Voksnes digitale ferdigheter kartlagt

Tirsdag 8. oktober ble OECD-studien om voksnes kompetanse, som også omfatter IKT-ferdigheter, offentliggjort. Studien viser at 41 prosent av de voksne i Norge har ferdigheter innen IKT som ligger på nivå 2 eller høyere.

PIAAC er den største internasjonale undersøkelsen om voksnes kompetanse noensinne. Nesten 170 000 voksne i 24 land har gjennomført en omfattende prøve i lesing, regning og problemløsning med IKT. 

Konkrete funn

Studien kartlegger voksnes (16-64) leseferdigheter, tallforståelse og ferdigheter i problemløsning i IKT-miljø (”digitale ferdigheter”). Disse ferdighetene betraktes som nøkkelferdigheter innen informasjonsbearbeiding og danner grunnlaget for videre ferdighetsutvikling.  

Totalt sett skårer 5,8 prosent av de voksne i OECD-området på det høyeste nivå når det gjelder IKT. I Norge gjelder dette 6,1 prosent.

Norge er nummer seks i leseferdigheter og tallforståelse og nummer fire i problemløsning og IKT. Japan, Finland og Nederland skiller seg positivt ut i lesing, mens Norge er i gruppen rett under.

IKT er det delt inn i tre ferdighetsnivåer:  

  • Nivå 1: innebærer bl.a å sortere e-poster
  • Nivå 2: innebærer oppgaver som å forholde seg til et tekstbehandlingsprogram, eller organisere informasjon i regneark.
  • Nivå 3: innebærer å håndtere nye tjenester/applikasjoner, håndtere uventede situasjoner og løse konkrete problem på en gitt oppgave.

Det vanligste ferdighetsnivået blant norske 16-65-åringer er nivå 2.  Det er de som har behov for avanserte dataferdigheter for å utføre jobben sin som har det klart høyeste nivået innen IKT.

Det som er spesielt med IKT-ferdigheter er at det bare er her hvor vi kan se at den yngste delen av befolkningen (under 35) skårer best. Her ser vi også tydelig hvordan ferdighetene synker med økt alder.

Vi kan også her (IKT) se kjønnsforskjeller i ferdigheter. Menn skårer gjennomgående bedre enn kvinner, faktorer som utdanning og yrkestilknytning holdt utenfor, med unntak av de yngste aldersgruppene (under 35), hvor dette ikke er signifikante forskjeller.

Generelt skårer de som er utenfor arbeidslivet (trygdede, pensjonister) dårligere. De i arbeidslivet skårer også bedre enn de som er under utdanning. Vi ser også at de med kompetanseyrker har best skår på alle områder. Studien avdekker også at i Norge er det, i forhold til andre land, mange med lave ferdigheter som også deltar i utdanning og opplæring.

Det er også verdt å merke seg at leseferdigheter også omfatter evnen til å lese/lete/vurdere informasjon på nett.

Den norske delen av studien er finansiert av Kunnskapsdepartementet, Arbeidsdepartementet og Fornyingsdepartementet. SSB har stått for den nasjonale gjennomføringen.

Mer informasjon om studien finner du på: