Ansattes rett til representasjon - veiledning

Veiledning til forskrift om ansattes rett til representasjon i styrende organer.

Arbeids- og sosialdepartementet fastsatte 20. juni 2014 flere forskrifter om ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling med videre.

  • Forskrift om ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling med videre.
  • Forskrift til selskapslovens bestemmelser om ansattes rett til representasjon i styrende organer.
  • Forskrift til statsforetakslovens regler om ansattes rett til representasjon i styre og bedriftsforsamling.
  • Forskrift om de ansattes rett til representasjon i styrer for interkommunale selskaper.

Alle forskriftene trådte i kraft 1. juli 2014. I forbindelse med dette har departementet utarbeidet en veiledning til forskrift 20. juni 2014 nr. 850 om de ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling mv. (representasjonsforskriften). Innholdet i den tidligere representasjonsforskriften (forskrift 18. desember 1998 nr. 1205 om ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling m.v.) er i stor grad videreført; endringene som er gjort er i første rekke av språklig og strukturell karakter, i tillegg til noen materielle endringer blant annet som følge av at selskapslovene er endret slik at det nå er anledning til å inngå avtale om å etablere felles representasjonsordninger i konsernforhold (konsernordninger). Det fremgår av veiledningen hvilke bestemmelser i den nye representasjonsforskriften som erstatter bestemmelsene i den tidligere forskriften, og de viktigste endringene er nærmere omtalt.  

Ettersom representasjonsforskriften og de øvrige forskriftene om ansatterepresentasjon langt på vei er likelydende, kan veiledningen også benyttes for de øvrige forskriftene så langt det passer.   

Bestemmelse i ny forskrift

Bestemmelse i tidligere forskrift

Kommentarer til den enkelte bestemmelse

 

 

 

§ 1

§ 1

Bestemmelsen viderefører den tidligere bestemmelsen i § 1, men unntaket for ”heimearbeid” er opphevet slik at også arbeidstakere som utfører arbeid hjemmefra skal regnes som ansatt. Det er videre presisert i bokstav a) at ansatte som er i lovfestet permisjon faller inn under ansattebegrepet. De som er i andre typer permisjon, for eksempel fordi de arbeider et annet sted, omfattes imidlertid ikke av denne bestemmelsen.

§ 2

§§ 3 og 4

Unntaket for selskaper som driver utenriks sjøfart, og bore- og entreprenørfartøynæring er opphevet, og de ansatte innen disse næringene er dermed omfattet av reglene om ansattes rett til representasjon i styrende organer.

§ 3

§ 2

Dette er en videreføring av den tidligere bestemmelsen i § 2. Bestemmelsene i § 2 femte og sjette ledd (om søknader til nemnda) er ikke tatt inn fordi dette uansett faller inn under nemndas generelle unntakskompetanse. Det kan dermed fortsatt søkes om slike unntak som nevnt over, men da med hjemmel i § 46. 

§ 4

§ 8

Denne bestemmelsen viderefører deler av § 8 i den tidligere forskriften. Ifølge ordlyden i den nye bestemmelsen må kravet om representasjon ”støttes” av et flertall av de ansatte. Hvordan man kommer frem til dette flertallet er imidlertid ikke regulert nærmere, men det er en klar forutsetning av flertallets syn kan dokumenteres og at alle ansatte har blitt forespurt. De detaljerte reglene i § 8 om fremgangsmåten for avstemning mv. er derfor ikke videreført.

§ 5

§ 7

Reglene i § 7 om henholdsvis styre og bedriftsforsamling er skilt ut i to bestemmelser; § 5 gjelder endring og opphør av de ansattes styrerepresentasjon. Det første leddet i bestemmelsen er nytt, og presiserer tidspunktet for når de ansattes styrerepresentasjon skal utvides som følge av økning av antall ansatte. Siste ledd i § 7 (om søknad til nemnda) er ikke videreført fordi det kan søkes om slikt unntak etter § 46. Ellers er det materielle innholdet i § 7 fjerde til åttende ledd videreført.  

