Vil ha kjønnskvotering i EU

Av Stian Mathisen, EU-delegasjonen

Europakommisjonen ønsker å innføre kjønnskvotering for å få minst 40 prosent av hvert kjønn i bedriftsstyrer. Norske innspill har vært sentrale i utarbeidelsen av forslaget.

Innen 2020 ønsker Europakommisjonen at det skal være minst 40 prosent av hvert kjønn i alle bedriftsstyrer i EU. (Illustrasjonsfoto: iStockPhoto)

Europakommisjonen ønsker å innføre kjønnskvotering for å få minst 40 prosent av hvert kjønn i bedriftsstyrer. Norske innspill har vært sentrale i utarbeidelsen av forslaget.

14. november la Europakommisjonen fram et forslag til et direktiv som har som mål å endre kjønnsbalansen i bedriftsstyrer. Direktivet tilsier at bedriftsstyrer i EUs medlemsland skal bestå av minst 40 prosent av hvert kjønn innen 2020.

Gjennom EØS-avtalen vil direktivet, dersom det vedtas, også være gjeldende for Norge, selv om det i Norge allerede er 42 prosent kvinner og 58 prosent menn i bedriftsstyrer.

Konsulterte Norge jevnlig
Norge innførte i 2003, som første land i verden, et krav om at begge kjønn må være representert med minst 40 prosent i styrene i allmenne aksjeselskap (ASA), og har siden blitt konsultert jevnlig av ulike instanser i EU.

Samme dag som Europakommisjonens direktivforslag ble lagt fram var likestillings- og ikke-diskrimineringsråd Petter Sørlien i Europaparlamentet for å fortelle om Norges erfaringer med innføring av kjønnskvotering i bedriftsstyrer. Uken før var ekspedisjonssjef Arni Hole fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i Europaparlamentet og talte om kjønnskvotering etter invitasjon fra Alliance of Liberals and Democrats for Europe (ALDE). Hole har også tidligere vært i Europaparlamentet og delt Norges erfaringer.

– Norge har bidratt med mye informasjon til EU om kjønnskvotering under utarbeidelsen av direktivforslaget, og det har medvirket til hvordan forslaget har blitt seende ut, sier Sørlien.

Annonserte forslaget i mars
Direktivforslaget har vært ventet siden Viviane Reding, kommissær for justis, grunnleggende rettigheter og EU-borgerskap, annonserte det i mars 2012. Det har siden vært motstand mot det annonserte forslaget fra flere av EUs medlemsland, mens det har fått støtte i Europaparlamentet.

– Direktivforslaget plasserer ikke sanksjonsmulighetene på EU-nivå, men på nasjonalt nivå. Det betyr at det er opp til hvert enkelt medlemsland selv å avgjøre hvilke sanksjoner de skal benytte dersom bedrifter ikke oppfyller kravene, sier Sørlien.

Europakommisjonens direktivforslag vil gjelde selskaper med mer enn 250 ansatte, og selskaper med en årlig, verdensomspennende omsetning på over 50 millioner euro. Kommisjonen forventer at omtrent 5000 europeiske selskaper vil påvirkes av direktivet.

Direktivforslaget vil nå bli behandlet av politikerne i Europaparlamentet, og av medlemslandenes ministere i ministerrådet.

Les mer om direktivforslaget på Europakommisjonens nettsider.