Bedriftsdemokratinemndas protokoll 15/05

Møte i Bedriftsdemokratinemnda 16. desember 2005

Tilstede:

Gudmund Knudsen
Liv Synnøve Taradsrud
Kristin Robberstad
Gro Granden
Ingebjørg Harto
Nicolay Skarning

Fra sekretariatet møtte Maria Gangsaas Sogn og Bodil Stueflaten

Møtet varte fra 1000 – 1300.

Vedtak ble truffet i følgende saker:

Sak 05/24 Trondheim Renholdsverk AS

Sak 055/25 Widerøe’s Flyveselskap ASA

Sak 02/14 Polimoon AS

Sak 03/11 Helse Nord RHF

Sak 05/30 OVDS ASA

Gudmund Knudsen fratrådte under behandlingen av sak nr. 6 (Sak 05/30 OVDS ASA).

1.      Godkjenning av møteinnkalling

Innkallingen til møtet i Bedriftsdemokratinemnda 16. desember 2005 ble godkjent.

2.      Sak 05/24 Trondheim Renholdsverk AS

I brev 21. november 2005 søker Trondheim Renholdsverk AS om utsettelse av valget av de ansattes representanter til styret i TRV Husholdning AS. Det søkes også om at de ansattes representanter i Trondheim Renholdsverk AS skal representere de ansatte i TRV Husholdning AS inntil det er avholdt valg i dette selskapet.

Trondheim Renholdsverk AS er et aksjeselskap heleid av Trondheim kommune. Selskapet er i en prosess med utskilling av deler av virksomheten i to egne aksjeselskaper. Tidligere i år ble en del av selskapet utfisjonert i et eget aksjselskap, Retura TRV AS, som nå er et heleid datterselskap av Trondheim Renholdsverk AS. I forbindelse med dette godkjente Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg en ordning med utsatt valg av de ansattes representanter i Retura TRV AS, og at de ansatte i dette selskapet skulle representeres av ansatterepresentantene i styret i Trondheim Renholdsverk AS inntil nytt valg var avholdt. Det andre selskapet som skal fisjoneres, TRV Husholdning AS, er nå under etablering. Dette selskapet vil få ca. 65 ansatte, mens det vil være omtrent 20 ansatte igjen i morselskapet Trondheim Renholdsverk AS.

I forbindelse med endringene i konsernstrukturen har selskapet har opplyst at det i nær fremtid vil søke Bedriftsdemokratinemnda om etablering av konsernordning og en ordning med delvis gjennomgående styrerepresentasjon. Selskapet ønsker en løsning med ett samlet valg til styrene i de tre selskapene. Det er planlagt at et slikt valg skal avholdes i løpet av 1. kvartal 2006.

Trondheim Renholdsverk AS søker på bakgrunn av dette om at ordinært valg av ansattes representanter til styret i TRV Husholdning AS utsettes til 1. kvartal 2006 og at de sittende ansatterepresentantene i Trondheim Renholdsverk AS skal fungere som representanter for de ansatte i TRV Husholdning AS inntil dette valget er avholdt.

Selskapets søknad støttes av de lokale fagforeningene.

Bedriftsdemokratinemnda viser til at det er bred enighet om søknaden.

Når det gjelder den delen av søknaden som gjelder utsettelse av valg av ansatterepresentanter i TRV Husholdning AS, vil nemnda bemerke at i henhold til aksjeloven § 6-4 annet ledd kan de ansatte unnlate å kreve representasjon i styret. Det følger da av seg selv at valget kan utsettes uten at nemnda behøver å treffe særskilt vedtak om dette. Ettersom utsettelsen av valget hører så nær sammen med den andre delen av søknaden, se nedenfor, ser nemnda det likevel som hensiktsmessig å treffe vedtak om dette.

Bedriftsdemokratinemnda anser det for å være en hensiktsmessig løsning at de ansatte i TRV Husholdning AS representeres av de ansattes representanter i styret i Trondheim Renholdsverk AS inntil nytt valg er avholdt. Det legges i den forbindelse blant annet vekt på at dette er en midlertidig ordning i en omstillingsfase.

