Årsberetning for Bedriftsdemokratinemnda 2002

Bedriftsdemokratinemnda legger med dette fram sin beretning for virksomheten i 2002.

1. Nemndas mandat
Bedriftsdemokratinemnda ble opprettet ved kongelig resolusjon 15. desember 1972.

Grunnlaget for nemndas avgjørelser i 2002 har vært følgende regelverk:

Reglene om ansattes rett til representasjon i styrende organer i lov om aksjeselskaper av 13. juni 1997 nr. 44 og lov om allmennaksjeselskaper av 13. juni 1997 nr. 45 samt forskrift om ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers styre og bedriftsforsamling m.v., fastsatt ved kongelig resolusjon 18. desember 1998 (representasjonsforskriften).

I lov om stiftelser m.m. av 23. mai 1980 nr. 11 er Kongen gitt myndighet til ved forskrift eller enkeltvedtak å avgjøre hvilke ansatte som er knyttet til næringsvirksomheten og hvilke saker som gjelder denne, jf § 29 andre ledd, andre punktum og fjerde ledd, andre punktum. Myndigheten til å fatte enkeltvedtak etter disse bestemmelser ble ved Kommunal- og arbeidsdepartementets vedtak av 3. januar 1982 delegert til Bedriftsdemokratinemnda.

Grunnlaget for nemndas avgjørelser i ansvarlig selskaper og kommandittselskaper har vært reglene om ansattes rett til representasjon i styringsorganer i lov om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper av 21. juni 1985 nr. 83 og forskrift til selskapslovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i styringsorganene, fastsatt ved kongelig resolusjon 13. desember 1985, senest endret 6. juli 2001.

Grunnlaget for nemndas avgjørelser i statsforetak har vært lov om statsforetak av 30. august 1991 nr. 71 og forskrift til statsforetakslovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i statsforetaks styre og bedriftsforsamling m.v. fastsatt ved kongelig resolusjon av 20. desember 1991.

Grunnlaget for nemndas avgjørelser i Statens Postselskap BA (Posten) og Statens jernbanetrafikkselskap BA (NSB) har vært henholdsvis lov om statens postselskap av 22. november 1996 nr. 65 og forskrift til postselskapslovens bestemmelser om de tilsattes rett til representasjon i selskapets styre og bedriftsforsamling m.v. fastsatt ved kongelig resolusjon 20. mars 1998, og lov om statens jernbanetrafikkselskap av 22. november 1996 nr. 66 og forskrift til jernbaneselskapslovens bestemmelser om de tilsattes rett til representasjon selskapers styre og bedriftsforsamling m.v. fastsatt ved kongelig resolusjon 20. mars 1998.  (Lov om statens postselskap og lov om statens jernbaneselskap ble opphevet med virkning fra 1. juli 2002).

Grunnlaget for nemndas avgjørelser i forhold til europeiske samarbeidsutvalg har vært lov om allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg m.v. av 23. august 1996 nr. 63, forskrift til lov om allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg m.v. og forskrift om allmenngjøring av tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg m.v. fastsatt ved kongelig resolusjon 18. oktober 1996.

Nemnda arbeider etter eget vedtak 31. januar 2000 om delegasjon og regler om saksbehandling.

2. Nemndas sammensetning
Ved kongelig resolusjon 22. desember 1999 ble følgende oppnevnt som medlemmer og varamedlemmer av nemnda for perioden 1. januar 2000 til 31. desember 2002:

Advokat Gudmund Knudsen,  leder
Varamedlem: Regjeringsadvokat Bård Tønder

Lagdommer Sveinung Koslung, nestleder
Varamedlem: Seniorrådgiver Annette Selmer

Lovrådgiver Liv Synnøve Taraldsrud
Varamedlem: Avdelingsdirektør Henriette Munkebye

Medlemmer oppnevnt etter innstilling fra arbeidsgiverorganisasjoner:
Advokat Ingebjørg Harto
Varamedlem: Seksjonssjef Vidar Lindefjeld

Advokat Nicolay Skarning
Varamedlem: Direktør Sigrun Vågeng

Medlemmer oppnevnt etter innstilling fra arbeidstakerorganisasjoner:
Rådgiver Gro Granden
Varamedlem: Sekretariatsleder Pål Gundersen

Advokat Jakob Wahl
Varamedlem: Advokat Ragnhild Hagen

Varamedlemmet Annette Selmer fratrådte som medlem av nemnda 1. april 2002. Arbeids- og administrasjonsdepartementet oppnevnte kst. avdelingsdirektør Tone Ofstad som nytt varamedlem av nemnda ut perioden.

