Vil ha EU-basert kontroll med avfall fra elektriske og elektroniske produkter

Revidering av regelverk for avfall fra elektriske og elektroniske produkter (EE-avfall) var ett av temaene som ble diskutert i Europaparlamentets miljøkomité 6. og 7. april. Saksordfører i Europaparlamentet holder fast på EU-basert kontroll med EE-avfall. Oppvaskmaskiner, datamaskiner og støvsugere er eksempler på elektriske og elektroniske produkter. EU-delegasjonens miljøråder rapporterer.

Det pågår nå en rekke viktige lovgivningsprosesser i Europaparlamentet hvor Norge har kommet med innspill og er godt involvert.

6.-7. april diskuterte Europaparlamentets miljøkomité en rekke av disse sakene, herunder nytt regelverk for tømmerhandel, revidert regelverk for EE-avfall og farlige stoffer i EE-avfall (RoHS), karbonfangst- og lagring (CCS) og utfallet av de internasjonale forhandlingene om restriksjoner på handel med truede marine arter (CITES). Det var også en meningsutveksling med miljøkommissær Janez Potočnik.

Hovedpunkter fra diskusjonene i komiteen: 

  • Europaparlamentet splittet i synet på omfanget av ansvar for tømmerimport
  • Skuffelse i Europaparlamentet over EUs manglende gjennomslagskraft i de internasjonale forhandlingene om restriksjoner i handelen med truede marine arter (CITES)
  • Saksordfører i Europaparlamentet holder fast på EU-basert kontroll med avfall fra elektriske og elektroniske produkter (EE-avfall)
  • Splittelse i Europaparlamentet vedrørende utfasing av farlige stoffer i EE-avfall

Tømmerhandel

Rapportøren Caroline Lucas fra De grønne redegjorde for sitt rapportutkast i 2. lesning. Hun fastholder at det bør etableres et eksplisitt forbud mot omsetning av ulovlig hugget tømmer, og at det bør gjelde en aktsomhetsplikt også for forhandlere, ikke bare krav for førstegangs importører. Videre anførte hun at importforbudet skal gjelde både for tømmer hugget i strid med miljøregelverk og helse/sikkerhetsregelverk i opprinnelseslandet. Kontroll og sanksjoner står ellers sentralt. Lucas fikk bare begrenset støtte fra de konservative (EPP) og de liberale (ALDE), og må derfor se etter kompromisser for å få gjennom sin rapport. Det synes som om EPP og ALDE særlig er opptatte av å beskytte små og mellomstore virksomheter (SME) og at Lucas derfor må begrense ansvaret for forhandlere og mindre produsenter med miljøsertifiseringssystemer innad i EU (risikotilnærming) i tråd med Rådets konklusjoner i første lesning. Det synes videre som om et eksplisitt forbud vil få flertall slik det gjorde i 1.lesning. Kommisjonen gjorde det imidlertid klart at de ikke støtter et slikt eksplisitt forbud mot import av ulovlig hugget tømmer, og at håndhevelsesmuligheter og rettslig forutberegnelighet blir avgjørende for dem. De ønsker å begrense seg til krav om såkalt ”due diligence”. Rådet kan tenkes å støtte et eksplisitt forbud i sin 2. lesning, hvis de får gjennomslag på andre punkter. Utfallet i saken er derfor fremdeles høyst uklart. Avstemning i komiteen blir i mai og i plenum i juli.

Avfall fra elektriske og elektroniske produkter (EE-avfall)

Rapportøren Karl-Heinz Florenz fra den konservative partigruppen EPP gjennomgikk de innkomne merknadene fra andre partigrupper til sitt rapportutkast. Han fastholder at han vil ha et bredt virkeområde, høyt innsamlingsmål (65-85 prosent) og sentralisert EU-kontroll og rapportering. Videre var han opptatt av innskjerping av reglene for eksport. ALDE, sosialdemokratene (S&D) og De grønne støtter sentrale punkter slik at det går mot et flertall for hovedpunktene i rapporten, men det er fremdeles åpent hvordan returandelen skal beregnes og hvordan unntakene fra et bredt virkeområde skal utformes. Det synes å være flertall for Kommisjonens forslag om en mer sentralisert EU-kontroll og rapportering, noe Norge har vært skeptisk til. Kommisjonen støtter ikke et åpent virkeområde ut fra manglende konsekvensvurderinger.

