Seksualisert vold i krig må stanses

Utenriksminister Ine Eriksen Søreides debattinnlegg i Dagbladet 21. desember 2017.

Hver dag brukes seksualisert vold som våpen i krig. Massevoldtekt og overgrep får fryktelige følger for mennesker og samfunn. Dette er grusomheter vi aldri kan akseptere.

Nå i desember har FNs medlemsland satt søkelyset på vold mot kvinner gjennom FNs 16-dagerskampanje. Det er viktig, for vi vet at vi må handle om vi skal bekjempe seksualisert vold i krig. Kvinner og barn, men også menn, utsettes for brutale overgrep i konfliktsituasjoner. Vi så det på Balkan og i Rwanda, vi ser det i Syria og i Myanmar, og vi ser det i utallige andre konflikter. I områder nylig frigjort fra terrorgruppen Isil i Syria og Irak er behovet for oppfølging etter slike forbrytelser stort. Derfor øker regjeringen støtten til FNs befolkningsfonds arbeid i disse områdene med 15 millioner kroner.

Seksualisert vold er ikke et biprodukt av krig. Det er krigføring med andre våpen. Seksualisert vold bryter ned samfunn innenfra, undergraver fred og stabilitet, og river i stykker tillit og fellesskap.

Denne typen overgrep representerer klare brudd på menneskerettighetene og krigens folkerett, og må stanses. Overgrep må dokumenteres, overgripere må straffeforfølges og militære styrker må trenes i å møte og å forhindre seksualisert vold i konflikt. Kampen mot seksualisert vold handler også om å kjempe mot stigmatiseringen av voldtektsofre, og om å inkludere dem i samfunnslivet.

Kampen mot seksualisert vold er en prioritet i regjeringens internasjonale arbeid for fred og sikkerhet.

Norge jobber for at ofre skal høres i fredsprosesser, og dette har vi også lagt stor vekt på i prosesser der vi har spilt en rolle som tilrettelegger. Fredsprosessen i Colombia er et eksempel på dette.

I dialog med FN utvikler vi nå en håndbok til bruk i fredsoperasjoner, som skal veilede politi, militære og sivile på dette feltet. Vi sender selv ut menn og kvinner i internasjonale operasjoner som vet at kampen mot seksualisert vold er i kjernen av deres mandat. Norsk politi som bidrar på Haiti har i en årrekke arbeidet med å trene lokalt politi i å håndtere saker knyttet til seksualisert vold.

Norske ambassader støtter beskyttelsestiltak for kvinner i ni av ti land i konflikt. Og kvinners økonomiske og politiske deltakelse prioriteres stadig høyere i disse landene.

Beskyttelse av sivile og kjønnsperspektivet står også sentralt i Norges humanitære innsats, som er betydelig styrket de senere årene.

På en konferanse i regi av Prio tidligere denne måneden ble historiene til flere kvinner og menn utsatt for seksuelle overgrep i konflikt fortalt. Slike enkelthistorier gjør inntrykk. Det er historier om kvinner og menn som på grunn av overgrep i dag ikke kan delta i samfunnet. Ikke klarer å gå på skole, ikke kan jobbe. Ikke kan få barn og familie. Deres sterke vitnesbyrd er en påminnelse om at vi må fortsette kampen for å få slutt på seksualisert vold som våpen i krig. Skal vi bidra til fred, sikkerhet og robuste samfunn må vi sikre at et av de mest brutale våpnene i krig stilner.

Til toppen