Vil bygge Matnasjonen Norge

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale inviterer til bredt samarbeid om å bygge Matnasjonen Norge. Matnæringen er en stor og viktig næring, som har betydning for sysselsetting og verdiskaping i hele landet. Mangfoldet i matmarkedet, både i form av produktutvikling og nye salgskanaler har blitt større de siste årene. Interessen for norsk mat som del av et spennende norsk reiseliv er økende og kan bety mye for videre vekst og verdiskaping med utgangspunkt i landbrukets og reindriftens ressurser. Frist for å komme med innspill er 15. desember.

En nasjonal historie om mat og drikke må omfatte produkter fra både land og sjø, og inkludere både volumproduksjon og lokalmat. Landbruks- og matdepartementet inviterer en rekke aktører til tre innspillsmøter, i tillegg kan alle sende inn sine innspill til departementet via e-post. 

Byggingen av Matnasjonen Norge er ett av målene i landbruks- og matpolitikken som følge av Stortingets behandling av Meld. St.11 (2016–2017). Regjeringen har fulgt opp dette i forslaget til statsbudsjett fra Landbruks- og matdepartementet: "Det er eit stort potensial for auka verdiskaping knytt til lokalmat. Det er eit stort engasjement både lokalt og regionalt for å utnytte dette potensialet enda betre. Fleire regionar har difor utforma eigne matmanifest og planar for oppfølging av desse. Regjeringa vil ta grep for å samle desse initiativa for å synleggjere mangfaldet og konkretisere kva matnasjonen Noreg er og kan bli. I dette arbeidet vil regjeringa trekkje veksel på innspel frå ei samla matnæring, inkludert mellom anna råvareprodusentar, industrien, lokalmataktørar, kokkar og reiselivet.

Kraftkar fra Tingvoll.
I VM i San Sebastian 2016 ble osten Kraftkar fra Tingvollost kåret til verdens beste ost. I 2018 vil Bergen være utstillingsvinduet for 3000 oster fra hele verden, og få 250 osteeksperter og internasjonale medier på besøk i november 2018. Foto: Landbruks- og matdepartementet

Opplevingar for ein kvar smak

I strategien for reiseliv basert på landbrukets og reindriftens ressurser som regjeringen la frem tidligere i år Opplevingar for ein kvar smak er utviklingen av Norge som en matnasjon ett av to delmål i strategien. Konkret sier strategien at: " Noreg skal vere ein internasjonalt anerkjend matnasjon med tydeleg lokal og regional identitet. […] Å kople mat og reiseliv har vore eit sentralt ledd i arbeidet med å styrke verdiskapinga. For at næringa framleis skal vekse og vere leverandør inn mot reiselivsnæringa, er det naudsynt med ei endå tydelegare spissing av lokal og regional identitet. Det er særskilt gjennom å samle ressursane ein i fellesskap klarar å etablere ei anerkjend merkevare.

Fenalår.
Fenalår fra Norge har Beskyttet betegnelse i Norge og i EU. PGI–merket viser at et produkt har beskyttet juridisk status a lá champagne fra Champagne. I tillegg garanterer det en særegen kvalitet knyttet til det gitte geografiske området. Foto: Matmerk

Må favne vidt

Dette gir et klart mandat for å se volumproduksjon og lokalmatnæringen i sammenheng. En nasjonal historie om mat og drikke må omfatte produkter fra både land og sjø, og inkludere både volumproduksjon og lokalmat. Matnasjonen Norge må sånn sett favne videre enn bare reiseliv, videre enn bare landbruk og reindrift, videre enn bare sjømat og skal bidra til stolthet, næringsutvikling og verdiskaping. For å få til dette er det viktig å engasjere bredt når vi skal utforme historien og innholdet i den. Forpliktende engasjement fra de involverte aktørene står sentralt i eksisterende regionale matmanifest. Det bringer aktørene i hele verdikjeden sammen om felles målsettinger med sikte på utvikling til beste for alle involverte. En viktig målsetting når vi skal utforme Matnasjonen Norge må derfor være å skape eierskap til innholdet og oppfølgingen av det. Det er tanken bak det settet av innspillsmøter departmentet inviterer til, hvor sentrale aktører møtes for å dra nytte av meningsbrytningene seg imellom. 

Sluttresultatet må inneholde moderne og tradisjonell mat med eksempelvis kvalitet og innovasjon som felles nøkkelementer. Tema som synliggjøres kan blant annet være:

  • Konkurransefortrinn for norsk mat (f.eks. lav antibiotikabruk, lite skadegjørere, mangfold og kvalitet m.m.)  
  • Norsk mat i det offentlige (f.eks. elementer som servering av norsk mat på offentlige arrangement, Gylne måltidsøyeblikk, barn og mat osv.)
  • Norsk mat i reiselivet (f.eks. utvikling av mat- og reiselivsregioner, mat som en del av opplevelsen, foodies osv.)
  • Norsk mat- og kultursamarbeid (for eksempel matkultur, mat på idretts- og kulturarrangementer osv.)

I uke 49 inviterer departementet til tre innspillsmøter med aktører fra matproduksjonskjeden, fra reiselivet og fra forbrukere/kokker/frivillige organisasjoner. 

Send inn innspill

Vi ønsker at flest mulig skal få anledning til å bidra inn i dette arbeidet og har etablert en e-postboks for innspill: matnasjonennorge@lmd.dep.no

Vi oppfordrer alle som har gode innspill til hva Matnasjonen Norge er, og kan bli, om å sende inn forslag. Vi har fått inn ca 20 ulike innspill så langt, e-posten vil være åpen for flere innspill ut uke 50.

For å strukturere diskusjonen på innspillsmøtene har alle deltakerne fått følgende tre spørsmål:

  1. Hvordan ønsker vi at Matnasjonen Norge skal se ut i 2030?
  2. Hvordan skal vi komme dit? Og hva kan du eller din organisasjon bidra med?
  3. Hvordan kan en nasjonal ramme for Matnasjonen Norge bidra til å nå felles mål? 

Vi oppfordrer dere som svarer til e-postboksen til å svare på disse spørsmålene også. 

Resultatet av innspillene blir samlet og redigert av Landbruks- og matdepartementet i et samarbeid med Innovasjon Norge. Det hele vil bli presentert på IGW 2018, hvor statsråd Dale vil legge det frem for Næringsdelegasjonen som skal møtes til dialogmøte i anledning åpningen av IGW. Delegasjonen vil dermed få en unik mulighet som de første til å forplikte seg til videre utvikling av Matnasjonen Norge.