Visjoner for framtidas arbeidsliv

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglies innlegg på Akademikernes inntektskonferanse 14. februar 2017.

*Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen,

Takk for invitasjonen.

Dette er første gang jeg får gleden av å tale til Akademikerne.

Når det er sagt, har jeg hatt gleden av å møte Akademikerne i mange andre sammenhenger!

Senest i går i forbindelse med revidering av regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet.

*

Jeg opplever Akademikerne som en seriøs, tydelig og aktiv organisasjon, som blir lyttet til.

Dere skaper gode møteplasser for den offentlige debatten om arbeidslivet og fremtidens Norge.

Dere bidrar konstruktivt i trepartssamarbeidet, i ulike råd og utvalg.

Ikke minst er dere opptatt av at fremtidens verdiskaping skal bygge på kunnskap og kompetanse, og et fleksibelt og inkluderende arbeidsliv.

For regjeringen er dere en viktig medspiller i arbeidet med å modernisere offentlig sektor.

*

Den norske samarbeidsmodellen

Den norske samarbeidsmodellen har tjent oss godt.

Den har bidratt til å gi de fleste et høyt velstandsnivå.

Med en høyt utdannet befolkning og store naturresurser, har vi klart å kombinere en effektiv og konkurransedyktig økonomi med generøse velferdsordninger og små forskjeller.

De aller fleste i Norge arbeider under gode arbeidsforhold.

Vi har høy produktivitet, og arbeidsplassene er preget av medbestemmelse og samarbeid.

Takket være det gode samarbeidet mellom partene i arbeidslivet har vi en lønnsvekst som er godt tilpasset næringslivets lønnsevne.

*

Bedre ressursutnyttelse

Vi produserer effektivt, og lenge har vi fått gode priser for det vi selger.

Dette er et godt utgangspunkt for den omstillingen vi nå er inne i.

Prisene på verdensmarkedet er det lite politikere kan gjøre noe med.

Det vi KAN gjøre noe med, er hvor godt vi utnytter ressursene våre.

Vår høye velferd er helt avhengig av å bli finansiert av høy sysselsetting!

*

Utenforskapet

Mennesker med lite eller ingen utdanning - som har helseproblemer, mange unge og mange innvandrere, har problemer med å få jobb, eller å beholde jobben.

Og lenge har vi sett en utvikling der menn mellom 25 og 54 år i stadig mindre grad deltar i arbeidslivet.

Det er bekymringsfullt!

For dét utfordrer selve bærekraften ved vår samfunnsmodell!

Men minst like viktig:

Når mange blir stående permanent utenfor arbeidslivet, kan det svekke vår samfunnsmodells legitimitet og oppslutning.

**

Utgiftene øker raskere enn inntektene

Det som gjør omstillingen vi står overfor nå unik, er at vi ikke kan basere oss på at olje- og gassnæringen vil være den vekstmotoren for norsk økonomi og vår velferd som de siste tiårene.

Det å skape nye arbeidsplasser som kan erstatte de som blir borte, og med den verdien olje og gass har bidratt med inn i vår felles økonomi – er og blir krevende. 

Samtidig har vi flere store oppgaver å løse i årene framover: Vi skal sikre en aldrende befolkning gode tjenester, integrere mange flyktninger, og gjennomføre et grønt skifte. 

Skal vi sikre langsiktig bærekraft i offentlige finanser og gode pensjoner til den enkelte, er det viktig å følge opp pensjonsreformen og sikre høy yrkesdeltakelse. 

Ikke minst ved å legge til rette for at eldre kan stå lenge i arbeid framover. For de offentlige utgiftene kommer etter hver til å øke raskere enn skatteinntektene! 

Ny teknologi endrer våre liv

Teknologi bidrar til at vi kan utnytte ressursene våre bedre.

Ny teknologi vil endre:

  • Måten vi lever våre liv.
  • Måten vi utdanner oss.
  • Og måten vi jobber på.

Statens pensjonskasse, en etat jeg styrer, behandler årlig 320. 000 pensjoner.

Statens pensjonskasse har derfor utviklet roboten XAO som har overtatt over halvparten av alle oppgavene i saksbehandlingssystemet for pensjon.

XAO representerer en innsparing på 30 til 40 årsverk. 

