Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Vindkraft på land - hva nå?

25. november 2019, Oslo.

Sjekkes mot framføring.

Kjære alle sammen!

Aller først, tusen takk for invitasjonen.

For meg var det enkelt å takke ja til å komme hit i dag. Selv om vi helt sikkert har forskjellige utgangspunkt, så mener jeg at politikk utformes best gjennom debatt og diskusjon.  

Det gjøres nå en jobb rundt vindkraft – rundt vindkraftpolitikken. Jeg har stoppet konsesjonsbehandlingen. Det gjorde jeg 1. april i år, og vi kommer ikke til å behandle nye konsesjoner, før vi er ferdige med å gå gjennom konsesjonssystemet, -som vi har varslet.

Det gjør vi fordi vi ser at på noen områder er det behov for å gjøre ting både på en bedre måte, og på noen områder, en annen måte.

Men la oss se oss litt tilbake før jeg sier litt om det jeg tror de fleste av dere er opptatt av, fremtiden.

Vindkraften som nå bygges ut er et resultat av en villet politikk. I to tiår har forskjellige regjeringer og storting lagt til rette for vindkraft i Norge.

Allerede i 2005 i Soria Moria erklæringen, altså den rød-grønne regjeringen, fastslo man at en vil innføre et pliktig grønt sertifikatmarked.

Regjeringen Stoltenberg II fremmet i 2011 forslag om et felles elsertifikatmarked med Sverge. Elsertifikatsystemet ble det sentrale virkemiddelet for å støtte utbygging av fornybar energi. Stortingets ønske har altså vært at det skulle bygges mer vindkraft i Norge enn det kraftmarkedet ga grunnlag for.

Så har teknologiutvikling og fallende kostnader endret lønnsomheten for vindkraft. Spesielt de siste årene. Konsesjonene som nå realiseres er gitt av både dagens regjering og av den forrige.

Mange av disse konsesjonene realiseres nå. Fordi kostandene på vindkraft har falt, men også fordi vi har satt en stopper for nye elsertifikat, eller subsidier.  

Så når det bygges ut mye vindkraft nå, så må det ses i lys av nettopp dette.

Dere: Debatten om vindkraft er ikke ny! Det fikk jeg en påminnelse om da jeg skulle sette inn hagemøblene mine i fjøset hjemme i Vesterålen nå i høst.

I fjøset som mine besteforeldre bygde i sin tid var det spikret opp aviser på ene veggen for å hindre at sny skulle fyke inn på vinteren.

Her fant jeg dette klippet fra Bladet Vesterålen – i 1990.

Med dette litt spesielle sitatet:

"Også på reiselivssida kan et vindkraftverk få en viss betydning. I Norge er en slik installasjon et meget sjeldent syn. De store vingene kan derfor regne med sikker suksess…"

Og med tanke på siste års debatt om vindkraft, så er vel ikke "sikker suksess" de første ordene jeg ville ha brukt.

Så hva er veien videre for vindkrafta etter nasjonal ramme?

Tanken bak en nasjonal ramme var at den skulle bidra til å dempe konflikter. Det kan vi etter alle høringsinnspillene slå fast ikke er oppnådd.

Derfor ønsker ikke regjeringen å gjennomføre forslaget til nasjonal ramme for vindkraft, med de utpekte områdene. Vi vil altså ikke legge til grunn kartet med de 13 områdene.

Det vi også ser: er et behov for å gå gjennom konsesjonssystemet opp mot energilovgivningen. 

Vi vil blant annet vurdere hvordan vi bedre kan håndtere natur- og miljøhensyn.

Samtidig som det er nødvendig å bruke den mest oppdaterte teknologien, er det en utfordring om det tar for lang tid fra konsesjonen gis, til bygging startes. Derfor kommer vi til å korte inn denne tiden.

Selv om NVE har stramma inn og skjerpet kravene til detaljplaner, vil vi også se videre på dette.

Så kommer vi til å oppdatere retningslinjene for lokalisering av vindkraft.

I arbeidet med konsesjonssystemet vil vi også se på spørsmål knyttet til eierskap.

Sannerud-utvalget har løftet inn spørsmål om grunnrenteskatt på vindkraft. Dette ligger i Finansdepartementet og utvalgets rapport ligger ute på høring ut året.

Når det gjelder å ta opp igjen konsesjonsbehandlingen av vindkraft, vil departementet avvente dette til det pågående arbeidet er gjort.

Det er dette vi jobber med nå, og jeg er opptatt av at vi skal gjøre dette på en god og grundig måte. Som jeg sa innledningsvis stoppet vi behandlingen av nye konsesjoner 1. april. Jeg mener alle er tjent med at vi bruker den tiden som er nødvendig til å gå gjennom konsesjonssystemet, før eventuelle nye konsesjoner behandles.

Jeg vet at mange er opptatt med hva som skjer med konsesjoner som allerede er gitt. De er gitt innenfor gjeldende lover og regler, og det er en viktig del av samfunnet vårt, at konsesjoner som er gitt ikke kan trekkes tilbake, så lenge vilkårene er oppfylt.  

Mange lurer på hvor mye vindkraft skal bygges ut de neste årene.

Til det vil jeg si at det kommer til å bli bygd ut i en annen, og lavere, takt enn det vi ser nå. Fordi det realiseres mye vindkraft i dag, gjennom konsesjoner som er gitt over tid. Det skyldes blant annet at utbyggerne har fått meg seg at vi har satt en stoppdato for elsertifikater – man får med andre ord ikke økonomisk støtte for å bygge ut vindkraft fremover.  

Vi vet at vi har, og kommer til å ha, et kraftoverskudd i årene som kommer. Det påvirker selvfølgelig hvor mye det vil være behov for.

I det norske energisystemet er det vannkraften som er ryggraden. Det kommer den fortsatt til å være.

Men samtidig må vi erkjenne at vi gjennom 100 år har bygd ut mye av potensialet i vannkraften. Og la meg slå det fast: i et samfunn som bruker elektrisitet på områder vi ikke gjorde før;

  • Til biler
  • Til hurtigbåter
  • Til ferger osv

Det handler om å hente ut potensialet i vannkraften, det handler om energieffektivisering, og ja, det handler om vindkraft, dersom det kan være et konkurransedyktig supplement der det er behov for kraft.

Så det jeg er opptatt av er at vi har et godt system. Et system, der avveiningene mellom de ulike hensynene blir gjort på en god måte, opp mot samfunnsnytten. 

Vi må finne den rette balansegangen, og jeg vet at dette er vanskelig. Men det er i alle fall det som er målet med den jobben som gjøres nå.

Og da skal jeg prøve så godt som mulig å svare på spørsmål.

Til toppen