Bedriftsdemokratinemnda godkjenner selskapets søknad.

Bedriftsdemokratinemnda fatter slikt

vedtak:

”I medhold av aksjeloven § 6-4 fjerde ledd, jf. representasjonsforskriften § 5 godkjenner Bedriftsdemokratinemnda at valget av de ansatterepresentanter i styret i TRV Husholdning AS utsettes til 1. kvartal 2006. Det godkjennes også at de ansattes representanter i styret i Trondheim Renholdsverk AS fungerer som representanter for de ansatte i TRV Husholdning AS inntil valg av ansatterepresentanter i dette selskapet er avholdt 1. kvartal 2006”.

3.      Sak 05/25 Widerøe’s Flyveselskap

I brev av 18. november 2005 søker Widerøe’s Flyveselskap ASA om å få gjennomføre det kommende valget av ansattes representanter til selskapet styre som elektronisk valg.

Selskapet fikk ved nemndas vedtak 5. februar 2004 tillatelse til å gjennomføre det tilsvarende valget i 2004 som elektronisk valg.

Det søkes om å ”benytte elektronisk avstemming på samme måte som ved forrige valg”. Det fremgår av søknaden at det er ca 1 400 ansatte i selskapet fordelt på 11 arbeidsplasser fra Hammerfest i nord til Stavanger i sør. Det arbeides etter arbeidsplaner, 7 dager arbeid og 7 dager fri, noe som innebærer at et stort antall flygende personell er pendlere. Av hensyn til valgdeltakelsen er det hensiktsmessig å gjennomføre valget elektronisk. Det fremheves i søknaden at det elektroniske valget i 2004 fungerte ”knirkefritt” og at det ikke kom inn klager verken i for- eller etterkant av valget.

Alle ansatte har tilgang til PC på arbeidsplassen og er fortrolige med bruk av PC. Alle ansatte med hjemme-PC tilknyttet internett, kan knytte seg opp mot selskapets intranett. Informasjon om valget vil bli sendt til den enkelte ansattes postkasse i tillegg til at det vil bli lagt ut informasjon på intranettet. Det praktiske siden er tenkt gjennomført ved at den enkelte ansatte som er stemmeberettiget får en link i sin postkasse der all informasjon om valget ligger, samt oversikt over hvem det er mulig å stemme på. Valget er tenkt gjennomført i tiden 13. – 28. februar 2006. At det er ønskelig at valget strekkes ut i tid skyldes arbeidstidssystemet og ønsket om at flest mulig skal avgi stemme.

Søknaden støttes av de lokale fagforeningene. Disse opplyses å representere samtlige fagforeninger i selskapet.

Bedriftsdemokratinemnda viser til at det er bred enighet om søknaden.

Bedriftsdemokratinemnda godkjenner søknaden om å avholde kommende valg av ansattes representanter til selskapets styre elektronisk.

Nemnda forutsetter at valgsystemet ivaretar hensynet til sikkerhet og hemmelighold på en tilfredsstillende måte. Det forutsettes videre at alle ansatte har tilgang til datamaskin, og at de er fortrolige med bruken av den. Nemnda forutsetter også at hensynet til anonymitet ivaretas, og at valget for øvrig gjennomføres i samsvar med representasjonsforskriftens regler, herunder at valgsystemet gjør det mulig å gjennomføre valget i valgkretser og som forholdstallsvalg. Det forutsettes dessuten at forholdet til personopplysningsloven ivaretas.

Bedriftsdemokratinemnda fatter slikt

vedtak:

”I medhold av allmennaksjeloven § 6-4 fjerde ledd, jf. representasjonsforskriften § 9 tredje ledd godkjenner Bedriftsdemokratinemnda at det benyttes et elektronisk valgsystem ved kommende valg av ansatterepresentanter til styret i Widerøe’s Flygeselskap ASA.”