Her ser vi et paradigmeskifte i det moderne arbeidslivet - fra at menneskene er driveren i saksbehandling - med støtte av IKT-verktøy - til at teknologien er driveren med støtte av menneskene. 

*

Ny teknologi har gjort Norge rikere, og skal sørge for vår velferd framover.

Ny teknologi gir oss mange muligheter:

  • Muligheter til å skape større verdier og flere arbeidsplasser
  • Muligheter til å effektivisere offentlig sektor.
  • Og muligheter til å gjøre hverdagen enklere for innbyggerne.

Norge har en produktiv IKT-bransje. Det er bra. Men det er digitalisering av både offentlig sektor og andre næringer som er nøkkelen til omstilling og produktivitetsvekst i norsk økonomi.

*

Politikere kan ikke vedta innovasjoner og omstillinger.

Men vi kan gjøre mye for å styrke omstillingsevnen gjennom:

  • forskning og utvikling
  • kompetanseutvikling
  • forutsigbare regler
  • og gode konkurransevilkår

**

Entreprenørskap

Noe av det første jeg gjorde da jeg ble arbeidsminister var å gjøre det mulig for arbeidsledige å beholde dagpengene i en noe lengre periode når de ønsker å starte egen bedrift.

Å legge mer til rette for entreprenørskap på tidspunkter eller steder med få ledige jobber, er et råd jeg har fått fra forskere ved Frisch-senteret.

Dét kan også bidra til å skape jobber for andre.

Og være en kanal til arbeidslivet også for de som sliter med å gjennomføre utdanning.

**

Selvstendige

Dere organiserer ikke bare ansatte, men også mange selvstendig næringsdrivende.

Akademikerne har vært en viktig pådriver for å oppnå like rettigheter til foreldrepenger, pleiepenger og omsorgspenger.

I fremtidens arbeidsliv vil vi trolig se mer av ulike tilknytningsformer og flere selvstendige.

Da må vi ha velferdsordninger og samarbeidsmodeller som er rigget for dette.

I hovedsak har selvstendige de samme rettighetene som arbeidstakere i folketrygden.

Men det er et par store unntak – det gjelder dagpenger og sykepenger – og muligheten til å spare egen pensjon på lik linje med ansatte.

Delingsøkonomiutvalget konkluderer med at det er samsvar mellom selvstendiges rettigheter og deres innbetalinger gjennom trygdeavgift og skatt.

Men får vi en utvikling fremover med flere selvstendig næringsdrivende, med relativt lave inntekter, kan det bli aktuelt å vurdere behovet for endringer i pensjons- og trygdereglene for selvstendige.

*

Nasjonal kompetansestrategi

All omstilling bygger på kompetanse og kapital.

Regjeringen har nylig lagt fram en nasjonal kompetansestrategi, hvor vi inngår et forpliktende samarbeid med partene i arbeidslivet for å bidra til at den enkelte og samfunnet gjør gode utdanningsvalg.

Dette vil Kunnskapsministeren si mer om i sitt innlegg.

*

Den norske samarbeidsmodellen

Kompetansestrategien er et resultat av det gode trepartssamarbeidet vi har i Norge.

Vi samarbeider med partene på mange områder.

Og dere, og alle Akademikernes tillitsvalgte, bidrar til at den norske samarbeidsmodellen fungerer.

Medbestemmelsesbarometeret viser imidlertid at følelsen av medbestemmelse og innflytelse på egen arbeidssituasjon er synkende blant arbeidstakerne. 

Det skal vi ta på alvor.

Våre medvirknings- og medbestemmelsesordninger er en sentral del av den norske modellen.

De skal vi verne om, og bevare på en god måte.

Vi er opptatt av å lytte til partene og finne gode avveininger mellom behovene til den enkelte arbeidstaker, arbeidsgivernes behov og storsamfunnets behov.

*

Partene blir som oftest enige

I Norge har vi etablert gode spilleregler i arbeidslivet.

Vi har mekanismer for å skape løsninger – når partene ser seg tjent med det!

Det er ikke et mål å fjerne konflikter fra norsk arbeidsliv.

En konflikt er heller ikke nødvendigvis et tegn på fravær av medbestemmelse i arbeidslivet.

Partene i Norge bli som oftest enige.

Det er en stor styrke for samarbeidsmodellen!

De fleste forhandlinger ender med en løsning:

Bare 2 av 120 meklings-saker i fjor gikk til Rikslønnsnemnda.

