Vil ha mer integrasjon

Rapport fra Miriam Stackpole Dahl, EU-delegasjonen

Kommisjonspresident José M. Barroso ser mer integrasjon og en føderasjon av nasjonalstater som veien videre for EU.

Kommisjonspresident José Manuel Barroso holdt 12. september sin årlige tale om unionen tilstand. Foto: European Union 2012

I sin årlige tale om unionen tilstand presenterte Kommisjonspresident José Manuel Barroso sin langsiktige visjon for EU som innebærer mer integrasjon og at EU på sikt går mot å bli en føderasjon av nasjonalstater med de traktatendringer det må innebære. Han presenterte samtidig planer for en ny bankunion. Miriam Stackpole Dahl rapporterer fra Europaparlamentet i Strasbourg.

Kommisjonspresident José Manuel Barroso holdt onsdag 12. september sin årlige tale om unions tilstand for en fullsatt sal i Europaparlamentet i Strasbourg med en påfølgende debatt som varte i om lag tre timer. Dette var den tredje i rekken av Barrosos «State of the Union»-taler og han presenterte her sin politiske visjon for fremtidens Europa samt konkrete forslag som på kortere sikt skal bidra til å stabilisere eurokrisen der forslaget til et felles europeisk banktilsyn med en utvidet rolle for Den europeiske sentralbanken sto helt sentralt.

Talen var i år som i fjor viet krisen og hvordan EU skal komme seg ut av den. Barrosos visjon inkluderer ikke bare mer integrasjon, men også skritt mot en «føderasjon av nasjonalstater» som vil innebære behov for en ny traktat. Barroso understreket at denne politiske visjonen skal legge grunnlaget for videre beslutninger og for arbeidet fremover. Han understreket samtidig at den langsiktige visjonen ikke må komme i veien for de umiddelbare endringene og reformene som må foretas, og understreket fokus i første omgang må være på tiltak for styrking av den økonomiske og monetære union som er mulig under dagens traktat. Til dem som mente at planene var for ambisiøse, viste Barroso til forslag som for et år siden virket urealistiske, som det nå er konsensus om. Han understreket at å fortsette som i dag ikke er et realistisk alternativ.

Skuffelse over medlemsland
Barroso argumenterte for at det i dagens globaliserte verden ikke lenger er mulig for enkeltland å styre utviklingen, men at EU-landene må håndtere problemer sammen og dermed vil stå sterkere.  Han uttrykte sin skuffelse over at medlemslandene dagen etter at viktige tiltak er fattet på toppmøtene bidrar til å underminere disse og at dette har bidratt til den tillitskrisen EU nå er inne i. Han gjentok også flere ganger at det er viktig at landene som må gjennom reformer lar det være utenfor en hver tvil at de virkelig er rede til å gjennomgå reformer og at de andre landene viser at de virkelig står bak og vil støtte samarbeidet og euroen. Gjennomfører Hellas sine forpliktelser, vil de også forbli i eurosonen, sa Barroso.

Tiltak for vekst
Barroso oppfordret landene til å gjennomføre nødvendige strukturelle reformer inkludert reform av arbeidsmarkedet, modernisering av offentlig forvaltning og å sikre bærekraftige velferdssystemer. På EU-nivå er fullføring av det indre marked sentralt. Kommisjonen vil legge frem en ny handlingsplan for det indre marked (Single Market Act II) i høst. Reduksjon av energiavhengighet, fornybar energi, et europeisk arbeidsmarked og grønn vekst ble også trukket frem. Barroso mener også at EU må være mer ambisiøse innen utdanning, forskning, innovasjon og vitenskap, og vedta et realistisk, men ambisiøst budsjett for investering og vekst for perioden 2014-2020. På arbeids- og sosialsiden, vil Kommisjonen fremme en ungdomspakke innen utgangen av året som blant annet vil inkludere en ungdomsgaranti. Bekjempelse av skattesvindel og skatteunndragelse er et viktig punkt og Kommisjonen ønsker mandat til å forhandle skatteavtaler med tredjeland og vil kjempe for en avtale om revisjonen av sparedirektivet. Siden det er klart at det ikke er enighet om å gå videre med forslaget til skatt på finanstransaksjoner med alle medlemslandene, vil Kommisjonen snart legge frem et forslag til de landene som ønsker å gå videre med et forsterket samarbeid.