4.      Sak 02/14 Polimoon AS

Polimoon ASA søker i brev 5. oktober 2005 om konsernordning, slik at de ansatte i datterselskapet Polimoon AS får stemmerett og blir valgbare ved valg av ansattes representanter til styret i Polimoon ASA.

Polimoon ASA er morselskap i et konsern med ca. 2200 ansatte i 11 land. Polimoon ASA er et holdingselskap uten ansatte, og hovedkontoret er i Oslo. Virksomheten i utlandet er organisert som datterselskaper, og omfattes ikke av søknaden. Selskapet har tre norske datterselskaper, der Polimoon AS er det eneste selskapet som har ansatte. Polimoon AS består av seks avdelinger i henholdsvis Oslo, Moss (Polimoon Kambo), Kongsvinger, Kristiansand, Bjørkelangen og Stjørdal, og har til sammen 457 ansatte. Dette utgjør ca 20 % av konsernets ansatte på internasjonal basis.

Tillitsvalgte i Polimoon AS har rettet en forespørsel til ledelsen i Polimoon ASA om representasjon i styret i morselskapet etter reglene i allmennaksjeloven § 6-5. Ledelsen stiller seg positivt til dette. I henhold til selskapets vedtekter skal styret bestå av 5-12 medlemmer. I dag er det 5 aksjonærvalgte styremedlemmer.

Polimoon ASA ønsker en ordning der de ansatte får tre representanter i styret. To av representantene skal være norske. Funksjonærene og fabrikkarbeiderne skal ha en representant hver. Det tredje medlemmet opplyser selskapet at skal forbeholdes formannen for European Workers Council (EWC). EWC består av 8 representanter, en fra Norge og en fra hvert av syv andre europeiske land der Polimoon ASA har virksomhet. Representantene i EWC velges i samsvar med nasjonal lov og praksis, og representantene velges for en periode på tre år. Det er forutsatt at lederen for EWC skal sitte i styret til Polimoon ASA i hele sin periode som formann.

Den delen av ordningen som gjelder et tredje styremedlem som skal være lederen i EWC og valgkretsinndeling slik at funksjonærene og fabrikkarbeiderne får en representant hver i styret omfattes ikke av søknaden.

Selskapet opplyser også om at de for å sikre representasjon av begge kjønn i styret vurderer en kvoteringsordning der plassen i de enkelte valgene blant funksjonærer og fabrikkarbeidere, reserveres for en kvinne etter en rulleringsordning.

Det foreligger uttalelser fra de lokale fagforeningene og EWC hvor det fremgår at disse støtter selskapets søknad.

Bedriftsdemokratinemnda viser til at de lokale fagforeningene støtter selskapets søknad.

Bedriftsdemokratinemnda godkjenner enstemmig selskapets søknad om konsernordning, der de ansatte i Polimoon ASAs norske datterselskaper er valgbare og har stemmerett ved valg av de ansattes representanter til styret i Polimoon ASA. De norske ansatte får i samsvar med dette rett til to representanter i Polimoon ASAs styre. Som nevnt over skal i tillegg formannen for EWC ha en styreplass som ikke velges etter reglene om de ansattes styrerepresentasjon i allmennaksjeloven. Bedriftsdemokratinemnda nevner for ordens skyld at dette medlemmet da må velges av generalforsamlingen i samsvar med hovedregelen i allmennaksjeloven § 6-3 første ledd, eventuelt i medhold av særskilt vedtektsbestemmelse etter allmennaksjeloven § 6-3 tredje ledd. Bedriftsdemokratinemnda forutsetter at et av disse alternativene blir gjennomført fra eiernes side.

Det forutsettes for øvrig at de alminnelige regler for valg følges, og at det ikke gjøres endringer i de ansattes representasjon i Polimoon AS.

