Vil ta bedre vare på vår mest truede natur

For å ta bedre vare på noen av de mest truede artene og naturtypene vi har i Norge, har flere departementer blitt enige om en egen oppfølgingsplan.

Arbeidet med planen er en oppfølging av naturmangfoldmeldingen som regjeringen la frem i 2015. En bredt sammensatt direktoratsgruppe har vurdert aktuelle tiltak for naturtyper og arter som oppfyller kriterier gitt i naturmangfoldmeldingen. Et av disse kriteriene er å bedre tilstanden for arter som er kritisk eller sterkt truet  og der mer enn en fjerdedel av den europeiske bestanden finnes i Norge.

Direktoratsgruppen leverte beslutningsgrunnlag for 90 arter og 32 naturtyper i 2018. Det er disse artene og naturtypene det er tatt utgangspunkt i når det nå er laget en plan for å bedre tilstanden til truet natur.

- Natur forsvinner i et stort tempo verden over. Også i Norge har vi natur som risikerer å dø ut. Dette er en utvikling vi må snu. Med denne planen tar vi et viktig skritt for å beskytte de artene og naturtypene som er mest truet i Norge, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Eksempler på arter som er sterkt truet i Norge er osloslørsopp, elfenbenslav, sibirstjerne og granfiltlav. Mens korallrev, fuglefjell, ålegrasenger og kystgranskog er eksempler på naturtyper som trenger bedre beskyttelse. Flere av naturtypene er svært viktige leveområder for mange truede arter i Norge.

Nedbygging av natur, landbruk, forurensing og klimaendringer er blant de viktigste årsakene til at natur forsvinner eller endres. Det fører til at mange dyr og planter er truet eller forsvinner fra norsk natur.

Norge har forpliktet seg til å stanse tapet av natur. Naturens mangfold har en egenverdi, men er også viktig for å ha velfungerende økosystemer. Økosystemer i god tilstand gir oss en natur vi kan bruke og høste av, og som beskytter oss mot for eksempel fremtidige klimaendringer.

På de norske rødlistene finner vi en rekke norske dyr, planter og naturtyper som er truet, eller nesten truet, av utryddelse. Planen  som er laget nå, omfatter tiltak for å følge opp 23 arter og 12 naturtyper som vi finner på disse listene.

  1. Birislørsopp
  2. Granfiltlav
  3. Sibirnattfiol
  4. Choreutinula kulla
  5. Huldrestry
  6. Sibirstjerne
  7. Christianiaslørsopp
  8. Kalksteinslørsopp
  9. Stjernebønnelav
  10. Cypha norvegica
  11. Klippebåtmøll
  12. Strandmurerbie
  13. Dragehodeglansbille
  14. Kullsoppsnylte
  15. Søsterslørsopp
  16. Elfenbenslav
  17. Ladegårdsslørsopp
  18. Tinnvokssopp
  19. Falsk Lindekorallsopp
  20. Lindeslørsopp
  21. Uventet Slørsopp
  22. Forcipata palustris
  23. Osloslørsopp

  1. Fuglefjell
  2. Lågurtgrankalkskog
  3. Sentrisk høgmyr
  4. Grisehalekorallbunn
  5. Muddervulkanbunn
  6. Sørlig etablert sanddynemark
  7. Korallrev
  8. Olivinskog
  9. Ålegraseng
  10. Kystgranskog
  11. Sanddynemark
  12. Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone

Målet med planen er å oppnå en bedre status på rødlistene innen 2035. Det betyr i praksis at det skal arbeides for at artene og naturtypene skal bli mindre sjeldne og ha en bedre tilstand sammenlignet med i dag.

Tiltakene som foreslås i planen favner bredt, og omfatter blant annet områdevern og ulike økonomiske virkemidler, slik som blant annet tilskuddsordninger. For fire av naturtypene anbefales utvalgt naturtype, der to av disse allerede er vedtatt som utvalgte naturtyper. Dette gjelder olivinskog og åpen grunnlendt kalkmark. For to arter anbefales prioritert art . Av disse er elfenbenslav allerede vedtatt som prioritert art.