§ 6

§ 7

Her videreføres reglene i § 7 om opphør av bedriftsforsamlingen.

§ 7

§§ 9 og 15

Dette er en videreføring av reglene om valg som tidligere fulgte av § 9. Det er presisert at også elektronisk valg anses for å være skriftlig, det vil si at det ikke er nødvendig å søke Bedriftsdemokratinemnda om å avholde valget elektronisk. Dersom det benyttes et elektronisk valgsystem, forutsettes dette å ivareta hensynet til hemmelighold og personvern. Videre må alle ansatte ha tilgang til og ha nødvendig opplæring i systemet. Siste ledd i bestemmelsen (om krav om valgkretser) er nytt, men viderefører første ledd i tidligere § 15.

§ 8

§ 10

Bestemmelsen er en videreføring av § 10. Unntaket i siste ledd i bestemmelsen gjelder kun ved valg til styret i det selskapet man er ansatt. Det innebærer at man vil ha stemmerett ved valg til morselskapets styre dersom det er etablert en konsernordning. Siste ledd angir uttømmende hvilke grupper ansatte som ikke er stemmeberettigede.

§ 9

§ 11

Bestemmelsen i tidligere § 11 blir her videreført. Etter siste ledd er enkelte grupper arbeidstakere ikke valgbare, men denne begrensningen gjelder kun ved valg til styret i eget selskap, og altså ikke ved valg til morselskapets styre. Opplistingen i siste ledd er uttømmende. 

§ 10

§ 12

Den tidligere bestemmelsen i § 12 er delt i to bestemmelser; denne bestemmelsen regulerer opprettelsen av valgstyret. Fremgangsmåten i tidligere § 12 for hvordan valgstyret skulle oppnevnes er ikke videreført. Dette forutsettes det at selskapet og de ansattes tillitsvalgte sammen kommer frem til ut fra hva som er hensiktsmessig/praktisk i deres virksomhet. 

§ 11

§ 12

Her videreføres den delen av tidligere § 12 som gjelder valgstyrets oppgaver. I fjerde ledd er det tatt inn en ny bestemmelse som åpner for at det kan velges personlige varamedlemmer ved forholdstallsvalg. Bestemmelsen i § 12 om postforsendelse er ikke videreført. Det betyr likevel ikke at valget ikke kan avholdes på en slik måte, men de generelle reglene om valg anses for å dekke også denne fremgangsmåten.

§ 12

§ 20

Ordlyden i den tidligere bestemmelsen i § 20 er endret, slik at den tar høyde for de utgiftene som kan påløpe i forbindelse med valget, herunder utgifter til lokaler og nødvendig materiell.

§ 13

§ 13

Tidligere § 13 er skilt ut i to bestemmelser; ny § 13 regulerer fremgangsmåten ved flertallsvalg. Ordlyden i andre ledd, om antall kandidater, er endret fra ”kan” til ”bør”, for å understreke at det er hensiktsmessig at det så langt som mulig foreslås like mange styremedlemmer, observatører og varamedlemmer som det faktisk skal velges.

§ 14

§ 13

Denne bestemmelsen regulerer fordelingen av verv i forbindelse med flertallsvalg. Den viderefører innholdet i 13, men den detaljerte fremgangsmåten for fordelingen av styrevervene er utelatt. Etter tidligere § 13 var de som fikk flest stemmer valgt til styremedlemmer inntil det antall styremedlemmer som skulle velges. Dersom det skulle velges observatør, skulle de som fulgte etter styremedlemmene i stemmetall velges inntil det antall observatører som skulle velges. De som fulgte etter styremedlemmer og observatører i stemmetall ble varamedlemmer i den rekkefølgen stemmetallene tilsa. Første varamedlem ble den som fikk flest stemmer etter siste styremedlem eller observatør, andre varamedlem den som fikk dernest i stemmetall osv. Denne fordelingsmåten gjelder fremdeles, selv om den ikke fremgår eksplisitt av bestemmelsen.