Forslaget om felles banktilsyn
Barroso tok til orde for å styrke den økonomiske og monetære union ved å etablere en bankunion og en finansunion. Sentralt sto dermed forslaget om et felles banktilsyn med ny myndighet til Den europeiske sentralbanken (ESB) som et skritt på vei mot en bankunion. I henhold til forslaget vil ESB ha ansvar for tilsyn med finansiell stabilitet i alle banker i euroområdet.  Nasjonale tilsynsmyndigheter vil fortsatt spille en viktig rolle i daglig tilsyn og i forberedelsene og implementeringen av ESBs avgjørelser. Kommisjonen håper at dette sammen med de andre elementene i en bankunion – regelverk om kapitalkrav, felles innskuddsgarantiordning og et felles rammeverk for gjenoppretting og avvikling av banker – kan bli ferdigbehandlet i løpet av året. Barroso understreket at forslaget har vært oppmerksom på relasjonen mellom land i og utenfor eurosonen og at land utenfor også kan delta på frivillig basis. Her har man gått så langt det er mulig innenfor dagens traktat.

Når det gjelder en sterkere koordinering av den økonomiske politikken, ønsker Barroso ingen nye institusjoner. I løpet av høsten vil Kommisjonen presentere en plan for en styrking av det økonomiske og monetære samarbeidet som vil identifisere instrumenter og forslag til regelverk.

Demokrati og europeisk debatt
Barroso tok til orde for en bred offentlig europeisk debatt i forkant av nye traktatendringer, noe som også vil styrke det europeiske demokratiet. Før europaparlamentsvalget i 2014 vil Kommisjonen legge frem sin visjon for fremtidens EU og konkrete ideer for en ny traktat. Dette vil danne grunnlaget for en europeisk debatt før valget og med sikte på et konvent og mellomstatlig konferanse for å forberede traktatendringer etter valget. Et viktig tiltak for å legge til rette for paneuropeisk politisk debatt er at de europeiske partiene før valget i 2014 presenterer sin kandidat til posten som Kommisjonspresident. 
Barroso understreket at det ofte er de som er mot europeisk integrasjon som dominerer debatten og oppfordret alle proeuropeiske krefter om å delta i debatten og forklare betydningen av et EU som står sammen.  Han håpet og ba om hjelp til utviklingen av en europeisk offentlighet og virkelig europeisk debatt om europeiske spørsmål. Som drahjelp for å styrke de europeiske partiene fremmet Kommisjonen samme dag forslag til styrkede vedtekter for europeiske politiske partier.

Reaksjoner fra de politiske gruppene
I den påfølgende debatten fikk Barroso positive tilbakemeldinger for å komme med en ambisiøs visjon, men også kritikk for ikke å ha gått langt nok (og for å gå for langt). Det var få som tok til orde for status quo. Reaksjonene varierte fra dem som støttet en skrittvis tilnærming mot et mer føderalt EU inkludert traktatendringer til dem som mente at visjonene ikke gikk langt nok. De liberales leder Guy Verhofstadt (ALDE) mente at en føderasjon av nasjonalstater ikke innebærer en endring fra dagens situasjon i EU og fikk støtte fra De grønnes leder Daniel Cohn-Bendit. De konservatives gruppeleder Martin Callanan (ECR) var kritisk til Barroso og uttalte at han var lei av den samme tilnærmingen gang på gang og understreket at de ønsker mindre integrasjon.  Barroso selv oppsummerte debatten med at han oppfattet at han hadde støtte for sin ambisiøse agenda fra «alle de mest relevante proeuropeiske partiene».

Kristeligdemokratenes gruppeleder Joseph Daul (EPP) understreket behovet for mer reform og mer integrasjon. Han la blant annet vekt på at fokus må ligge på det indre marked og små- og mellomstore bedrifters adgang og på tiltak for å bekjempe den høye ungdomsledigheten. Sosialistenes gruppeleder Hannes Swoboda (S&D) var positiv til Barrosos fokus på mer integrasjon, men understreket samtidig behovet for å se på strukturelle reformer og ikke bare budsjettkutt og innsparinger og viste til at i land som USA, Kina og Japan øker offentlige investeringer. Han viste også til fattigdomsutfordringene (også i Tyskland) og etterlyste en sosialpakt og konkrete tiltak på dette området. Dette er viktig for sosialistpartiets støtte, sa han.

Barroso fikk også støtte til et felles banktilsyn fra de største partigruppene.  Men Verhofstadt etterlyste (igjen) ytterligere initiativer som en europeisk finansminister, bankresolusjonsmekanisme og fellesgjøring av gjeld gjennom et såkalt redemption fund. Vi kan kun komme ut av krisen om vi går mot en føderal union, sa han.

De største partigruppene understreket at EU-budsjett for neste syvårsperiode er det sentrale instrumentet for investeringer for vekst og derfor må være ambisiøst. Dette er en hovedsak i tiden fremover.

Barrosos tale i sin helhet kan leses her.