Nemndas mindretall, Gro Granden og Kristin Robberstad, beklager at man velger å innføre en delkonsernordning for de ansatte i de norskregistrerte selskapene. Det vises til selskapets søknad av 5. oktober 2005 der det fremgår at ”det totalt skal velges tre styremedlemmer av og blant de ansatte i Polimoon-konsernet”. Det heter videre at ”to plasser (forbeholdes) de ansatte i vårt norske datterselskap Polimoon AS, hvor en representant velges av og blant funksjonærene og en av og blant fabrikkarbeiderne. …. Den tredje plassen forbeholdes formannen for EWC, og han/hun skal beholde styrevervet i perioden han/hun er valgt som forman for EWC.”  Etter mindretallets oppfatning er søknaden å forstå som en inndeling i tre valgkrets; en for administrativt ansatte i Norge, en krets for operatørene i Norge og en for de ansatte i selskaper som ikke er registrer i Norge. Vi konstaterer at dette er endret jf sekretariatets brev til selskapet av 1. desember 2005 og selskapets brev av samme dato.

Etter mindretallets oppfatning er ordningen med en delkonsernordning for de norske ansatte uheldig av flere grunner, blant annet fordi de ansatte i de ikkenorskregistrerte selskaper holdes utenfor den ordning som er etablert i overensstemmelse med bedriftsdemokratiske tradisjoner der det er opp til de ansatte og lokale fagforeninger å fastsette valgmåten og velge representanter for en gitt periode på to år. På bakgrunn av at stadig flere norskbaserte konserner får hovedtyngden av sine ansatte i selskaper som ikke er registrerte i Norge, synes behovet for å se nærmere på ulike valgmåter som kan gjennomføres felles for flere land å være påkrevd. Etter mindretallets oppfatning vil dette i første omgang være særlig aktuelt når det gjelder virksomhet i andre europeiske land.  I den forbindelse synes det nærliggende å vurdere om det europeiske samarbeidsutvalget (ESU/EWC) kan være et redskap, f eks ved at man legger valgretten til ESU eller sier at medlemmet skal velges av og blant ESUs medlemmer - eventuelt kan man vurdere å vekte stemmene i forhold til det antall som står bak hver representant. Etter mindretallets oppfatning er det ikke i overensstemmelse med bedriftsdemokratiets formål å åpne for at ”valgretten” legges til generalforsamlingen.

I tilknytning til særmerknaden fra mindretallet vil nemndas flertall bemerke at det oppfatter selskapets søknad på en litt annen måte enn mindretallet. I søknaden 5. oktober 2005 heter det blant annet også følgende: "Med bakgrunn i at morselskapet er norsk og ca. 20 % av de ansatte arbeider i Norge, forbeholdes to plasser de ansatte i vårt norske datterselskap Polimoon AS, hvor en representant velges av og blant funksjonærene og en av og blant fabrikkarbeiderne. I praksis innebærer det at Polimoon AS deles inn i to valgkretser.

Den tredje plassen forbeholdes formannen for EWC, og han/hun skal beholde styrevervet i perioden han/hun er valgt som formann for EWC."

Det fremgår videre av søknaden at de ansattes representanter er enige i den foreslåtte ordningen.

Sekretariatets brev til selskapet av 1. desember 2005 innebærer etter flertallets syn ingen endring i forhold til det selskapet søker om, men gir en anvisning på en juridisk-teknisk måte den ønskede ordningen kan gjennomføres på. Selskapet har med tilslutning fra de ansattes representanter i brev 1. desember 2005 bekreftet sekretariatets forståelse av søknaden.

En samlet nemnd har merket seg at det er lagt opp til en valgordning hvor begge kjønn skal sikres representasjon blant de ansattevalgte styremedlemmene. I dag er dette ikke lovpålagt, men nemnda ser positivt på at selskapet etterstreber en mest mulig lik representasjon av kvinner og menn. Det vises i denne forbindelse til den bestemmelsen i allmennaksjeloven § 6-11 a annet ledd som trer i kraft fra 1. januar 2005. Utvalget har ikke noe å bemerke til at de ansatte innenfor rammen av representasjonsforskriftens regler praktiserer en omforent ordning som sikrer representasjon av begge kjønn.