RoHS – regelverk for farlige stoffer i EE-avfall

Rapportør Jill Evans (De grønne) kommenterte de 339 endringsforslag som har kommet. Hun konsentrerte merknadene om tre områder, og dette fikk også fokus i senere innlegg:

  1. Virkeområdet: Evans ønsker å foreslå en endring som gjør virkeområdet åpent, i tråd med et flertall i Rådet. Det har imidlertid kommet mange motstridende endringsforslag på unntak, blant annet på solpaneler, blekkpatroner, store/små applikasjoner med mer. Kommisjonen gjorde det nå klart at de ikke ønsker et åpent virkeområde da de mange unntaksforslagene viser at dette ikke er tilstrekkelig konsekvensutredet.
  2. Forholdet mellom RoHS/REACH (kjemikalieregelverk): Evans mener at RoHS (Restrictions on Hazardous Substances) bør videreføres som eget regelverk, og at metodikken for å vurdere ytterligere forbud bør skje i rammen av RoHS, men det er kommet mange endringsforslag som involverer vurderinger i rammen av REACH.
  3. Nye stofforbud: Evans gjentok at det er grunnlag for å forby alle halogenerte flammehemmere, PVC, men dette møter klar motstand. Ingen av de andre grupperingene kunne nå gi støtte til dette. Sosialdemokratene er åpne for å diskutere kompromissforslag, mens de liberale sier at det krever at De grønne beveger seg vesentlig.

Alt i alt er det stor sprik mellom de ulike standpunktene og det vil være krevende å komme frem til kompromissforslag. Både sosialdemokratene og de liberale har imidlertid forslått endringer som går lenger enn Kommisjonen (og Rådet) i å vurdere, eller forby, nye stoffer så det kan være et grunnlag for å finne et kompromiss som går i retning av å utvide forbudslisten under RoHS.

CITES – forhandlinger om restriksjoner på handel med truede marine arter

Europaparlamentet deltok i Doha under forhandlingene under CITES-konvensjonen, hvor særlig forbud mot å handle med tunfisk sto sentralt. Som kjent fikk ikke EU og USA gjennomslag for forslaget siden Japan og Kina samlet en rekke land for å blokkere listing. Europaparlamentet er svært skuffet over at EU ikke i forkant av møtet maktet å påvirke tredjeland i Afrika og Sør-Amerika i særlig grad. Videre ble EUs manglende dynamikk i selve møtet kritisert. Potočnik tok også opp denne saken og anførte at dette viser hvordan Lisboa-traktatene utenrikspolitiske ambisjoner ikke oppfylles i dagens spor.

CCS – Karbonfangst- og lagring (CO2-håndtering)

De grønne, anført av europaparlamentariker Claude Turmes, fremmet forslag om en resolusjon som forkaster (scrutiny reservation) Kommisjonens og Rådets vedtak om prosedyren for fordeling av en kvotereserve på 300 millioner kvoter til CCS og fornybar energi, slik den ble vedtatt i vinter. De grønne mener at konseptet i vedtaket favoriserer CCS for mye i forhold til fornybar energi og strider mot utgangspunktet i klimapakken (”fair distribution”). Turmes fikk imidlertid ingen støtte for sine anførsler og forslaget vil ikke bli vedtatt. Det ser dermed ut som om Kommisjonens og Rådets prosess videreføres som planlagt.

Annet

Potočnik ble i sin dialog med komitéen ellers særlig utfordret på kontroll med etablert regelverk og på konkretisering av initiativer for naturmangfold og grønn økonomi. Han svarte imidlertid unnvikende på dette og fremhevet behovet for å analysere situasjonen bedre først. Generelt er han nå svært godt inne i sakene.

Vurderinger og oppfølging

Det pågår nå en rekke viktige lovgivningsprosesser i Europaparlamentet hvor Norge har kommet med innspill og er godt involvert. Det kan likevel være grunn til å vurdere nye møter med Europaparlamentet om RoHS hvor Norge har særlige forutsetninger for å bidra med innspill. Norsk innspill på tømmerforordingen vil sendes om kort tid.

Det er ellers interessant å merke seg at misnøyen med EUs innsats på den internasjonale miljøscenen forsterkes etter CITES-møtet i Doha. En rekke europaparlamentarikere og kommissær Potočnik selv ser det som forstemmende foran Cancun-møtet på klima og Nagoya-møtet på biodiversitet høsten 2010 at EU stadig blir utmanøvrert av Japan, Kina og USA. Det er imidlertid få konkrete forslag til hvordan man kan bedre på situasjonen. Så lenge Rådet gir så sene, snevre mandater med lite handlingsrom blir det få muligheter til å drive aktiv påvirkning i forkant av møtene og dynamisk forhandling under møtene.

Av interesse er det ellers at Potočnik i økende grad fremhever landbrukssektoren (CAP) og fiskerisektoren (CFP) som nøkkelsektorer for å nå mål for bevaring av naturmangfold og utvikle en ressurseffektiv økonomi. Dette vil etter hans vurdering bli sentralt i arbeidet med en strategi for naturmangfold i 2010 og et veikart for grønn økonomi i 2011. Til sist skal det nevnes at Potočnik sådde noe tvil om han vil legge frem forslag til eget regelverk for organisk avfall slik det har vært antatt.