Workshop om sikkerhet ved offshore olje- og gassaktiviteter

Rapport fra energiråd Bjørn Ståle Haavik, EU-delegasjonen

Energiråd Bjørn Ståle Haavik rapporterer fra en workshop i Europaparlamentet om offshore sikkerhet knyttet til olje- og gassaktiviteter.

Illstrasjonsfoto/EU-delegasjonen

Mandag 9. juli arrangerte saksordfører Ivo Belet i Industri, forskning- og energikomiteen en workshop for å drøfte offshore sikkerhet knyttet til olje- og gassaktiviteter. Det var godt oppmøte fra representanter for myndigheter, bransjeorganisasjoner, industrien og frivillige interesseorganisasjoner. Energiråd Bjørn Ståle Haavik rapporterer.

Professor Paterson fra universitetet i Aberdeen sa i sitt innlegg at i Europa er det Norge og Italia som organisatorisk har delt de ulike myndighetsrollene mest opp. I Storbritannia ligger både konsesjonsgivning og miljøregulering under Department of Climate Change. Dette er problematisk i henhold til Europakommisjonens lovforslag, men i følge Paterson er det interessant at Europakommisjonen samtidig ønsker at konsesjonsgiver blant annet skal legge til grunn miljømessige vurderinger for sine tildelinger.

Paterson viste videre at på bakgrunn av hendelser og erfaringer har utviklingen gått fra preskriptive til målorienterte regelverk i Europa, særlig i Storbritannia og Norge, men også Italia og Kypros går denne veien. Når det gjelder tredjepartsverifisering så er dette vektlagt i de fleste europeiske land, men i følge Paterson ikke i Norge. Siden det norske systemet likevel regnes internasjonalt for å inneha gullstandarden mente Peterson at det ikke er arkitekturen i regelverket som er det viktigste, men hvordan det helhetlige sikkerhetssystemet fungerer.

Paterson dro fram at trepartssamarbeidet er veldig viktig og fungerer godt i det norske systemet, men at dette ikke er så lett å overføre til andre steder. Til slutt sa professoren at mange er redde for at Europakommisjonens forslag skal ødelegge for eksisterende nasjonale regelverk, og at dette særlig er blitt hevdet fra Storbritannia og Norge. Selv mente Paterson at det er viktig at det er mulig å ta hensyn til lokale forhold, og at en rettsakt utformet som et direktiv bedre kan gi denne muligheten enn en rettsakt utformet som en forordning.

Uavhengighet, åpenhet og profesjonalitet
Lederen for den nederlandske tilsynsmyndigheten, De Jong, ga i sitt innlegg en presentasjon av det nederlandske sikkerhetssystemet. De viktigste karakteristikkene for et tilsynsorgan er uavhengighet, åpenhet og profesjonalitet. De Jong fortalte at han rapporterer til tre ulike departementer. Han rapporterer direkte til statsrådene, ikke gjennom embetsverket. Når det gjelder verifisering har det nederlandske tilsynet gode erfaringer både med tredjepartsverifisering og der verifisering skjer av en uavhengig enhet i samme virksomhet (annenpartsverifisering). For mindre organisasjoner er bruk av tredjepartsverifisering det beste.

Kritikk og støtte
I spørsmåls- og kommentarrunden ga Den internasjonale organisasjonen for gass- og oljeprodusenter (OGP) uttrykk for at de ønsker et direktiv. Bellona uttrykte støtte for en forordning og spurte Europakommisjonen om hvorfor ikke Seveso-direktivet ble foreslått brukt for olje- og gassvirksomhet. Oljeindustriens landsforening spurte hvorfor ikke Europakommisjonen i større grad hadde reflektert over det norske systemet i sitt forslag siden det blir regnet for å være blant verdens beste.