Og den ene saken ble forlikt før nemnda rakk å ta endelig stilling til saken.

I 2015 hadde vi ingen streiker.

I 2014 og 2013 var det kun én sak som gikk til Rikslønnsnemnda; konflikten i vaskeribransjen og i ATEA.

I andre land ser vi brennende bildekk og gateslag når det forhandles om å heve pensjonsgrensen fra 60 til 62 år, eller når det foreslås nye arbeidslivsreformer.

Arbeidsmiljøloven utgjør grunnmuren for våre medbestemmelsesordninger.

Gjennom den har alle et grunnleggende vern som de kan bygge videre på, samtidig som partene kan inngå avtale om mer egna ordninger på ulike arbeidsplasser.

Arbeidstid

Regjeringen har gjort mye for å legge bedre til rette for dette.

I fjor hadde vi på høring et forslag om at de arbeidstakere som selv ønsker det, skal kunne utføre noe arbeid etter klokka ni på kveldstid.

Vi ønsker å gjøre det lovlig å ta fram pc'en etter at barna har lagt seg dersom det er arbeidstakeren selv som vil det, og det er arbeidsoppgaver som passer.

Mange av Akademikernes medlemmer vil kunne ha nytte av denne endringen.

Dere støttet forslaget i høringen, og viste til at forslaget vil innebære større fleksibilitet, men ikke lengre arbeidstid eller mindre hvile.

Vi er glade for den støtten, og vil fortsette arbeidet med å bygge ned og fjerne regler som står i veien for fleksibilitet, men uten å svekke arbeidstakernes vern!

**

Avslutning - visjoner for fremtidens arbeidsliv

Helt til slutt:

Mine visjoner for norsk arbeidsliv i fremtiden er et arbeidsmarked hvor alle kan delta.

Et arbeidsmarked med et godt omdømme, som er fri for useriøse aktører og organisert kriminalitet.

Det er et mangfoldig arbeidsliv som gir folk frihet og tillit til å velge gode løsninger for arbeidsplassen, og for sitt liv.

Det er et arbeidsliv som bygger på det beste i det norske tre-partssamarbeidet - for å styrke norsk konkurransekraft og et trygt og godt arbeidsliv. 

Fremtidens arbeidsliv er et arbeidsliv der flere står lenger i arbeid – der den enkelte i større grad selv kan velge når og på hvilken måte man trer ut av arbeidslivet.

*

To historiske lærestykker

Den som skal se framover, bør også se seg bakover.

De som tjenestegjorde i den romerske hæren i 16 år, ble lovet 12 ganger årslønn i pensjonsutbetaling! (Kilde: The Economist)

Dette for å sikre soldatenes lojalitet.

Men ordningen ble uhorvelig dyr!

Lønn og pensjon la etter hvert beslag på halvparten av Romerrikets skatteinntekter.

Da keiser Augustus, som innførte dette pensjonssystemet, befalte folk om å la seg innskrive i manntall, var det for å spore opp nye skatteytere…

Augustus prøvde å kjøpe seg fred og lojalitet ved å gi gunstig pensjon til tidligere soldater.

I stedet fikk man etter hvert et system der staten stadig kunne kreve - uten å måtte redegjøre for sine krav -  og korrupsjonen blomstret.

Bøndene ble så hardt beskattet at de enkelte steder begynte å flykte fra jordene.

Hæren og staten plyndret store deler av samfunnet.

Kanskje er det historiske lærestykket, at pensjonsrettigheter må balanseres mot skattene som kreves for å finansiere disse rettighetene..

*

Folketrygden er 50 år i år.

Uføretrygden ble til i en i en tid med sterk fremtidstro og høy behandlingsoptimisme.

For eksempel ble alle regnestykker over utviklingen i antall uføre og trygdeutgifter før trygden ble innført, feilslått.

Bare 10-12 år etter at uføretrygden ble innført, ble pensjonisttallet fordoblet, og utgiftene tidoblet.

Å bygge på fortida for å forutsi fremtiden, er med andre ord vanskelig.

Jeg merker meg at Arbeiderpartiet har sagt at på arbeidslivsområdet vil de tilbake til situasjonen i 2013.

Jeg har stor tro på å lære av fortiden.

Men å videreføre fortiden, det er det lite fremtid i…

Tusen takk.

***