Historisk arkiv

Vil rettighetsfeste Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Regjeringen foreslår at personer med sterk nedsatt funksjonsevne skal ha rett til å få tjenestene de har krav på gjennom brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

– Brukerstyrt personlig assistanse gir mange personer med nedsatt funksjonsevne større selvstendighet og et enklere liv. Nå skal det bli en rett. De kan bestemme når assistenten skal komme og hvilke oppgaver de vil at assistenten skal utføre, sier helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre.

Brukerstyrt personlig assistanse er en alternativ måte å organisere praktisk bistand på. Ordningen er beregnet for personer med omfattende funksjonsnedsettelser. Målet er å bidra til at brukeren får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for funksjonsnedsettelsen. Et sentralt prinsipp for BPA-ordningen er at den er brukerstyrt. Brukeren selv, eventuelt med noe hjelp, er arbeidsleder for sine personlige assistenter. Dermed kan bruker selv innenfor rammen av vedtaket avgjøre hva assistentens oppgaver skal være, og til hvilke tider assistansen skal ytes.

Forslaget regjeringen sender på høring innebærer at rettigheten til BPA skal gjelde for personer under 67 år med stort behov, det vil si minst 25-32 timer.

Antall personer med BPA har økt jevnt gjennom 2000-tallet, og ved utgangen av 2011 var 2 904 personer med i ordningen. Kommunene har i dag plikt til å tilby ordningen, men de står relativt fritt til å bestemme hvem som skal få BPA og i hvilket omfang. Tallene viser at det er relativt store variasjoner i praksis mellom kommunene Ved å innføre BPA som rettighet, vil de som oppfyller visse kriterier ha rett til BPA.

Samtidig videreføres dagens pliktbestemmelse om BPA for de som faller utenfor rettigheten.

Bestemmelsen om rett til brukerstyrt personlig assistanse foreslås plassert som ny § 2-1 d i pasient- og brukerrettighetsloven.

 

 

Følg Helse- og omsorgsdepartementet på Facebook Følg oss på Facebook       Følg Helse- og omsorgsdepartementet på Twitter Følg oss på Twitter