Vil utnytte regionenes potensialer i Europa

Et nytt atlas viser regionale forskjeller innenfor den territoriale dimensjonen av EUs strategi for sysselsetting og vekst. Det gir regionene i Europa mulighet til å sammenligne seg med andre og lage bedre investeringsstrategier for sin region.

EUs strategi for smart, bærekraftig og inkluderende vekst, Europa 2020, har en klar territoriell dimensjon. Det er viktig å sikre at de investeringene som gjøres via EUs regionalpolitikk spesielt anvender den territorielle dimensjonen og bygger på potensialet og utfordringene i de ulike regionene i Europa.

Viser potensial og utfordringer
European Spatial Planning Observatory Network (ESPON) offentliggjorde nylig et atlas som gir territorielle analyser og politiske anbefalinger til regionalpolitikken i EU. Det viser territorielle forskjeller blant annet illustrert ved kart og hovedtrender for potensialer og utfordringer som Europa står overfor. Dette gir politikere og myndigheter et verktøy for å sammenligne og analysere deres regioner i sammenheng med målene for Europa 2020-strategien, og atlaset vil fungere som et redskap i utviklingen av strategier og investeringer som skal støtte opp under smart, grønn og inkluderende vekst.

– Atlaset vil for det første være til stor hjelp i å identifisere hvilke muligheter de forskjellige regionene har for å utnytte sitt potensial for hvilke investeringer og aktiviteter som lokale og regionale aktører finner best i utviklingen av sin region, og for det andre for å identifisere hvilke regioner som er best i Europa for utvikling og vekst innenfor spesielle områder, sier regionalråd Jan Edøy ved EU-delegasjonen.

Europa 2020
Europa 2020 ble vedtatt i 2010 og er EUs vekststrategi fram til 2020. Den skal hjelpe EU ut av den økonomiske krisen. For hvert av de tre politikkområdene er det definert politiske mål og flaggskipsinitiativ. Med smart vekst tar EU sikte på å utvikle en økonomi basert på kunnskap og innovasjon, med bærekraftig utvikling ønsker EU å fremme en mer ressurseffektiv, grønnere og konkurransedyktig økonomi. Inkluderende vekst vil bidra til å støtte en økonomi med høy sysselsetting og lav arbeidsledighet, utdanning for alle samt å bekjempe fattigdom.

For å sikre effektiv gjennomføring av strategien, er det ønskelig at den blir iverksatt på ulike nivåer – fra lokalt til europeisk. Regionalpolitikken spiller således en viktig rolle.

– Pengene fra EUs regionalpolitikk for perioden 2014 -2020 (325 milliarder euro) blir kanalisert gjennom operasjonelle programmer i alle medlemslandene som må inneholde investeringsstrategier som bygger på Europa 2020-strategien. På denne måten bidrar EUs regionalpolitikk til å investere innenfor alle de syv flaggskipsinitiativene som Europa 2020-strategien trekker opp, sier Edøy.

Nytt skille i Europa
Skillet mellom øst og vest i Europa er fortsatt tydelig når det kommer til regionalt bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger, men det er mindre enn det var for ti år siden, ifølge atlaset. Landene som opplever størst økonomiske vanskeligheter er Bulgaria, Romania og Makedonia, men det kommer fram at også land i Vest-Europa ligger under gjennomsnittet for EU. Dette gjelder særlig Spania, Portugal og Italia.

De rike regionene i Europa er fortsatt konsentrert i en bøyd kurve fra England via Rhindalen og ned til Nord-Italia. Denne har bidratt til metaforen «blue banana» som peker ut området i Europa som utgjør kjerneterritoriet for den europeiske økonomien.

Også alle fylkene i Norge ligger over gjennomsnittet i EU.

Atlaset viser i tillegg at urbane områder og hovedsteder har høyere BNP enn andre regioner i Europa og at disse regionene ofte er teknologisk avanserte områder med omfattende aktiviteter blant annet når det kommer til IKT og finans.

Dette kartet, hentet fra ESPON-atlaset, viser at det er store forskjeller mellom ulike regioner når det kommer til arbeidsledighet. Foto: © ESPON SIESTA project, 2012, EUROPEAN UNION

Viser ledigheten i Europa
Ungdomsledigheten i Europa fortsetter å være et alvorlig problem, og atlaset viser store forskjeller mellom ulike regioner. De regioner med lavest ungdomsledighet finner vi i tidligere Vest-Tyskland, Østerrike, Sveits, Norge og Nederland samt hovedstedene i Tsjekkia, Slovenia og Slovakia. 

Ledigheten blant unge er imidlertid høy i regioner rundt Østersjøen, Sør-Europa og Balkan. Det er særlig regioner sør og sør-øst i Spania, samt Hellas som har de mest vedvarende problemene med ungdomsledighet.

Atlaset viser at ledighet og langtidsledighet er knyttet sammen, selv om en region med høy arbeidsledighet ikke nødvendigvis har høy langtidsledighet. Regioner i Norden har gjennomgående lav langtidsledighet sammenlignet med andre regioner i Europa.