Vurderer krigsinnsats fra 2. verdenskrig

I flere år har tre historikere på vegne av regjeringen søkt etter norske helter fra 2. verdenskrig som ikke har fått den heder og anerkjennelse de fortjener.

Forsvarsdepartementet gikk i begynnelsen av 2015 ut med en åpen henstilling til publikum om å fremme forslag til mulige kandidater for dekorasjon.

- Responsen har vært overveldende. Vi er nå i gang med å vurdere krigsinnsatsen til over 1300 enkeltpersoner, sier lederen for Historikerprosjektet, Kjetil Henriksen.

Utgangspunktet for dette arbeidet som har pågått siden 2012, har vært et ønske om å skape rettferdighet og likebehandling av grupper som deltok i frihetskampen, uavhengig av politisk tilhørighet, tilknytning til London-regjeringen eller en av våre allierte makter.

Løytnant Aleksander Hesseberg Vikebø mottar Krigskorset med Sverd av Hans Majestet Kong Harald og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide på Akershus festning under Frigjørings- og veterandagen 2014.
Løytnant Aleksander Hesseberg Vikebø mottar Krigskorset med Sverd av Hans Majestet Kong Harald og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide på Akershus festning under Frigjørings- og veterandagen 2014. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

 

Nåløyet vil være trangt

- Vi gjør ikke dette bare med tanke på dekorering. Det er ikke gitt at mange av de foreslåtte blir dekorert. Vi ønsker også å få frem flere sider av krigshistorien. Uansett om det dukker opp bragder som blir dekorert eller ikke, og nåløyet vil være trangt nå som før, så kan det være ukjente bragder som bidrar til å illustrere krigshistorien, fortsetter Henriksen.

Historikerprosjektet er nå i gang med å ferdigstille en samlet oversikt over hvordan tildelingen av krigsdekorasjoner har blitt praktisert av norske myndigheter, både under og etter krigen.

- Dette er et omfattende arbeid, hvor vi har valgt å anlegge en bred tilnærming til temaet for ikke å utelukke enkeltgrupper. Det innebærer at de fleste norske menn og kvinner som gjorde en innsats for Norges sak under andre verdenskrig har vært omfattet av undersøkelsene.

Under arbeidet har Henriksen og hans kolleger avdekket flere forhold som forklarer hvilke prinsipper som lå til grunn for tidligere myndigheters praksis for dekorering.

- Datidens praksis kan på enkelte områder i dag virke lite konsistent. Likevel ser vi at det er lite som tyder på at den allment utbredte oppfatningen, om at det var vært en systematisk forskjellsbehandling av ulike grupper medfører riktighet, fortsetter Henriksen.

Han forklarer at det er mange grunner til folk som har utført bragder, ikke har fått medaljer.

  • Av hensyn til likebehandling og rettferdighet er dokumentasjonskravet strengt.
  • Systemet er basert på skjønn. Noen vil alltid være misfornøyd. Ikke alle sjefer har foreslått sine folk dekorert.
  • Enkelte grupper, som Milorg, har frasagt seg individuell dekorering for bragd.
  • Kriteriene for tildeling er strenge. Medaljene henger høyt og skal henge høyt. Statuttene markerer anerkjennelse for tapperhet og lederskap langt ut over det som kan forventes.
  • I mange tilfeller er andre former for anerkjennelse brukt. I 2013 fikk Pelle-gruppa et minnesmerke på Aker Brygge, etter sabotasjeaksjonen med senkning av flere skip ved Akers mek. Verksted i november 1944.

Likevel, mange er dekorert. Det er delt ut mer enn 40 000 norske krigsdekorasjoner for innsats under andre verdenskrig, de fleste til våre krigsseilere.

Eventuelle forslag til dekorasjoner vil bli forelagt Forsvarsdepartementet og Forsvarsdepartementets dekorasjonsråd ved utgangen av 2016. Det er et mål at aktuelle tildelinger kan skje i løpet av våren 2017.

De som er kvalifisert kan få tildelt de høythengende, militære utmerkelsene Krigskorset med sverd, St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen, om de er i live eller post mortem.