Vil sikre norske investeringer i utlandet

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

Næringsminister Monica Mæland vil gjøre det tryggere for norske bedrifter å investere i andre land, og åpner for flere investeringsavtaler.

Nærings- og fiskeridepartementet sender i dag forslag om en norsk modell for investeringsavtaler ut på høring. En slik avtale har næringslivet selv etterlyst.

– Norge har ikke inngått investeringsavtaler på 20 år. De fleste andre land har slike avtaler, og norske bedrifter ønsker at vi inngår flere investeringsavtaler. Det er viktig for regjeringen å beskytte norske investeringer i utlandet, spesielt i ustabile land, sier Mæland.

Regjeringen ønsker å sikre at norske bedrifter kan konkurrere på lik linje med bedrifter fra andre land. I dag finnes det over 3000 internasjonale investeringsavtaler. Våre naboer i EU har over 1400. Norge har 14.

Investeringsavtaler vil gi norske investorer mer forutsigbare rammevilkår når de investerer i andre land. Avtalene skal også redusere risikoen for urimelige inngrep, for eksempel at staten tar over eiendom uten at det gis kompensasjon. Dette kan gi investeringer i utviklingsland som trenger det, samtidig som det kan beskytte norske interesser.

– Investeringsavtaler vil gjøre det tryggere og mer attraktivt for norske bedrifter å investere i utlandet. Samtidig må vi opprettholde staters rett til å bestemme over eget land. Vi har vært opptatt av å sikre en god og riktig balanse mellom investors behov for vern og staters rett til å regulere, sier næringsminister Monica Mæland.

Se også: Høring - modell for investeringsavtaler.

Norge har ikke inngått investeringsavtaler siden midten av 90-tallet. Flere regjeringer har forsøkt å løse de rettslige og politiske utfordringene som avtalene reiser.

– Det er ingen tvil om at dette er omdiskuterte avtaler. Det er viktig å understreke at de ikke skal beskytte investorene mot kommersiell risiko, men være et vern mot mulige urimelige inngrep fra myndighetene, sier Mæland.

Modellavtalen inneholder derfor viktige unntak og understreker at stater kan regulere for å beskytte sentrale hensyn som helse, miljø og sikkerhet. Avtalen understreker også betydningen av grunnleggende verdier som demokrati og menneskerettigheter.

En investeringsavtale vil gi investorene rett til erstatning dersom vertslandet bryter avtalen. Den gir investorene mulighet til å løse tvister gjennom internasjonal voldgift, i en såkalt investor-stat tvisteløsning (ISDS). En slik tvisteløsning er et sentralt element i investeringsavtaler. Uten dette vil avtalene miste mye av sin verdi. Det er viktig at tvisteløsningsprosessen er åpen og legitim.

– Det er et stort og grundig arbeid som ligger bak forslaget vi nå sender på høring. Jeg inviterer også til høringsmøte om den nye modellavtalen. Jeg mener vi har kommet frem til en riktig balanse mellom ulike interesser, sier Mæland.

Les mer om investeringsavtaler her.

Forslaget om en norsk modell for investeringsavtaler inneholder blant annet:

  • Bestemmelser både om investors adgang til markeder, og beskyttelse når investeringen er foretatt.
  • Bestemmelser som vektlegger statens rett til å regulere ut fra legitime hensyn som helse, miljø og sikkerhet.
  • Omfattende unntaksbestemmelser om blant annet miljø, helse, sikkerhetshensyn, finansielle hensyn og kultur.
  • Adgang for investorer til å legge saker frem for et internasjonalt voldgiftstribunal, såkalt investor-stat tvisteløsning (ISDS). Bestemmelser om åpenhet og tredjepartsadgang i tvisteløsningen samt etiske retningslinjer for tribunalets medlemmer.

Se hele høringen her.

Fakta om investeringsavtaler

  • Norge har allerede investeringsavtaler med 14 forskjellige land. I tillegg inneholder EFTAs frihandelsavtaler med Singapore (2002) og Ukraina (2010) noen bestemmelser om investeringsbeskyttelse.
  • På verdensbasis finnes det i dag 2922 bilaterale investeringsavtaler og 345 andre investeringsavtaler.
  • Ifølge FN-konferansen om handel og utvikling (UNCTAD) var 356 kjente saker mellom investor og stat avgjort ved utgangen av 2014. Av disse endte 37 prosent i staters favør, 28 prosent i forlik, mens 10 prosent ble avvist eller endte uten kompensasjon. Kun 25 prosent endte i investors favør.
  • Tradisjonelle investeringsbeskyttelsesavtaler (BITs) skal gi investorer beskyttelse når investeringen er gjort. De regulerer ikke adgangen til å investere.
  • En mer moderne form for investeringsavtaler sikrer investor både markedsadgang og investeringsbeskyttelse. I tillegg til å beskytte investeringer vil avtalene også sikre investorer rett til å investere innenfor hele eller deler av økonomien i vertsstaten både innenfor og utenfor tjenestesektoren.