Innlegg på møte i WTO-utvalget 25. november

Velkommen,

Forrige møte i denne kretsen var 14. oktober.

Det har skjedd litt i høst, så viktig at jeg synes det er viktig og riktig å møtes igjen i denne kretsen. Jeg vil gi en oppdatering etter miniministermøtet i Oslo 21.-22. oktober. Jeg vil også gi en orientering om hvor Tisa-forhandlingene står, og til slutt bakgrunn og forventninger til ministermøtet i miljøvareforhandlingene som avholdes 3.-4. desember i Genève.

Som vanlig blir det anledning til å stille spørsmål.

WTO. Orientering om status etter det uformelle ministermøtet i Oslo

• Utenriksministeren var vert da ministre fra 25 land og WTOs generaldirektør var samlet i Oslo for uformelle samtaler 21.-22. oktober.
• Et bredt spekter av WTOs medlemmer var tilstede. F.eks. var ministrene fra Argentina, Australia, Benin, Brasil, Colombia, India, Kenya, Lesotho, Mexico, Pakistan, Russland, Sør-Afrika og USA. EUs handelskommissær og Canadas handelsminister hadde også planlagt å delta, men måtte bli i Brussel for å prøve å få handelsavtalen mellom Canada og EU (Ceta) på plass.
• Tema for møtet var hvordan man kan bevare og styrke av det multilaterale handelssystemet og bringe videre forhandlinger i WTO. Ministrene diskuterte også hvordan nye frihandelsavtaler og mega-regionale avtaler kan tjene som inspirasjon for arbeidet i WTO.
• Utviklingslandenes interesser var en sentral del av alle i diskusjonene. og debattene viste med alle mulig tydelighet at integrasjon av utviklingsland – og særskilt de minst utviklede – i den globale økonomien er et underliggende tema på alle områder innenfor handel.
• Med lav vekst i internasjonal handel og økt proteksjonisme som bakteppe for møtet, var ministrene opptatt av at det er behov for løpende politisk involvering frem mot neste års ministerkonferanse i Buenos Aires og videre fremover.
• Det var en felles erkjennelse av at:
• for å oppnå resultater er det nødvendig med en realistisk holdning til hva som er mulig og
• i alle fall på kort sikt, inklusive mot Buenos Aires innebærer det små steg fremover i stedet for store omfattende løsninger.
• Ministrene var enige om at viktige temaer for arbeid frem mot Ministerkonferansen i Buenos Aires inkluderer
  • Elementer av innenlandske subsidier i landbruk
  • En permanent løsning for bruk av offentlige matvarelagre av hensyn til matvaresikkerhet.
  • Å følge opp de øvrige beslutningene fra Nairobi.
  • Multilaterale forhandlinger om fiskerisubsidier for å oppfylle SDG mål 14.6.
  • Innenlandske reguleringer for tjenester, inklusive handelsfasilitering på tjenester
  • Særbehandling av utviklingsland og tema av spesiell relevans for de minst utviklede land.
• Diskusjoner om e-handel var også sentralt, men for det tema er det behov for videre drøftelser før det konkluderes om det er modent nok til å oppnå resultater på kort sikt.
• Utenriksministerens oppsummering av møtet – «Chairs summary» - ligger tilgjengelig på Regjeringen.no og er delt med medlemmene i WTO.
• Diskusjonene i Oslo har allerede inspirert dialogen i Genève. Aktiviteten i WTO har tatt seg opp i høst. Diskusjonene er mer engasjert enn tidligere. Dessuten viser papirenemedlemmene legger frem at medlemslandene fokuserer på hva man mener kan realiseres til MC11 i desember neste år – uten dermed sagt at de reduserer sine overordnede ambisjoner.
• Sist uke var det for eksempel møte i landbruksforhandlingene. Til dette var det lagt frem flere papirer om både intern landbruksstøtte og markedsadgang. Det ble en engasjert diskusjon, selv om avstanden mellom sentrale medlemmer er fremdeles stor. Det var heller ingen fremgang i drøftelsene om offentlig matvarelagring og en særskilt sikkerhetsmekanisme for utviklingsland innen landbruket (SSM).
• Lederen av landbruksforhandlingene rapporterer imidlertid at det er bred enighet, om ikke konsensus, om at landbruk bør inngå som en del av resultatet fra neste ministerkonferanse.
• Også på andre forhandlingsområder har det vært økt aktivitet. Det kan f.eks. nevnes at EU og ACP har lagt frem nye papirer om fiskerisubsidier til forhandlingsgruppen for regelverket, mens India har løftet frem ideen om en mulig handelsfasiliterings-avtale for tjenester.
• Videre finner det sted mange diskusjoner om elektronisk handel i ulike komiteer og forskjellige uformelle møter. Utviklingsland som Pakistan, Kenya og Kina tar her en førende rolle.
• Alt dette betyr selvfølgelig ikke at alle er enige om hva som er mulig eller at det ikke vil bli krevende forhandlinger fremover, men det er i alle fall steg i riktig retning.

