Vil videreføre innstramningstiltak

– I en situasjon preget av stor usikkerhet knyttet til fremtidige asylankomster, er det viktig at regelverket legger til rette for at en eventuell ny økning i ankomstene kan håndteres på en mest mulig hensiktsmessig og effektiv måte. Vi mener at det fortsatt er behov for de midlertidige lovendringene og foreslår derfor at disse videreføres, sier innvandrings- og inkluderingsminister Sylvi Listhaug (FrP). 

Asylankomstene til Norge er betraktelig lavere nå enn da forslagene først ble fremsatt i november 2015. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til antallet migranter som planlegger å ta seg til Europa i tiden fremover. Det er også usikkerhet knyttet til sekundærbevegelser innenfor Europa. Gitt disse usikkerhetsmomentene må Norge være forberedt på at asylankomstene kan ta seg opp igjen.

– Lovendringene høsten 2015 ga utlendingsmyndighetene utvidet adgang til å nekte å behandle en asylsøknad når asylsøkeren allerede har hatt opphold i et trygt tredjeland. Dette mener jeg det er viktig å videreføre, sier statsråden.

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår også å videreføre muligheten for å kunne anvende tvangsmidler i tilfeller hvor det er mest sannsynlig at utlendingens asylsøknad vil bli nektet realitetsbehandlet. I tillegg skal politiet fortsatt kunne opprette egne særskilte tilrettelagte innkvarteringssteder dersom det plutselig skulle oppstå behov for pågripelse og fengsling på et sted som ligger langt fra Politiets utlendingsinternat.

– Vi foreslår også å videreføre muligheten til å sette kortere frist for utreise enn vanlig, eller at vedkommende må reise umiddelbart. Når det kommer asylsøkere til Norge som ikke har beskyttelsesbehov, er det viktig at det legges til rette for både rask saksbehandling og rask retur, sier Listhaug.

Det foreslås også at departementet fortsatt skal kunne instruere Utlendingsnemnda (UNE) om skjønnsutøvelse og lovtolkning i saker etter utlendingsloven. 

– Det vil gi oss mulighet for hurtig avklaring av spørsmål om hvordan regelverket skal forstås og hvordan det skal praktiseres. I dagens situasjon kan det være behov for raskt å iverksette tiltak på bakgrunn av hendelser i verden, eller fordi politikken i andre land blir lagt om, sier statsråden.

Tidligere har det bare vært Utlendingsdirektoratet (UDI) som kunne instrueres på denne måten. Departementet vil fortsatt ikke kunne instruere UDI eller UNE om avgjørelsen i enkeltsaker, med mindre saken berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.

Høringsbrevet ber også om innspill til en evaluering av hvordan de midlertidige lovendringene har fungert siden de trådte i kraft 20. november 2015.

Høring – evaluering og videreføring av midlertidige endringer i utlendingsloven vedtatt på bakgrunn av Prop. 16 L (2015–2016)