§ 15

§ 14

Bestemmelsen viderefører den delen av tidligere § 14 som regulerte fremgangsmåten ved forholdstallsvalg. Det er tatt inn en presisering i andre ledd om at det kun er mulig å stille som kandidat på én liste.

§ 16

§ 14

Her videreføres reglene i tidligere § 14 om fordeling av verv når valget har foregått som forholdstallsvalg. I reglene om opprykk i femte ledd er det imidlertid gjort en materiell endring; dersom kandidatene er valgt inn fra forskjellige lister, skal opprykket nå skje på listen som fikk den laveste kvotienten ved valget. Tidligere var det slik at opprykk skulle skje på listen som fikk færrest stemmer. 

§ 17

§ 15

Bestemmelsen i § 15 blir her videreført, med unntak av første ledd som er flyttet til § 7 i den nye forskriften.

§ 18

§ 18

Det er gjort en endring i den nye bestemmelsen ved at det ikke lenger stilles krav om at det ”skal” velges et visst antall varamedlemmer, men at det isteden ”bør” velges like mange varamedlemmer som blir angitt i bestemmelsen. Selv om ordlyden er endret, anbefales det likevel at de ansatte så langt det er mulig velger så mange varaer som det er lagt opp til i bestemmelsen for å ta høyde for fravær etc. som kan inntreffe i valgperioden. Fjerde ledd i den tidligere bestemmelsen, om at reglene for styremedlemmer også gjelder for varamedlemmer, er ikke videreført. Dette innebærer imidlertid ikke en endring av gjeldende rett, men anses allerede for å følge av de alminnelige reglene for styremedlemmer. Siste ledd i bestemmelsen er nytt, og gjør det nå mulig å registrere varamedlemmer som trer inn som ordinært styremedlem i Foretaksregistret.    

§ 19

§ 16

Dette er en videreføring av § 16, men med enkelte endringer knyttet til fremgangsmåte for å tilpasse bestemmelsen til samfunnsutviklingen og nye kommunikasjonsformer.

§ 20

§ 17

Viderefører den tidligere bestemmelsen i § 17.

§ 21

§ 19

Viderefører den tidligere bestemmelsen i § 19.

§ 22

§ 21

Viderefører den tidligere bestemmelsen i § 21.

§ 23

§ 22

Den tidligere bestemmelsen i § 22 blir her videreført, men kravet til de lokale fagforeningenes representasjonsgrad for å kunne beslutte at det skal velges observatører til bredriftsforsamlingen, er redusert fra totredjedeler til et flertall.

§ 24

§ 23

Denne bestemmelsen tilsvarer tidligere § 23, med unntak av andre ledd, om tidspunkt for når valgstyret skal opprettes, som ikke videreføres. De fristene som følger av den nåværende bestemmelsen anses for å være tilstrekkelige.

§ 25

§ 24

Reglene om valg i tidligere § 9 blir videreført. Det er presisert at også elektronisk valg anses for å være skriftlig, slik at det ikke er nødvendig å søke Bedriftsdemokratinemnda om dette. Det elektroniske valgsystemet forutsettes å ivareta hensynet til hemmelighold og personvern, og alle ansatte må ha tilgang til og ha nødvendig opplæring i systemet. Siste ledd i bestemmelsen (om krav om valgkretser) er nytt, men er en videreføring av første ledd i tidligere § 30.

§ 26

§ 25

Bestemmelsen er en videreføring av tidligere § 25. Se for øvrig merknaden til § 8.

§ 27

§ 26

Bestemmelsen er en videreføring av tidligere § 26. Se for øvrig merknaden til § 9.