Bedriftsdemokratinemnda fatter slikt

vedtak:

”I medhold av allmennaksjeloven § 6-5, representasjonsforskriften § 6 godkjenner Bedriftsdemokratinemnda følgende konsernordning for Polimoon-konsernet:

I

De ansatte i Polimoon AS og norske datterselskaper av dette selskapet er valgbare og har stemmerett ved valg av ansattes representanter til styret i Polimoon ASA.

II

Etablerer eller overtar Polimoon-konsernet nye selskaper i Norge, eller skulle de norske selskapene som i dag ikke har noen ansatte få det, forutsettes de ansatte i disse å bli innlemmet i den felles representasjonsordningen.

III

Ved vesentlige endringer i selskapsstrukturen forutsettes det at selskapet sender ny søknad til nemnda.

IV

For øvrig gjelder aksjelovens og allmennaksjelovens regler om ansattes rett til representasjon i styrende organer og representasjonsforskriftens bestemmelser om gjennomføring av valg.

V

Godkjennelsen gjelder inntil videre, jf. representasjonsforskriften § 6”

5.      Sak 03/11 Helse Nord RHF

I brev 16. november 2005 fremsetter konserntillitsvalgt for KFO, Odd Oskarsen, krav om at valget av ansattes representanter til styret i Helse Nord RHF som ble avholdt 2. november 2005, må kjennes ugyldig. Klagen videresendes Bedriftsdemokratinemnda med valgstyrets redegjørelse i brev 23. november 2005.

Klagen gjelder feil ved gjennomføringen av valget av ansattes representanter til styret i foretaket, subsidiært valgfusk eller forsøk på valgfusk. På bakgrunn av disse forhold krever klageren at valget kjennes ugyldig.

Valgstyret i Helse Nord RHF har ikke funnet grunnlag for å oppheve valget, og oversender derfor saken til Bedriftsdemokratinemnda for nærmere prøvelse.

Klager protesterer for det første på at valglisten ved Rana sykehus ble kunngjort først dagen før valget, og at den ved Harstad sykehus ble kunngjort fem dager før valget.

Leder for valgstyret ved Harstad sykehus har oppgitt at hun selv hengte opp valglistene allerede 25. oktober, og at listene her således var oppe til rett tid. Det er erkjent at valglistene for Rana sykehus ikke er kunngjort i tide. Det er likevel anført at valglistene var tilgjengelige på intranett i god tid før valget, og at det ikke er satt noe krav i forskriften med hensyn til hvorledes kunngjøringen foretas. Valgstyret har opplyst at de hadde inntrykk av at alle var godt orientert, og at det da valget startet var oppslag over hele huset.

Klager protesterer videre på at vikarer ved Rana sykehus ble nektet å stemme fordi de ikke hadde vært ansatt i tre måneder. Klager angir at ca. 80 vikarer følgelig ble nektet å stemme.

Valgstyret erkjenner at retningslinjene med hensyn til stemmerett ikke ble overholdt ved Helgelandssykehuset HF (herunder sykehuset i Mo i Rana). 47 personer ble berørt av regelen. Tallet omfatter alle ansatte som hadde mindre enn tre måneder ansettelse og vikarer med lengre og kortere ansettelsesforhold, samt lærlinger som på valgdagen var i hele foretaket. Valgstyret anfører imidlertid at bare fem personer rent faktisk ble avvist.

Klager viser videre til at valget ikke var hemmelig, jf. helseforetaksforskriften § 5 tredje ledd. Valglokalene ved Narvik og Harstad sykehus var ikke var avskjermet, slik at alle tilstedeværende kunne se hvilken stemmeseddel som ble benyttet av velgerne. Ved Sandnessjøen sykehus var det på dagen for forhåndsstemming ikke noen avskjerming, mens dette ble ordnet til valgdagen. Heller ikke ved Stokmarknes sykehus var det avskjerming.

