Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Vil ha økt åpenhet om utenlandske aksjeeiere

Rundt 40 prosent av aksjeverdiene på Oslo Børs eies av utenlandske investorer. Det tilsvarer verdier for over 1000 milliarder kroner. Nå foreslår Nærings- og fiskeridepartementet nye regler som gir økt åpenhet om utenlandske aksjeeiere.

Åpenhet om eierstrukturer og maktforhold i næringslivet er en grunnleggende verdi i det norske samfunnet. Dette nye lovforslaget betyr økt åpenhet om en stor andel av aksjeeierne på Oslo Børs, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Økt åpenhet om eierskapet

Mange utenlandske aksjeeiere eier aksjer i norske selskaper gjennom forvaltere. Det betyr at en bank eller lignende oppføres som forvalter av aksjene. Selskapet selv har ikke direkte tilgang til opplysninger om hvem som er eier, men kan spørre forvalteren. I praksis har disse opplysningene vært vanskelige å få tak i. Forvalterregistrering er svært vanlig i mange land, men er i Norge kun tillatt for utenlandske aksjeeiere.

Nå foreslår regjeringen at alle allmennaksjeselskaper (ASA) og aksjeselskaper (AS) med forvalterregistrerte aksjer skal offentliggjøre opplysninger om sine aksjeeiere, inkludert eiere av forvalterregistrerte aksjer. I tillegg skal børsnoterte selskaper offentliggjøre oversikt over aksjeeierne som deltar på generalforsamlingen. Allmennheten har i dag allerede tilgang til opplysninger om alle aksjeeiere i aksje- og allmennaksjeselskaper, som ikke har aksjer gjennom forvalter.

De nye forslagene gir større åpenhet om utenlandske investorer som aksjeeiere. Her er det snakk om store summer. Markedsverdien på aksjer på Oslo børs, som er eid av utlendinger, er i dag over 1000 milliarder kroner, sier Røe Isaksen.

Lovforslaget skal dermed sikre både økt åpenhet om aksjeeiere i norske selskaper, og gi oversikt over hvilke aksjeeiere som utøver innflytelse på generalforsamling.

Økt innflytelse fra investorer

Forslaget til lovendringer vil også gjøre det lettere å delta på generalforsamlingen for mange utenlandske investorer. Det kan gi økte investeringer i norske selskap.

Det er viktig for økonomien at norske selskaper er attraktive for utenlandske investorer. Det sikrer selskapene våre utenlandsk kapital. Dette lovforslaget sikrer at utenlandske aksjeeiere har rettigheter på lik linje med norske aksjeeiere, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Flere endringer

Andre forslag til endringer er:

- At retten til å møte og stemme på generalforsamling kan utøves av den som eier aksjene fem virkedager før generalforsamlingen, dersom selskapet mottar forhåndsvarsel om deltakelse innen tre virkedager før generalforsamlingen. Det gjør det enklere for selskapet å identifisere hvem som har møte- og stemmerett.

- Nye regler for de som forvalter eller formidler aksjer. De plikter å videreformidle informasjon, opplyse selskapet om aksjeeiernes identitet ved forespørsel, og tilrettelegge for at aksjeeierne kan utøve aksjeeierrettigheter.

- Innføre standardisert format for meldinger mellom selskap og eiere av forvalterregistrerte aksjer. Det skal gi en automatisert og digital behandling av meldinger, som kan redusere kostnader for alle parter.

- Eiere av forvalterregistrerte aksjer må gi melding til selskapet innen tre virkedager før generalforsamlingen for å ha møte- og stemmerett. Forslaget gjør det enklere for eiere av forvalterregistrerte aksjer å delta og stemme på generalforsamlingen. Kravet til forhåndsvarsel skal gjelde alle eiere av forvalterregistrerte aksjer i selskaper som tillater forvalterregistrering av aksjene

- DigitaliseringI dag må allmennaksjeselskaper ha eksplisitt samtykke fra aksjeeieren for å bruke elektronisk kommunikasjon når de sender meldinger til aksjeeierne. Departementet foreslår derfor teknologinøytral løsning hvor de kan velge mellom post eller e-post (eller andre løsninger). Børsnoterte selskaper må fortsatt ha eksplisitt samtykke for å sende melding elektronisk, bortsett fra ved kommunikasjon gjennom forvalter som nå skal skje elektronisk.

- Forslag om at aksjeeier umiddelbart skal få bekreftelse på at elektroniske stemmer er avgitt på riktig måte. Gjelder for alle allmennaksjeselskaper og aksjeselskaper.

- Forslag om ny lov for røystingsrådgjevarar (voteringsrådgivere). Dette er rådgivere som bistår aksjeeiere med undersøkelser, råd eller stemmeavgivning. Slike selskaper og rådgivere har stor innflytelse. Forslaget gir mer åpenhet for hvordan rådgiverne utarbeider sine råd, og innebærer blant annet plikt til å opplyse dersom de er inhabile.

FAKTA: Endringer i aksjeloven, allmennaksjeloven og verdipapirsentralloven

  • Enklere aksjeregler gir mindre byråkrati. En rekke regelendringer som nå er sendt på høring skal gi gode og forutsigbare rammebetingelser for aksjeselskaper (AS) og allmennaksjeselskaper (ASA).

  • Nærings- og fiskeridepartementet tar sikte på å få forslagene behandlet i Stortinget våren 2020. Høringsfristen er 6. januar 2020. Rundt 250 allmennaksjeselskaper og 1 000 aksjeselskaper har i dag aksjene registrert i en verdipapirsentral. Nye tall departementet har fått fra Verdipapirsentralen ASA i november 2019 viser at markedsverdien på aksjer notert på Oslo Børs, som er eid av utlendinger, er rundt 1 043 milliarder kroner. Det tilsvarer rundt 40 prosent av markedsverdien av alle aksjer notert på Oslo Børs.

  • Av dette er markedsverdien av aksjer tilsvarende 679 milliarder kroner holdt gjennom forvalterkontoer. Dette tilsvarer om lag 26 prosent av markedsverdien til aksjene notert på Oslo Børs.

  • Publikum og journalister har i dag allerede tilgang til opplysninger om alle aksjeeiere i aksje- og allmennaksjeselskaper, som ikke har aksjer gjennom forvalter. Enhver kan ta kontakt med selskapene direkte og kreve innsyn i hvem som er registrert som aksjeeiere.

  • I tillegg finnes det opplysninger om aksjeeiere i årsregnskapet, som man kan bestille fra regnskapsregisteret. Aksjeselskap og allmennaksjeselskap skal i noter til årsregnskapet opplyse om selskapets 20 største aksjeeiere og deres eierandeler. Opplysninger om de som eier under 1 prosent kan utelates herfra. For små foretak skal årsregnskapet opplyse om selskapets 10 største eiere og deres eierandel. Opplysninger om eiere med mindre enn 5 prosent av aksjene kan utelates.
Til toppen