Med hjemmel i kongelig resolusjon 7. januar 1983 foretok nemnda i møte 31. januar 2000 oppnevning av følgende medlemmer og varamedlemmer til arbeidsutvalget:

Leder: Advokat Gudmund Knudsen
1. varamedlem: Lagdommer Sveinung Koslung
2. varamedlem: Lovrådgiver Liv Synnøve Taraldsrud

Medlem oppnevnt etter innstilling fra arbeidsgiversiden:
Advokat Ingebjørg Harto
1. varamedlem: Advokat Johan Kr. Øydegard
2. varamedlem: Seksjonssjef Vidar Lindefjeld
3. varamedlem: Direktør Sigrun Vågeng

Medlem oppnevnt etter innstilling fra arbeidstakersiden:
Rådgiver Gro Granden
1. varamedlem Jakob Wahl
2. varamedlem Karen Sophie Steen
3. varamedlem Pål Gundersen

Medlemmet Johan Kr. Øydegard fratrådte i 2001. Advokat Nicolay Skarning har derfor tatt Øydegard sin plass som 1.varamedlem for Ingebjørg Harto i arbeidsutvalget. Videre har Ragnhild Hagen tatt Karen Sophie Steen sin plass som 2. varamedlem for Gro Granden i arbeidsutvalget.

3. Nemndas virksomhet i 2002
Det har i 2002 vært avholdt to møter i samlet nemnd og syv møter i arbeidsutvalget. I tillegg er vedtak i arbeidsutvalget truffet ved skriftlig saksbehandling ved fire anledninger.

I 2002 mottok nemnda 32 søknader. Av disse ble 30 søknader godkjent. En søknad ble kun delvis godkjent. En søknad ble ikke godkjent.

Nemnda har i 2002 ikke mottatt valgklager.

Nemnda har ikke mottatt søknader i forbindelse med selskapsloven, statsforetakloven, stiftelsesloven, jernbaneselskapsloven, postselskapsloven eller reglene om europeiske samarbeidsutvalg.

Samlingen av nemndas praksis er ajourført med prinsipielle saker for 2002.     

Nemndas arbeid har i 2002 medført en samlet utgift på ca. kr 83 292. I dette beløpet er godtgjørelse for nemndas medlemmer for annet halvår 2002 ikke medregnet. I tillegg kommer arbeidsgiveravgift for nemndas medlemmer og varamedlemmer.

4. Oversikt over nemndas avgjørelser etter aksjeloven og allmennaksjeloven i 2002

Konsernordninger
Nemnda har i 2002 tatt stilling til 11 søknader om etablering av felles representasjonsordninger for flere selskaper innen et konsern.

I tillegg har nemnda tatt stilling til åtte søknader om endringer i tidligere godkjente konsernordninger og en søknad om videreføring av allerede etablert konsernordning etter omdanning av morselskapet (sak 02/05 NSB AS).

Ett selskap fikk avslag på søknaden om etablering av konsernordning. Selskapets søknad om konsernordning var gjort betinget av at nemnda også ga dispensasjon fra lovens regler om styrerepresentasjon i to datterselskaper hvor slik representasjon var obligatorisk. (sak 02/30 Merkantildata ASA).

Åtte selskaper fikk godkjent en ordning hvor alle ansatte i konsernets selskaper har stemmerett og er valgbare til styret i morselskapet (sak 02/07 Coop Norge AS, sak 02/29 Sogn og Fjordane Energi AS, sak 02/32 Stenqvist AS, 02/17 Istad AS, 02/21 Apokjeden AS, 02/43 TeleComputing ASA, 02/38 Expert ASA og 02/12 Bjørge Gruppen ASA).

