Vilkåra i hesteholdet

Innledning
Kjære hestefolk.  La meg først få takke for at jeg fikk komme på besøk og se dette prektige anlegget for alle slags aktiviteter med hest. Og ikke minst må jeg få gratulere med nye kontorfaciliteter og ny vei som bidrar til å gjøre senteret til en fantastisk arbeidsplass. 

Omfanget på hesteholdet.
Som en av mange, ser jeg at virksomheter med hest får stadig større betydning, både som næringsvirksomhet og i fritidssammenheng.  Hestetallet her i landet har nå passert 50 000 dyr tilsvarende 1 hest pr 100 innbygger.   I Sverige, er tallet ca 270 000 hester eller om lag 1 hest pr 28 innbyggere.  Dette viser med all tydelighet at virksomheter med hest har et stort vekstpotensiale, og er heller ikke hemmet av markedsbegrensninger som andre næringsgrener med husdyr i landbruket.

Sysselsettingseffekt
Virksomheter knyttet til hest sysselsetter direkte og indirekte omlag 5 000 personer.  Man antar at bransjen omsetter for minst 4 mrd kr pr år.  En betydelig næring med andre ord.

Rytterforbundet øker
Det er ridehesten som øker mest i omfang i dag.  Rytterforbundets er nå det sterkest økende særforbundet innen Idrettsforbundet og har rundet 40.000 medlemmer.  Dette er en dobling av medlemstallet i løpet av de siste 10 årene.  Ridning er først og fremst jenteidrett/-sport.  Dette viser at ridesporten er en viktig aktivitet for ungdommen., Travsporten som har en medlemsstokk på ca 17 000 holder seg imidlertid stabil.

Økt behov for opplæring
Rytterforbundet har sett at medlemsøkningen fører til behov for generell opplæring av nye hesteholdere fordi den generelle husdyrkunnskapen i stor grad mangler hos nye eiere.  Kunnskap og kompetanse skal i dag dokumenteres i henhold til forskrift om velferd for hest.  I tillegg ser man behov for lederutvikling og fokusering på driftslederrollen.  Det er gledelig at forbundet tar tak i disse problemstillingene, blant annet fordi sporten er en viktig partner for landbruket. 

Utviklingen fremover 
I løpet av de siste 7-8 årene har vi hatt en økning i hesteholdet på om lag 8 000 hester eller opp mot 20 % flere enn i 1999.  Med dagens økonomiske forutsetninger kan man derfor forvente at denne trenden vil fortsette, bare i ennå sterkere grad.  10 000 flere hester om 10 år vil ikke være urealistisk. 

Næringsmessig betydning
En slik økning i hesteholdet har konsekvenser for landbruket på flere områder.  Behovet for jordbruksarealer pr hest er om lag 8 - 10 da.  En økning i hesteholdet på 10 000 dyr gir et økt arealbehov på 80 - 100 000 da, som  omfatter produksjon av fôr, beite og luftearealer.  En slik økning kan innebære en økt omsetning i hestenæringen på 500 mill kr når vi tar utgangspunkt i bransjens direkte og indirekte effekter.   Vi bør legge til rette for at landbruket dekker en stor del av denne omsetningsøkningen.

• Økt kunnskap om at dyra har behov for balansert fôr med god kvalitet, for å kunne yte maksimalt.  vil således bidra til næringsutvikling hos bønder som ønsker å satse på fôrproduksjon.  Dagens hestehold har behov for om lag 130 000 tonn høy til en verdi i størrelsesorden 320 mill kr.  Hesten er således blitt en viktig partner for norsk landbruk.

Aktivt landbruk over hele landet som runnlag for levende bygder
Selv om hesten vil bli mest konsentrert der det er mest folk, vil den likevel bidra til differensiert og aktivt landbruk med variert bruksstruktur over store deler av landet fordi det er behov for fôr og beiter. 
 
Bevare kulturlandskapet
Hesten er vel så god landskapspleier som andre grovfôretende dyr.  Et godt vedlikeholdt kulturlandskap er viktig grunnlag for annen næring som f.eks reiselivet. 

Miljø og livskvalitet
Hesten er for mange i en sårbar situasjon en ideell terapeut med ”taushetsplikt”.  I tillegg kan den hjelpe personer med nedsatt funksjonsdyktighet i stand til komme ut   i naturen og treffe andre mennesker.  Således er den en sterk bidragsyter til godt miljø og livskvalitet.

Hest som næring 
Som dere sikkert vet, er jeg klar over at hestenæringa har ventet på at myndighetene skal legge forholdene til rette, slik at all virksomhet med hest får forutsigbare rammebetingelser.  Finansdepartementet har fastsatt endringsforskrift til skatteloven om jordbruksfradrag 15 desember 2004, der går det fram at hestehold som gir inntekt på gårdsbruk (landbruksnæring), og som benytter gårdens ressursgrunnlag, kan defineres som en del av landbruksvirksomheten og ikke som tilleggsnæring. Jeg erkjenner imidlertid at regelverket for næringsvirksomhet med skatt og avgift for hest som er knyttet til hestespillet fortsatt ikke er på plass, og dette er spørsmål som Regjeringen arbeider med.   

Jordbruksavtalen
I mellom tiden har vi imidlertid fått på plass en ny jordbruksavtale som innebærer betydelig økt støtte til hest, og en betydelig anerkjennelse av hesten som beitedyr. 

• Kulturlandskapstillegget som er et generelt tillegg til alt areal, har økt med kr 5,- pr da fra 187,- til 192,- pr da.
• Arealtilskudd til dyrking av grovfôr har fått en økning i sone 5 på kr 7,- fra kr 191,- til kr 198,-.  
• Beitetilskuddet har blitt doblet fra kr 100,- til kr 200,- pr hest.  Tilskuddet omfatter både utmarks- og innmarksbeite.  
• Avløsertilskuddet er økt med kr 58,- pr hest.  I tillegg har maksbeløpet økt slik at det nå tilsvarer  60 hester.

I tillegg gir jordbruksavtalen
Tilskudd til unghest opp til 3 års alder (kr 1.000,- pr dyr)
Tilskudd til utmarksbeite med kr 250 pr hest.  Kravet er at hesten skal være ute på beite 8 uker sommertid.
For hest som oppstalles og beiter på avtale, kan bonden betraktes som den som disponerer hesten og søke å få utbetalt beitetilskudd og husdyrtilskuddet. Dette åpner nå for en vesentlig utvidelse av beiting med hest.

Ladbrokessaken
Hele den norske spillpolitikken har vært gjenstand for angrep siste året, ikke bare automatene.  Angrepet omfatter også totalisatorspillet ved at LMD er saksøkt av Ladbrokes fordi de har fått avslag på søknad om å tilby hestespill i Norge.  Saken føres for Oslo Tingrett, som har forelagt saken for EFTA-domstolen for å få svar på domstolens syn på norske rettsregler i forhold til EØS-retten.  EFTA-domstolen har gitt uttrykk for at dersom regelverket for spill og lotterier  i tilstrekkelig grad bekjemper spilleavhengighet, er det i forhold til EØS-retten ikke noe i veien for at bevilling til å tilby hesteveddeløp bare kan tildeles en ideell organisasjon som har som formål å støtte hesteavlen.  Finansiering av humanitære og samfunnsnyttige formål må ikke være hovedbegrunnelsen for lovgivningen, men komme som en positiv sidevirkning.