det også med at det indre markedet og EØS omfatter handel med tjenester, en stadig viktigere del av en moderne økonomi som vår. Tjenestehandel er ikke dekket av den gamle handelsavtalen med EU, som hovedsakelig handlet om avvikling av toll på industrivarer. Gjennom etableringen av det indre marked fra midten av 1980-tallet fjernet man gradvis de ikke-tollmessige handelshindringene mellom EU-landene gjennom utvikling av et felles regelverk og felles standarder i EU for handel med varer og tjenester. Frykten for å bli utestengt fra dette nye indre markedet i Europa var derfor bakgrunnen for at Efta-statene ønsket å inngå EØS-avtalen.

EØS-avtalen dreier seg om mer enn handel med varer og tjenester. I tillegg til å gi oss tilgang på viktig arbeidskraft fra hele EØS-området, gir den nordmenn mulighet til å bo, arbeide og studere med rett til trygde- og helseytelser i 31 land i dag, og fortsatt i 30 land etter at Storbritannia har gått ut av EU. Det erstattes ikke så lett av en handelsavtale.