§ 28

§ 27

Den tidligere bestemmelsen i § 27 er skilt ut i to bestemmelser, hvor denne regulerer opprettelsen av valgstyret. Fremgangsmåten i tidligere § 27 for hvordan valgstyret skal oppnevnes blir imidlertid ikke videreført, jf. merknad til § 10.

§ 29

§ 27

Her videreføres reglene i tidligere § 27 om valgstyrets oppgaver. Det er tatt inn en ny bestemmelse i fjerde ledd som åpner for valg av personlige varamedlemmer ved forholdstallsvalg. Bestemmelsen om postforsendelse er ikke videreført, jf. merknad til § 11.

§ 30

§ 35

Ordlyden er her endret for å ta høyde for de utgiftene som kan påløpe i forbindelse med valget, herunder utgifter til lokaler og nødvendig materiell.

§ 31

§ 28

Dette er en videreføring av den delen av tidligere § 28 som gjaldt fremgangsmåten ved flertallsvalg. Se ellers merknaden til § 13.

§ 32

§ 28

Bestemmelsen viderefører reglene i tidligere § 28 om fordeling av verv ved flertallsvalg. Se for øvrig merknaden til § 14.  

§ 33

§ 29

Her videreføres den delen av tidligere § 29 som gjelder fremgangsmåten ved forholdstallsvalg. I andre ledd er det presisert at det kun er anledning til å stille som kandidat på én liste.

§ 34

§ 29

Reglene i tidligere § 14 om fordeling av verv ved forholdstallsvalg blir videreført. Reglene om opprykk er endret; dersom kandidatene er valgt inn fra forskjellige lister, skal opprykket nå skje på listen som fikk den laveste kvotienten ved valget.

§ 35

§ 30

Dette er en videreføring av § 30, men første ledd i den tidligere bestemmelsen er av strukturelle hensyn flyttet til § 25. 

§ 36

§ 33

Bestemmelsen viderefører tidligere § 33. Se for øvrig merknaden til § 18. 

§ 37

§ 31

Bestemmelsen viderefører tidligere § 31. Se for øvrig merknaden til § 19. 

§ 38

§ 32

Viderefører den tidligere bestemmelsen i § 32.

§ 39

§ 34

Viderefører den tidligere bestemmelsen i § 34.

§ 40

§ 36

Viderefører den tidligere bestemmelsen i § 36. Det presiseres at valget skal avholdes gruppevis dersom det fremsettes krav om dette, selv om det forut er fremmet krav om forholdstallsvalg.

§ 41

§ 38

Tilsvarer deler av tidligere § 38, men de detaljerte reglene som fulgte av andre til fjerde ledd er ikke videreført. Det forutsettes likevel at spørsmål om avtale må forelegges alle ansatte/samtlige lokale fagforeninger. Sjette ledd, om søknad til Bedriftsdemokratinemnda, er heller ikke videreført ettersom dette uansett faller inn under nemndas generelle kompetanse etter § 46. Siste ledd i tidligere § 38 er skilt ut i en egen bestemmelse, se § 43.

§ 42

§ 39

Viderefører deler av tidligere § 39.

§ 43

§ 38

Viderefører tidligere § 38 siste ledd.

§ 44

 

Dette er en ny bestemmelse som regulerer adgangen til å avtale etablering av en felles representasjonsordning (konsernordning),
jf. aksje- og allmennaksjeloven §§ 6-5. Som det fremgår av bestemmelsen må en slik avtalebasert ordning omfatte alle ansatte i konsernet/gruppen. Dersom man ønsker en konsernordning som kun omfatter deler av konsernet/gruppen må det fortsatt søkes Bedriftsdemokratinemnda, jf. § 49.

§ 45

 

Bestemmelsen er ny, og angir formkrav og hva avtalen om konsernordning minst må inneholde. Det er dessuten presisert at avtaleadgangen kun gjelder den felles representasjonsordningen, og at det ikke kan avtales at de ansatte ikke skal ha representasjon i eget selskaps styre. Både en slik ordning, og ordninger som ellers avviker fra aksje- og allmennaksjelovens/forskriftens regler, krever fortsatt godkjenning av nemnda.

§ 46

§§ 5 og 41

Deler av bestemmelsene i tidligere §§ 5 og 41 om hva Bedriftsdemokratinemnda kan gi unntak fra er videreført i en felles bestemmelse. Angivelsen av hva nemnda kan legge vekt på i sine avgjørelser, jf. tidligere § 5 tredje ledd, er ikke videreført. Momentene som fremgår av denne vil imidlertid fremdeles kunne være relevante ved vurderingen av om representasjonsreglene ”vil medføre vesentlige ulemper eller er uhensiktsmessig for gjennomføringen av de ansattes rett til representasjon”.

§ 47

§ 5

Her videreføres tidligere § 5 femte, sjette og tiende ledd om hvem som kan stå bak en søknad til Bedriftsdemokratinemnda. Kravet om at søknaden skal være undertegnet selskapets styre er ikke videreført; det legges til grunn at den som har undertegnet på vegne av selskapet er legitimert til dette og at søknaden om nødvendig er behandlet av selskapets styre. Heller ikke bestemmelsen i sjette ledd, andre punktum, om hvordan flertallets krav skal fremkomme, er videreført. Det avgjørende er at det faktisk er et flertall av de ansatte som står bak søknaden og at dette kan dokumenteres.   

§ 48

§ 5

Bestemmelsen viderefører § 5 fjerde til sjette ledd. Kravet om at en uttalelse må være undertegnet selskapets styre er likevel ikke videreført, jf. foregående merknad.

§ 49

§ 6

Bestemmelsen viderefører tidigere § 6 første, syvende, åttende og niende ledd. I tillegg er det presisert at det er en forutsetning for å fremme søknad at vilkårene for å inngå avtale etter § 44 ikke er oppfylt.

§ 50

§ 6

Bestemmelsen viderefører § 6 tredje til femte ledd om hvem som kan fremme en slik søknad for nemnda. Kravet til de lokale fagforeningenes representasjonsgrad er redusert fra å omfatte to tredjedeler av de ansatte, til at det nå er tilstrekkelig at de representerer et flertall. Det følger ikke lenger av ordlyden at en søknad fra konsernet/gruppen må være fremmet av den eller dem som har fullmakt til å opptre på vegne av konsernet/gruppen, men det er likevel en klar forutsetning at den eller de som fremmer en slik søknad må være legitimert til dette. Jf. også merknad til § 47.

§ 51

§ 6

Bestemmelsen viderefører § 6 andre til femte ledd. Kravet om at en uttalelse fra konsernet/gruppen må være undertegnet konsernets/gruppens ledelse er likevel ikke videreført; det forusettes at den som undertegner har nødvendig fullmakt.

§ 52

42

Bestemmelsen viderefører tidligere § 42. Både fristen for når klage på valget må være fremsatt og når denne fristen begynner å løpe er imidlertid noe endret; en valgklage må fremmes innen to uker etter at vedtaket er kunngjort. 

§ 53

§ 53

Kongens myndighet til å oppnevne Bedriftsdemokratinemnda er delegert til Arbeids- og sosialdepartementet. Videre er nemndas størrelse redusert fra syv til tre medlemmer. Kravet i tidligere § 40 andre ledd om at nemndas leder skulle oppfylle vilkårene som gjelder for høyesterettsdommere er ikke videreført. 

§ 54

§ 41

Bestemmelsen viderefører tidligere § 41 andre og tredje ledd. Myndigheten til å overprøve nemndas vedtak er delegert til Arbeids- og sosialdepartementet, jf. også foregående merknad.

§ 55

§ 43

Bestemmelsen viderefører tidligere § 43.