Vil forplikte Norge til avtale om reduksjon av sterke klimagasser

I fjor høst ble 197 land enige om en avtale som skal redusere den globale bruken av de sterke HFK-klimagassene. Nå vil regjeringen at Norge – som et av de første land i verden – forplikter seg til å følge avtalen.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen deltok aktivt under forhandlingenes to siste dager i Kigali i Rwanda i fjor, sammen med regjeringsmedlemmer og forhandlere fra hele verden. Ikke minst USA og EU har vært pådrivere for en avtale. Foto: Kiara Worth/IISD (http://enb.iisd.org/ozone/resumed-oewg38-mop28/8oct.html)

Klimagassene hydrofluorkarboner (HFK) brukes i luftkjølingsanlegg, frysebokser i butikker og større kjøleanlegg over hele verden. Noen HFK-gasser er flere tusen ganger sterkere enn klimagassen CO2 og bidrar til å øke tempoet på den globale oppvarmingen.

Avtalen om reduksjon av disse gassene, Kigali-endringene, ble vedtatt på et møte under Montrealprotokollen i Rwandas hovedstad i oktober i fjor. Vedtaket forutsetter at det enkelte land ratifiserer Kigali-endringene. At et land ratifiserer avtalen, betyr at landet forplikter seg folkerettslig til å overholde den.

Kongen i statsråd har i dag oversendt Stortinget et forslag om å samtykke til ratifikasjon av Kigali-endringene i Montrealprotokollen.

Reduserer den globale oppvarmingen

– Avtalen fra Kigali om nedfasing av HFK er en viktig milepæl i det internasjonale klimasamarbeidet. Avtalen vil gi enorme utslippsreduksjoner. Nå kan Norge bli et av de første landene som ratifiserer Kigali-endringene, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen. 

I følge FNs miljøprogram vil Kigali-endringene bidra til at verden unngår opptil en halv grad oppvarming innen århundrets slutt. 

Finnes gode alternativer

– Det finnes allerede gode alternativer til disse sterke klimagassene. Norge er i front på utviklingen av kjølesystemer som bruker naturlige gasser som CO2 og ammoniakk. Disse er både effektive og skånsomme for klimaet, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Gjennom Kigali-endringene vil alle partene forplikte seg til gradvis å redusere forbruk og produksjon av HFK. Norges første skritt er å redusere forbruket, og dermed importen av HFK, med 10 prosent innen 2019, sammenliknet med et basisnivå. Deretter skal Norge gradvis redusere HFK-forbruket i flere skritt og ende med 85 prosent reduksjon innen 2036. 

 

Fakta om HFK-gasser

HFK står i dag for om lag én prosent av de global klimagassutslippene, men er den gruppen klimagasser som vokser raskest. Den voldsomme veksten er i stor i grad knyttet til velstandsutviklingen i de store utviklingslandene. Norge har siden 2003 hatt en høy og økende miljøavgift på HFK, som har gjort andre alternativer konkurransedyktige og dermed redusert forbruket. I budsjettet for 2017 økte regjeringen HFK-avgiften til det generelle avgiftsnivået i ikke-kvotepliktig sektor, regnet i kroner per tonn CO2-ekvivalenter.

Se her for mer fakta om Montrealprotokollen

Les mer her: