Innlegg på møte i WTO-utvalget 14. oktober

Statssekretær Tone Skogens innlegg på møtet i WTO-utvalget 14. oktober der hun tok opp det kommende mini-ministermøtet om WTO i Oslo og status for Tisa-forhandlingene og miljøvareinitiativet.

Sjekkes mot framføring

1. Mini-ministermøtet 21.-22. oktober i Oslo

Utenriksministeren har invitert handelsministre fra 24 WTO-medlemmer [1] og WTOs generaldirektør til Oslo neste fredag til lørdag til et uformelt mini-ministermøte.

Formålet med mini-ministermøtet i Norge er å bidra til fremdrift og stake ut en retning for videre forhandlinger både med tanke på neste ministerkonferanse i 2017 (MC11) og hvilken retning forhandlingene i WTO bør ta på lengre sikt.

Møtet vil gi en anledning til å teste ut idéer i en annen setting enn de korte mini-ministermøtene om WTO som tradisjonelt finner sted i forbindelse med World Economic Forum i Davos og OECDs ministermøte i Paris. Så vidt vi vet har det ikke tidligere skjedd at ministre med ansvar for WTO samles over så lang tid som et helt døgn for å diskutere forhandlinger i denne typen format.

Politisk engasjement er nøkkelen for å sikre videre forhandlinger i WTO, og initiativet til et miniministermøte i Norge er en naturlig forlengelse av Norges posisjon som en sterk forkjemper for det globale handelssystemet og WTO.

Det viktigste vil være å holde de politiske samtalene i gang og å utnytte det politiske engasjement til å føre drøftelsene i et konstruktivt spor.

Møtet er uformelt og det vil derfor ikke fattes beslutninger i Oslo. Møtet er dermed først og fremst en arena for uformelle diskusjoner om forhandlinger og forhandlingstema i WTO. Det legges opp til at både gjenstående Doha-temaer og nye temaer drøftes, som fiskerisubsidier, landbruk, e-handel og tjenester.

Utviklingsdimensjonen vil stå sentralt i diskusjonene i Oslo. Det vil bli utarbeidet «Chairs conclusions» etter møtet, som vil bli delt med WTOs øvrige medlemmer og offentligheten, i tråd med vanlig praksis for uformelle ministermøter

I samband med ministermøtet blir det under henholdsvis EU/USAs og Australias vertskap invitert til ministermøter om miljøvareinitativet EGA og Tisa (flerstatlig avtale om handel med tjenester). For begge forhandlingsprosessene anses timingen av Oslo-møtet å være god, og det er håp om at disse møtene vil kunne bidra til å komme nærmere et sluttresultat.

2. Tisa-forhandlingene

Nå vil jeg informere om status for Tisa-forhandlingene og hva som venter denne høsten.

Siden siste Tisa-møte har det vært tre forhandlingsrunder. Først i slutten av mai, så i juli og nå nylig i slutten av september. Det har vært tre lange og intense forhandlingsrunder som har brakt forhandlingene betydelig nærmere ferdige tekster.

Blir forhandlingene ferdig i år?

Samtidig er det ikke til å unngå, som det vanligvis er i forhandlinger, at de vanskeligste temaene spares til slutt. Det er mange krevende kompromisser å løse, og for å få en endelig avtale må alle parter strekke seg. Vi har ingen garantier for at Tisa vil bli ferdigforhandlet i år, men vi tror det er mulig. Det er lovende at partene er enige om å løfte saker på et politisk nivå for å få avklaringer og det er lagt opp til en hektisk høst med lange forhandlingsrunder.

Det er planlagt to forhandlingsrunder i november, en i begynnelsen og en i slutten av måneden. I tillegg til november-rundene skal det være et uformelt møte på forhandlingsledernivå i Washington. Som tidligere nevnt vil Oslo-møtet også være en anledning for å drøfte Tisa-kompromisser på ministernivå.

Siden forhandlingene går mot en mulig sluttspurt, har partene blitt stadig mer utålmodige på å vinne frem på sine prioriterte områder. Tidspresset gjør at partene, også Norge, møter stadig sterkere press for å godta ulike løsninger eller justere tilbud. Vi møter press på flere fronter. Vi er bl.a. under press for å nedtone våre ambisjoner på skipsfart og energirelaterte tjenester. Det kommer jeg tilbake til. Videre møter vi press for å redusere antall reservasjoner i vårt tilbud, det vil si de områdene hvor vi har tatt uforbeholdent unntak fra prinsippet om likebehandling, enten gjeldende regelverk i landet innebærer likebehandling eller ikke.

Hvis man sammenlikner antall slike unntak i partenes tilbud, kommer Norge relativt sett dårlig ut. For Norge er det den kommersielle verdien av forpliktelsene som vektlegges, og i en slik sammenligning ligger Norge godt an. Ellers så er det en generell utfordring at det er mange TPP-land (Trans Pacific Partnership) i Tisa-forhandlingene, og det er ikke alle TPP-løsninger som er brukbare sett med norske eller europeiske øyne.

Om Tisa blir ferdig, avhenger av at det er nok politisk vilje til å bli enige. Jeg kan garantere dere at vi skal gjøre vår del for å bidra til å avslutte forhandlingene og at vi skal jobbe iherdig for at resultatet blir så ambisiøst som mulig.

Arbeidet med skipsfart og energirelaterte tjenester, hvor Norge har inntatt en lederrolle, prioriteres høyt for å sikre et godt resultat på disse områdene. Gjennom forhandlingene har vi måttet senke våre forventninger på skipsfartstjenester noe siden blant annet kabotasje er sensitivt for en rekke land. Vi forsøker imidlertid å jobbe langs to viktige spor. For det første ber vi partene om å forplikte seg til å opprettholde åpne skipsfartsmarkeder. For mange av partene ville dette innebære å ta forpliktelser som går lenger enn de har gått i noen frihandelsavtaler. For det andre ønsker vi å finne konkrete, næringsrelevante regler for hva partene kan og ikke kan gjøre.

Når det gjelder energirelaterte tjenester, har det vist seg vanskelig å få et bredt engasjement for egne regler på området. Vi prioriterer derfor energirelaterte tjenester i markedsadgangsforhandlingene for å sikre at næringens behov for forutsigbar, ikke-diskriminerende markedsadgang på området ivaretas på en god måte.

Vil Tisa bli en god avtale?

Nå som vi går mot en mulig sluttføring av forhandlingene så lurer nok mange på – vil Tisa bli en god avtale for Norge?

Jeg deltok på et frokostmøte hos NHO for tre dager siden. Der lanserte Menon en rapport om tjenestesektoren og Tisa-avtalen. Rapporten konkluderer at Tisa mest sannsynlig vil ha en positiv, men begrenset effekt på norsk næringsliv på kort sikt, og at den potensielt vil bli viktigere på lang sikt. Jeg kan bekrefte at Tisa vil bli en god avtale for Norge, men før avtalen er helt ferdigforhandlet vet vi ikke konkret hvor god avtale vi vil få, og dermed hvor god effekt den vil ha på kort og lang sikt.

Videreutviklingen av regelverk i tekstforhandlingene vil legge til rette for handel med tjenester på en rekke områder. Dette vil gjøre Tisa til en moderne avtale som kan sikre forutsigbarhet og stor grad av likebehandling for utenlandske tjenester på Tisa-markedene. Likebehandling betyr mindre diskriminering av norske tjenesteleverandører og det vil derfor være et meget positivt resultat sett med norske øyne.

Alle land leverte et åpningstilbud i 2013 og et revidert tilbud våren 2016. Samlet sett ligger tilbudene på et godt nivå, som vil avtalefeste ikke-diskriminerende markedsadgang på et vesentlig høyere nivå enn i Gats (Generalavtalen om handel med tjenester).

21. oktober er fristen for å utveksle andre runde av reviderte tilbud og dette vil trolig dra resultatet i enda bedre retning. De reviderte tilbudene blir en viktig markør på hvor det endelige ambisjonsnivået i Tisa vil kunne ligge.