Tre selskaper fikk godkjent en ordning hvor alle ansatte i konsernets selskaper har stemmerett og er valgbare til bedriftsforsamlingen i morselskapet (sak 02/33 Nordvestlandske AS, sak 02/13 BIR AS og sak 02/1 Statoil ASA).

Syv selskaper fikk godkjent endringer i tidligere vedtatte konsernordninger p.g.a. omorganiseringer i konsernene (sak 02/35 Aker RGI AS, sak 02/36 Kværner ASA, sak 02/36 Telenor ASA, 02/05 NSB AS, sak 02/20 Arcus ASA, 96/3 Orkla Media AS og sak 96/3 Orkla ASA).

To selskaper fikk godkjent en ordning hvor ansatte i konsernets norske og utenlandske selskaper har stemmerett og er valgbare til styret i morselskapet og at valget av representanter fra de utenlandske selskapene kunne skje i henhold til landets egne regler (sakene 96/3 Orkla Media AS og Orkla ASA).

Nemnda godkjente i tre tilfeller at et selskap som ikke inngikk i konsernet i aksjerettslig forstand skulle være med i konsernordningen. Nemnda viste til at etter allmennaksjeloven § 6-5 andre ledd åpnes det for at et selskap kan innlemmes i en konsernordning når selskapet tilhører samme ”gruppe” som det selskap det søker om representasjon sammen med ( sak 96/3 Orkla Media AS, sak 02/31 Telenor ASA og sak 02/36 Kværner ASA).

To selskaper fikk videreført etablerte konsernordninger etter omdanning fra særlovselskap til aksjeselskap uten at det ble avholdt nyvalg (sak 02/26 Posten Norge AS og sak 02/05 NSB AS).

Særskilt valgordning til styret og bedriftsforsamling
Ett selskap fikk godkjent søknad om unntak fra skriftlighetskravet i § 9 ved bruk av et elektronisk valgsystem. Arbeidsutvalget la til grunn at valgsystemet ivaretok hensynet til sikkerhet og hemmelighold på en tilfredsstillende måte og at det var lagt til rette for at samtlige ansatte fikk delta ved valget (sak 02/28 ErgoEphorma AS).

Nemnda avslo en søknad om unntak fra regelen om to års valgperiode slik at det kunne avholdes valg hvert år. Ordningen innebar at det hvert år skulle være valg av ett styremedlem. Søknaden ble avslått under henvisning til at en slik ordning ville avskjære muligheten for å gjennomføre valget som forholdstallsvalg. Nemnda kunne ikke se at et forelå særlig grunn til å fravike lovens normalordning (sak 02/23 NextGenTel AS).

Ett selskap fikk godkjent en ordning med inndeling i valgkretser (sak 02/12 Bjørge Gruppen AS).

Unntak fra funksjonstiden
Seks selskaper har søkt om unntak fra § 17 om to års funksjonstid. Tre selskaper fikk godkjent forlenget funksjonstid slik at valgperiodene kunne synkroniseres slik at valg senere  kunne skje samtidig (sak 02/35 Aker RGI AS, sak Widerøes Flyveselskap ASA og sak 02/31 Telenor ASA). To selskaper fikk innvilget forlenget funksjonstid som følge av at det ble gjennomført omorganisering i selskapene (sak 02/29 Sogn og Fjordane Energi AS og sak 02/2 Hurum Fabrikker AS). Tre selskaper fikk innvilget forkortet funksjonstid slik at det kunne avholdes nyvalg som følge av omorganiseringer (sak 02/35 Aker RGI AS, sak 02/36 Kværner ASA og sak 02/31 Telenor ASA).

Unntak fra kravet til valgbarhet og stemmerett
Åtte selskaper fikk dispensasjon fra kravene om ansettelse i selskapet i henholdsvis tre måneder og ett år som vilkår for stemmerett og valgbarhet (sak 02/36 Kværner ASA, sak 02/23 NextGenTel AS, sak 02/14 Polimoon AS, sak 02/11 BKK Bredbånd AS, sak 02/13 Gassco, sak 02/4 Flytoget AS, sak 98/7 NSB BA, sak 02/44 Alliance UniChem Norge AS og sak 01/31 Celexa Eiendom AS).

Fritak fra plikten til å ha styrerepresentasjon
Nemnda har behandlet fire søknader om fritak fra plikten til å styrerepresentasjon i selskaper.

Nemnda har avslått en søknad om det ved innføring av konsernordning ved valg til styret i morselskapet ikke skulle være representasjon for de ansatte i to datterselskaper hvor dette var obligatorisk. Nemnda viste til at selv om det er slik at det er  morselskapet som treffer de vesentlige beslutninger av betydning for datterselskapene, er ikke styrene i disse selskapene uten realitet. Etter loven er datterselskap i konsern egne aksjeselskaper med eget styre som treffer avgjørelser i datterselskapets saker. For nemnda var det sentralt at styrene idet enkelte selskap, som i konsernforhold ellers, vil ha et selvstendig ansvar og ha selvstendige oppgaver i forhold til det selskap det er styre for. Datterselskapenes styrer vil behandle saker som ikke behandles på morselskapsnivå. Videre vil datterselskapenes styrer treffe avgjørelser i forbindelse med gjennomføringen av vedtak som er truffet av morselskapets styre og uttalelse fra datterselskapenes styrer vil inngå i morselskapets beslutningsgrunnlag jf allmennaksjeloven § 6-16 andre ledd. Nemnda kunne ikke se at det i saken forelå avgjørende grunn til å fravike lovens normalordning med styrerepresentasjon i datterselskapene eller at organiseringen av dette konsernet skilte seg vesentlig fra det som ellers er en vanlig organisering av konserner (sak 02/30 Merkantildata ASA).

Nemnda godkjente under dissens at det ble valgt et redusert antall styremedlemmer i et datterselskap ved innføring av konsernordning. Nemnda bemerket at lovens normalordning er at de ansatte skal være representert med en tredel og minst to av styrets representanter, jf. § 6-4 annet ledd. Sett på bakgrunn av at det i saken her var bred enighet om valgordningen, fant flertallet i utvalget å kunne etterkomme søknaden. Mindretallet støttet ikke delen av vedtaket om at de ansatte i datterselskapet kun skulle velge èn representant til styret i selskapet (sak 02/13 BIR AS).

I en sak har nemnda godkjent at de ansatte velger et lavere antall styremedlemmer enn de har krav på etter aksjeloven § 6-4 annet ledd. Nemnda bemerket at etter aksjeloven § 6-4 annet ledd kan de ansatte kreve at inntil en tredel, men minst to av styrets medlemmer velges av og blant de ansatte. Bestemmelsen innebærer også at de ansatte kan kreve et lavere antall styrerepresentanter enn det som følger av § 6-4 annet ledd. En ordning som den avtalte kunne gjennomføres i selskapet uten vedtak i Bedriftsdemokratinemnda (sak 02/21 Apokjeden AS).

I en sak godkjente nemnda at de ansatte valgte en representant til styret i et datterselskap til tross for at lovens normalordning er at de ansatte skal være representert med en tredel og minst to av styrets representanter, jf. § 6-4 annet ledd. Nemnda godkjente søknaden under henvisning til at det var bred enighet i bedriften om ordningen. Ordningen ble godkjent under den forutsetning at det totale antall styremedlemmer i selskapet ikke økte utover tre (sak 02/17 Istad AS).

5. Nemndas avgjørelser etter selskapsloven i 2002
Nemnda har i 2002 ikke mottatt noen saker etter selskapsloven.

6. Nemndas avgjørelser etter statsforetaksloven i 2002
Nemnda har i 2002 ikke mottatt noen saker etter statsforetaksloven.

7. Nemndas avgjørelser etter stiftelsesloven i 2002
Nemnda har i 2002 ikke mottatt noen saker etter stiftelsesloven.

8. Nemndas avgjørelser etter reglene om europeiske samarbeidsutvalg i 2002
Nemnda har i 2002 ikke mottatt noen saker i forbindelse med reglene om europeiske samarbeidsutvalg.

Gudmund Knudsen
nemndas leder

Kristoffer Wibe Koch
nemndas sekretær