Lederen for valgstyret ved Stokmarknes oppgir at alle hadde anledning til å ta med seg stemmesedlene ut av lokalet, og kunne legge dem i konvolutten et mer usjenert sted. Flere skal ha benyttet seg av dette. Valgstyret anfører at det ikke følger av forskriften at stemmelokalet skal være avskjermet, så lenge valget på annen måte er hemmelig.

I denne forbindelse har klager vist til valgfunksjonærer eller andre tilstedeværende ved Harstad sykehus skal ha forsøkt å overtale velgerne til å stemme på listen fra DNLF/Fagforbundet/NSF/FO (liste 1). Ved Stokmarknes sykehus skal valgfunksjonærer ha spurt velgere hvorfor de stemte på KFO/YS/SANs liste (liste 2), og ikke på den andre listen. Videre skal valgstyreleder ha oppfordret medlemmer av KFO til å stemme på liste 1. Også ved Sandnessjøen sykehus skal velgerne ha blitt forsøkt påvirket, da den lokale representanten fra sykepleierforbundet skal ha oppfordret YS/SANs medlemmer til å stemme på liste 1.

Valgstyret ved Harstad sykehus oppgir at en person ved sykehuset skal ha blitt forsøkt overtalt til å stemme på en av listene av en av valgfunksjonærene. Valgstyret anfører imidlertid at disse forholdene ble rettet opp umiddelbart, og at personen som ble kontaktet uansett hadde stemt i henhold til sin overbevisning.

Valgstyret opplyser videre at en funksjonær skal ha opptrådt ukorrekt ved valglokalet ved Stokmarknes sykehus. Dette skal ha foregått noen timer under forhåndsvalget. Valgstyret har beregnet at ca 50 personer kan ha blitt berørt. Valgstyreleder avviser at hun på noen måte har forsøkt å påvirke stemmegivningen.

Til sist anfører klager at det ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN HF), avdeling Tromsklinikken, ikke var etablert noe valglokale. Arbeidstakerne som skulle avgi stemme måtte reise ca 10 km til nærmeste stemmelokale på egen hånd. Det skal heller ikke ha blitt hengt opp noe oppslag om hvor de ansatte ved denne avdelingen kunne stemme, bortsett fra at opplysningene var kunngjort på intranett. Klager anfører videre at mange av de ansatte ikke hadde tilgang til intranett, og at det ikke var tilstrekkelig at hovedtillitsvalgt for KFO informerte muntlig om hvor og på hvilket sted stemmene kunne avgis.

Klager har bedt om at det treffes avgjørelse om hvilket styre som skal sitte inntil nytt valg er avholdt. Etter KFOs oppfatning er det de tre ansatterepresentantene som satt inntil 2. november 2005 de som skal sitte inntil nytt valg er avholdt.

Bedriftsdemokratinemnda viser til at klageren er klageberettiget og har rettslig klageinteresse, jf. helseforetaksforskriften § 17 andre ledd, første og andre punktum.

Valget ble avholdt 2. november 2005. Klagen ble innsendt 16. november 2005, og er således rettidig. Med hensyn til klagers rettslige interesse, anser Bedriftsdemokratinemnda denne for å være i behold, uavhengig av at klagers varamedlem i valgstyret har godkjent valget.

Det første spørsmålet som reises, er hvorvidt stemmelistene ble kunngjort i tide. I henhold til helseforetaksforskriften § 8 syvende ledd skal valgstyret kunngjøre godkjente valglister senest syv dager før valgdagen.

Bedriftsdemokratinemnda legger til grunn at listene ved Harstad sykehus ble kunngjort i rett tid. Med hensyn til formen for kunngjøring av valglistene ved Rana sykehus viser Bedriftsdemokratinemnda til at det i praksis er lagt vekk på at informasjonen skal være kunngjort på en slik måte at alle ansatte kan gjøre seg kjent med den. På et sykehus må man imidlertid regne med at ikke alle har tilgang til datamaskiner, slik at en kunngjøring kun via intranett etter nemndas syn ikke vil være tilstrekkelig. Når valglistene er kunngjort på annen måte først dagen før valget, må dette regnes som en feil. Det er imidlertid usikkert hvilken virkning denne feilen alene har hatt på valgresultatet.

Det er ikke bestridt at det utgjorde en feil at vikarer ikke fikk avlegge stemme ved valget. Bedriftsdemokratinemnda legger til grunn at det var 47 ansatte ved Helgelandssykehuset HF som ble berørt av denne regelen ikke ble lagt til grunn ved valget. Det er med andre ord 47 personer som potensielt kan ha blitt påvirket av feilen. Feilen må ansees for å ha kunnet berøre samtlige 47, til tross for at kun fem rent faktisk ble avvist.

Videre reiser saken spørsmål om valget som ble avholdt var hemmelig, jf. helseforetaksforskriften § 5 tredje ledd. Vurderingen blir hvorvidt avholdelsen av valget har skjedd på en måte som i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til at det ikke skal kunne avsløres hva den enkelte har stemt. Bedriftsdemokratinemnda viser til at valglokalene ikke har vært avskjermet. Til tross for at velgerne skal ha hatt mulighet til å ta med seg stemmesedler ut av lokalet oppfatter ikke nemnda det slik at velgerne er gjort tilstrekkelig klart oppmerksomme på denne muligheten. Ordningen syntes ikke å ha vært alminnelig praksis, og kan etter nemndas oppfatning ikke ansees for å være et tilstrekkelig tiltak for å holde valget hemmelig. I denne forbindelse vises det til at valgstyret tilkjennegir at en funksjonær skal ha opptrådt ukorrekt ved valglokalet ved Stokmarknes sykehus, slik at det ble stilt spørsmål ved velgernes valg av stemmesedler og gjort forsøk på å påvirke dette valget.

Mangel på hemmelighold utgjør etter Bedriftsdemokratinemnda sitt syn en alvorlig feil. Det legges til grunn at i hvert fall de 50 personene som avga stemmer ved Stokmarknes sykehus, der det er erkjent at det foregikk uregelmessigheter, kan ha blitt påvirket av feilen. Opplysningene om at en valgfunksjonær har stilt spørsmål ved valg av stemmeseddel og gjort forsøk på å påvirke valget er også i strid med grunnleggende krav til gjennomføringen av valget.

Til sist reises det spørsmål om det innebærer en feil at det ikke var etablert noe eget stemmelokale ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN HF), avdeling Tromsklinikken.

Etter Bedriftsdemokratinemndas syn er det ikke nødvendigvis noe krav om at det må være etablert valglokale ved alle avdelinger av sykehuset, så lenge alle velgerne får anledning til å delta i valget. Spørsmålet blir derfor om ordningen der de ansatte måtte reise 10 kilometer vekk for å stemme ivaretar dette hensynet, samt om ordningen i tilstrekkelig grad var kunngjort for velgerne. Som nevnt ansees ikke kunngjøring kun på intranettet for å være tilstrekkelig som kunngjøring i denne sammenheng. Bortsett fra at KFOs tillitsvalgte, som hadde arbeidssted ved Tromsklinikken, informerte endel av de ansatte, ble det ikke på annen måte opplyst om adgangen til å stemme ved en annen avdeling. Da avstemningen foregikk i arbeidstiden, og velgerne måtte reise 10 km uten at det var satt opp transport, anser sekretariatet at velgernes praktiske muligheter til å delta i valget har vært svært begrensede. Både planlegging og gjennomføring ble vaskeliggjort. Bedriftsdemokratinemnda antar at dette gjenspeiles ved at bare fem av 44 stemmeberettigete deltok i valget.

På denne bakgrunn er Bedriftsdemokratinemnda av den oppfatning at det har skjedd flere feil i forbindelse med valget i Helse Nord RHF. Noen av disse må betraktes som grove.

Spørsmålet blir om feilene har hatt betydning for valgresultatet. Dersom det er begått feil under saksforberedelsen eller gjennomføringen av valget, er valget likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på valgresultatet. Det følger av forvaltningsloven § 41.