Eero Ailio, deputy head of unit, svarte på vegne av Europakommisjonen. Han sa at man i Europakommisjonens forslag har hentet mye fra Norge, men at det norske systemet er komplisert og vanskelig å eksportere. Bruk av safety case er mer utbredt globalt, men Europakommisjonen har ikke bare kopiert Storbritannia. Videre fortalte Ailio at Europakommisjonen har hatt som formål å utvikle et regelverk som er bedre enn alt eksisterende. Angående Seveso-direktivet sa Ailio at Europakommisjonen ikke hadde funnet dette egnet for offshore virksomhet. Ailio opplyste også at Europakommisjonen planlegger å utarbeide retningslinjer for hvordan loven om offshore sikkerhet skal forstås så snart den er vedtatt.

Ansvar ved ulykker
Ms. Kyriacou, advokat fra Kypros, presenterte hvordan eier, operatør og lisensinnehaver er definert i de nasjonale regelverkene i Norge, Storbritannia, Danmark, USA og Canada. Hun konkluderte med at definisjonene i de nasjonale regelverkene er enkle å forstå, mens Europakommisjonens forslag ikke er så godt fordi de foreslåtte definisjonene gjør det nødvendig med ytterligere forklaringer. Hun kom til slutt med sine forslag til definisjoner av operatør og lisensinnehaver som er ganske like de norske definisjonene.

Dr. Brans, advokat ved et nederlandsk advokatkontor, mente at så langt er Miljøansvarsdirektivet blitt brukt på en dårlig måte i medlemslandene. Oppryddingstiltak har sjelden blitt iverksatt og ingen finansielle sikkerhetstiltak er inkludert. Brans mente at det er vanskelig å vite hva som vil bli konsekvensen av å utvide Miljøansvarsdirektivet til sokkelen. Videre påpekte han at Europakommisjonens forslag ikke omfattet tradisjonell skade, og at det burde ha vært med. Belet spurte om den britiske The Offshore Pollution Liability -ordningen (OPOL) kan brukes som modell for hele EU, men differensiert fra region til region. Brans mente det var mulig. 

Paterson gjorde oppmerksom på at meget strenge krav til finansiell sikkerhet kan gjøre det vanskelig for mindre oljeselskapet å operere og dermed redusere en konkurranse og et mangfold som ellers er ønskelig.

I siste del av workshopen holdt Aspholm fra Det norske Veritas en presentasjon av økologisk sårbarhet knyttet til olje- og gassvirksomhet. Han påpekte at det blir brukt ulike målemetoder i Europa i dag og foreslo at det blir enighet om en felles miljøsårbarhetsindeks. Det ble fra miljøvernhold gitt uttrykk for at virksomhet i Arktis burde stoppe til man hadde bedre oversikt over hvor sårbare disse områdene er. Til det svarte Aspholm at den norske delen av Barentshavet er et av de havområdene som er mest overvåket og som man har mest kunnskap om.

Kommentar:
På flere møter har representanter for Europakommisjonen gitt uttrykk for at det norske systemet er modellen for dere forslag og at den endelige loven i stor grad vil bli i overensstemmelse med det norske regelverket. Det er interessant at Europakommisjonen på denne workshopen sier at de i sitt forslag har hentet mye fra Norge, men at det norske systemet er komplisert og vanskelig å eksportere. Blant annet gjelder det trepartssamarbeidet som av professor Paterson blir dratt fram som en viktig årsak til at Norge har en gullstandard.

Fra diskusjonen er det klart at saksordfører Belet er opptatt av å innarbeide i forslaget en erstatningsordning knyttet til tradisjonell skade. Han har i sin rapport foreslått regionale ordninger etter modell av OPOL. Europakommisjonen opplyser at de arbeider med problemstillinger knyttet til tradisjonell skade. Det er derfor ikke grunn til stor overraskelse dersom Europakommisjonen komme opp med et forslag før trilogforhandlingene i høst.

Det er også grunn til å merke seg det nesten totale fraværet av Europaparlament-medlemmer er på høringen. Det tyder ikke på veldig stor interesse i Parlamentet for et område som mange av dem ønsker å ha stor innflytelse på.


Se også: