Vil forenkle og stramme inn regelverket for mattrygghet

I 2002 gjennomførte EU en total revisjon av hele mathelseregelverket, særlig på bakgrunn av alle matskandalene på 1990-tallet. Dette førte til en ny generell matlov for EU-området, som også ble tatt inn i norsk lovverk som en følge av EØS-avtalen. Til sammen utgjorde loven og tilhørende forordninger en stor regelverksfornyelse.

Ti år etter var det klart for en ny revisjon, og i mai i år la Europakommisjonen fram det nye lovforslaget. Mesteparten av det eksisterende regelverket er revidert, og det er i tillegg tatt inn noen nye elementer.

– Revisjonen kommer som en følge av at det gamle regelverket er utdatert. I det gamle regelverket har det vært en del selvmotsigende bestemmelser, og man ønsker nå å få på plass et enklere og mer enhetlig og systematisert regelverk. I tillegg ønsker man å stramme inn regelverket og skjerpe kontrollene i hele matkjeden, forteller matråd Steinar Svanemyr ved EU-delegasjonen.

Hygieneregelverket er også inne i en revisjonsprosess, men endringer her vil komme senere i en egen prosess.

Forenkling
Mens det gamle regelverket består av 70 direktiver, forordninger og beslutninger, legger det nye forslaget opp til å redusere dette til fem. Den nye lovpakken (den såkalte "5-pakken") består av en ny kontrollforordning, en ny dyrehelseforordning, en ny plantehelseforordning, en ny forordning om frø- og formeringsmateriale og en ny finansieringsforordning.

Gjennom EØS-avtalen vil også Norge påvirkes av de nye lovene, dersom de blir vedtatt. Det er imidlertid deler av lovpakken som ikke omfattes av EØS-avtalen og som derfor ikke vil gjelde for Norge, som finansieringsforordningen. EUs regelverk for plantehelse er heller ikke tatt inn i EØS-avtalen.

Loven vil uansett få direkte konsekvenser for Norge

– Det er en rekke punkter fra de gamle lovene som vil bli videreført, men i tillegg er det kommet nye ting til. Det er grunn til å tro at dette vil medføre en del nye kostnader, omlegging av en del avgifter og det vil kreve administrative omlegginger. Bønder og andre produsenter og aktører i matkjeden vil også merke endringene, sier Svanemyr.

Ny kontrollforordning
Svanemyr tror at forslaget om ny kontrollforordning vil bli den mest kontroversielle av forordningene i 5-pakken - og trolig den som også får størst betydning for Norge.

– Det foreslås blant annet obligatorisk innkreving av avgifter for å finansiere offentlig kontroll av matkjeden. Dette er gjort kanskje ikke minst i lys av den vanskelige finansielle situasjonen som har preget Europa de siste årene, og som har ført til at offentlige myndigheter har måttet redusere i de offentlige utgiftene til kontroll av matkjeden. Ved å innføre en obligatorisk avgift, som skal dekke kostnader ved kontroll, vil man kunne være mer sikker på at maten man importerer har gjennomgått tilfredsstillende kontroller. Dette gir en større sikkerhet for forbrukerne, forteller matråden.

Utvidet virkeområde
Den nye kontrollforordningen går lenger enn den som finnes i dag, og virkeområdet er utvidet til nye produkter som ikke var regulert før.

– Det er interessant å merke seg at det vil bli innført grensekontroll, bokstavelig talt på grensen til EU/EØS, av alle produkter som kommer fra tredjeland og som omfattes av kontrollforordningen. Fram til nå er det bare dyr/fisk og animalske produkter som har hatt en slik systematisk grensekontroll. Norge har også hatt slike grensekontrollstasjoner, men må nå, i likhet med andre EU/EØS-land, utstyre slike grensekontrollstasjoner også for andre produkter enn dyr og produkter fra dyr, sier Svanemyr.

Forordningen omfatter også plantehelse, men dette feltet er på nåværende tidspunkt ikke tatt inn i EØS-avtalen.

Hestekjøtt
Selv om regelverksrevisjonen har pågått lenge og derfor ikke er direkte relatert til hestekjøttsaken som har preget EU de siste månedene, tror Svanemyr saken har hatt en innvirkning.

– Det er grunn til å tro at kontrollforordningen har fått en del tilstramminger helt i sluttfasen på bakgrunn av erfaringene man gjorde seg i hestekjøttsaken. Det vil blant annet bli innført obligatorisk kontroll, både forhåndsvarslet og uanmeldt, og rapportering av eventuell svindel, forklarer Svanemyr.

EU vil også innføre obligatoriske straffetiltak for aktører som feilmerker og selger en annen type kjøtt enn det som er merket. Slike ting hadde ikke EU regler om før; da var det opp til nasjonalstatene å bestemme hvordan man skulle reagere i slike saker.

– Den nye kontrollforordningen setter også fokus på spørsmålet om det offentlige kontrollsystemet har vært godt nok til å avdekke uregelmessigheter som i hestekjøttsaken. Jeg tror ansvarsdelingen mellom det private og det offentlige kan bli et kjernepunkt i diskusjonene fremover; hvor mye offentlig kontroll skal man ha og hvor mye skal bedriftene selv ta ansvar for. Inntrykket blant mange, i Europaparlamentet, men også blant NGO’er, er at det offentlige de siste årene har overlatt for mye kontroll til matprodusentene, sier Svanemyr.

–Langvarig og tung prosess
Kommisjonens forslag er nå oversendt Rådet og Europaparlamentet. I Parlamentet venter man på utpeking av saksordfører(e), mens i rådsarbeidsgrupper er arbeidet allerede i gang. Kommisjonen sier selv at de forventer at pakken vil kunne tre i kraft i 2016. Svanemyr er imidlertid usikker på om denne datoen kan nås.

– Neste år skal det holdes valg i Parlamentet, og vi får en ny Kommisjon. Dette kan medføre forsinkelser, selv om Kommisjonen sier det er tatt høyde for disse tingene. Veldig mange punkter er kontroversielle, blant annet avgiftene. Det kommer til å bli en langvarig og tung diskusjon i mange fora, mener Svanemyr.

Han sier Norge vil følge utviklingen i forhandlingene så tett som mulig.

Norske innspill
– Norge og Mattilsynet har deltatt i Kommisjonens faste komité for matkjeden og dyrehelse, og arbeidsgrupper under denne, og har således kunnet følge utviklingen tett og bidratt med viktige innspill underveis. Når forslaget nå går over til Rådet og Europaparlamentet har vi ikke lenger noen formell rolle, men vi vil følge prosessen så tett vi kan og forsøke å spille inn synspunkter til både arbeidsgruppene i Rådet og til medlemmer i Parlamentet når muligheten for dette byr seg, understreker Svanemyr.

– Dette er såpass omfattende og viktig for Norge at det blir en utfordring å holde seg orientert - og ikke minst å drive påvirkningsarbeid dersom man ønsker det, sier han.

Norge har foreløpig ikke tatt stilling til de ulike momentene i lovforslaget.

Mer informasjon:
Les Kommisjonens pressemelding her.