Tisa

• Så vil jeg informere om Tisa. Slik situasjonen er nå, så vil ikke forhandlingene sluttføres i 2016.
• Den siste forhandlingsrunden 2.–10. november ga på mange måter grunn til optimisme. Det var en betydelig fremdrift på viktige områder, og runden brakte forhandlingene nærmere mål.
• I løpet av den siste forhandlingsrunden ble det også foretatt en gjennomgang av partenes reviderte tilbud, som ble lagt frem 21. oktober. De reviderte tilbudene fikk generelt gode tilbakemeldinger og de fleste tilbudene hadde et godt ambisjonsnivå. Imidlertid ble det også veldig tydelig at det gjenstår å løse noen krevende tema før avtalen kan ferdigstilles.
• I lys av arbeidet som gjenstår, har partene konkludert med at det er lite hensiktsmessig å forsøke å sluttføre forhandlingene i løpet av 2016. Det innebærer at det heller ikke vil bli noe ministermøte, som var planlagt 5. – 6. desember.
• Det er for tidlig å si noe om hvordan Tisa-prosessen vil gå videre. I første omgang er man enige om å møtes 6. – 7. desember, for å gjøre opp status for forhandlingene så langt, - og bli enige om videre prosess. For Norge står vårt utgangspunkt fast; vi ønsker en Tisa-avtale og vi vil arbeide for at den blir så god som mulig for Norge. og vi er rede til å fortsette forhandlingene så snart partene er klare.

Miljøvareforhandlingene (EGA)

• Neste – og det vi tror og håper er siste - forhandlingsrunde begynner formelt førstkommende mandag, og avsluttes med ministermøte i helgen 3.-4. desember.
• Det har vært kontinuerlige forhandlinger i Genève de siste ukene, og det er utstrakt kontakt mellom hovedstedene. Dette har bidratt til fremgang, men det gjenstår kompliserte spørsmål både hva angår avtalens vareomfang og selve avtaleteksten.
• Det er likevel grunn til å være relativt optimistisk på vegne av EGA. Avtalen er etter hvert blitt godt gjennomarbeidet, posisjonene velkjent og viljen er til stede for å inngå en avtale som vil ha positiv innvirkning på miljøutfordringene.
• Som i mange andre sammenhenger er Kina sentral i de utestående spørsmålene. De er en stor og viktig aktør på miljøvarer. Markedsadgang fra EGA vil gis til alle WTO smedlemmer, - spørsmål om såkalte gratispassasjerer er noe Kina er svært opptatt av.
• Det er en avtale USA har vært - og fremdeles er, også etter valget - svært interessert i å sluttføre. USA har sterk interesse av å fullføre EGA-forhandlingene under Obama-administrasjonen. Avtalen har vært ansett som et ledd i Obamas klimastrategi.
• Norge har vært og er blant de fremste pådriverne for en avtale og ikke minst for avtalens miljøtroverdighet hele veien gjennom forhandlingene. Norske vareforslag har vært konsentrert om fornybar energi, vannrensing og produkter spesielt egnet i utviklingsland.
• Sett med norske øyne er en EGA-avtale i seg selv et viktig bidrag, både til det multilaterale handelssystemet, til handel og global vekst og ikke minst til miljø- og klimautfordringen.
• Det er med en positiv forventning vi ser frem til ministermøtet 3.-4. desember.
• Til slutt, et par ord om USA. Et stemningsbilde fra Genève er ikke fullstendig uten at jeg nevner at det i lys av kommentarer som falt under den amerikanske valgkampen råder større grad av usikkerhet etter valget i høst, enn hva som tradisjonelt er tilfelle. Etter et presidentvalg i USA tar det alltid noe tid før en ny administrasjon er på plass og har fastlagt sine handelspolitiske prioriteringer.
• Fra norsk side vil vi sammen med likesinnede videreføre arbeidet for å berede grunnen for et substansielt forhandlingsresultatet fra ministerkonferansen i Buenos Aires. Som det fremgikk av utenriksministerens oppsummering etter Oslo-møtet vil nok dette snarere komme i form av skrittvise forbedringer enn store og omfattende løsninger.