Norges kommende reviderte tilbud

Som dere sikkert husker så hadde Norges første reviderte tilbud kun moderate endringer av en ganske teknisk karakter og vi ønsket å avvente med å gi substansielle konsesjoner før vi så bedre tilbud fra andre Tisa-parter. Nå har vi sett forbedrede tilbud og vi nærmer oss sluttføring. Det er derfor naturlig at vi nå strekker oss noe lenger og gir på enkelte områder.

Gjennom forhandlingene har vi mottatt krav blant annet på audiovisuelle tjenester, advokattjenester, forskning, private utdanningstjenester og tjenesteyteres midlertidige opphold. Nå som vi går mot sluttspurten får vi press på å imøtekomme flere av kravene vi har fått, og vi jobber med å avklare hva vi vil tilby i Norges reviderte tilbud i sluttføringen av forhandlingene. Denne vurderingen er omfattende og gjøres gjennom et tett samarbeid med alle berørte departementer.

Enkelte av kravene Norge har mottatt gjelder sektorer som er veldig sensitive for Norge, som for eksempel offentlige tjenester. Her vil vi stå fast på at Tisa ikke skal være til hinder for videreføring av den norske velferdsmodellen.

Åpenhet og dialog

Som vanlig vil tilbudet bli lagt ut på regjeringen.no sånn at alle kan se hvilke endringer som har blitt gjort. Det vil også være en forside på dokumentet som forklarer hvilke endringer som er gjort. Det er, som alltid, mulig å sende inn spørsmål til Tisa-teamet om det er ting dere ønsker å få forklart.

Innlegg og referater fra disse WTO-utvalgsmøtene blir lagt ut på regjeringen.no.

Jeg vil oppfordre alle som sitter med spørsmål, innspill eller bekymringer til å ta kontakt og be om mer informasjon så vi kan ha en god og faktabasert dialog.

Avslutning

De neste 100 dagene blir en spennende og avgjørende fase for Tisa-forhandlingene. Vi tar sikte på å ha minst et WTO-utvalgsmøte om Tisa før desember og da vil vi kunne gå igjennom Norges andre reviderte tilbud og hva som står på spill i sluttspurten i forhandlingene.

3. Miljøvareforhandlingene (EGA)

Miljøvareforhandlingene har pågått i ca. 2 ½ år, og kan nå nærme seg en avslutning.

Erklæringen fra G20-toppmøtet om å avslutte forhandlingene i løpet av inneværende år, bidrar til momentum i forhandlingene, og medlemmene viser klare tegn på bevegelse i sine posisjoner. Det er likevel grunn til å understreke at det er kompliserte spørsmål som ikke er løst rundt varelinjer, teksten til avtalen - og ikke minst mer prinsipielle spørsmål rundt utformingen av en plurilateral avtale.

Gitt at det fortsatt er behov for politisk avklaring på flere varelinjer og spørsmål angående tekst, legger EU og USAs opp til at enkelte av de utestående spørsmålene vil bli drøftet på ministernivå under EGA-møtet i Oslo.

Forhandlingsrunde nr. 17 foregår i Genève neste uke i dagene 16.- 20. oktober.

Norge legger stor vekt på fornybar energi generelt og vannrensingsteknologier.

Norge har hele tiden lagt stor vekt på miljøtroverdigheten i avtalen, i tillegg til et eget fokus på utviklingsdimensjonen.

En EGA-avtale vil bidra til billigere og mer tilgjengelige løsninger for miljø og klimautfordringer. Det vil være et svært positivt bidrag for handel og miljø.

Det er planlagt et ministermøte 3.-4. desember i Genève for å løse de siste utestående spørsmålene og undertegne avtalen, som vi har godt håp om vil lykkes med enighet.

[1] Argentina, Australia, Benin, Brasil, Canada, Colombia, EU, India, Indonesia, Japan, Kenya, Kina, Korea, Lesotho, Marokko, Mexico, New Zealand, Pakistan, Russland, Rwanda, Singapore, Sør-Afrika, Sveits og USA er invitert, i tillegg til WTOs generaldirektør