Etter helseforetaksforskriften § 5 tredje ledd er det et grunnleggende krav til valget at dette skal være hemmelig. I det foreliggende tilfellet foregikk avstemningen i lokaler der andre arbeidstakere kunne følge med på hva den enkelte stemte, og det ble blant annet knyttet kommentarer til valg av stemmeseddel og velgere ble i denne forbindelse forsøkt påvirket til å stemme på en bestemt liste. Bedriftsdemokratinemnda mener at dette er slike brudd på grunnleggende krav til hemmelige valg og gjennomføringen av valget for øvrig at feilene må føre til at valget anses for ugyldig uten at det er grunn til å stille større krav til sannsynliggjøring av om feilene kan ha påvirket resultatet.

Bedriftsdemokratinemnda legger til grunn at stemmegivningen til de om lag 50 velgerne som avla stemmer i perioden da det foregikk uregelmessigheter under forhåndsvalget ved Stokmarknes sykehus, kan ha hatt betydning for valgresultatet. Bruddet på retningslinjene for stemmeberettigelse ved Helgelandssykehuset HF, kan ha medført at 47 personer ikke fikk avlagt stemme.  I tillegg kan 39 velgere ved Tromsklinikken ha blitt påvirket av manglende muligheter for å få avlagt stemme. Det er således minimum 130 stemmer som kan ha blitt berørt av disse feilene ved valget.

Etter Bedriftsdemokratinemndas syn er grunnleggende krav til gjennomføringen av valget tilsidesatt. Det kan heller ikke utelukkes at resultatene av avstemningen kunne ha blitt annerledes dersom valget hadde blitt avholdt på forskriftsmessig måte. Feilene må derfor sies å kunne ha hatt innvirkning på valgresultatet. Valget er på denne bakgrunn etter Bedriftsdemokratinemndas syn ikke gyldig.

Valget oppheves i sin helhet. Dette innebærer at det må avholdes et helt nytt valg.

Da valget av nye medlemmer til styret 2. november 2005 er ugyldig, forutsetter Bedriftsdemokratinemnda at de ansattrepresentantene som sist ble valgt på gyldig måte representerer arbeidstakerne frem til nytt, gyldig valg er avholdt, jf. helseforetaksforskriften § 12 første ledd.

Bedriftsdemokratinemnda fatter slikt

vedtak:

”I medhold av helseforetaksloven § 23 tredje ledd jf. helseforetaksforskriften § 17 tas klagen fra Odd Oskarsen til følge.

Valget av de ansattes representanter til styret i Helse Nord RHF oppheves.

Nytt valg avholdes i samsvar med lovens og helseforetaksforskriftens regler.

De styremedlemmer og varamedlemmer valgt av og blant de ansatte ved siste gyldige valg fungerer til nytt valg er holdt.”

6.      Sak 05/30 OVDS ASA

I brev 28. november 2005 søker styrene i Ofoten og Vesteraalens Dampskibsselskap ASA (OVDS) og Troms Fylkes Dampskibsselskap ASA (TFDS) om dispensasjon fra representasjonsforskriftens regler om valgbarhet og stemmerett. Selskapene søker videre om forkortet funksjonstid for de nåværende ansatterepresentantene i bedriftsforsamlingen i OVDS og om utvidet funksjonstid for de ansattes representanter som velges til styre og bedriftsforsamling ved det forestående valg. Dersom bedriftsdemokratinemnda ikke godkjenner en utvidet funksjonstid for ansatterepresentantene, søkes det subsidiært om at nemnda fastsetter at det valg som skal avholdes etter to år skal foregå i to valgkretser, som skal omfatte henholdsvis tidligere OVDS-ansatte og tidligere TFDS-ansatte.

Bakgrunnen for søknaden er at styrene i OVDS og TFDS har vedtatt en fusjonsplan for fusjon av selskapene. Dersom generalforsamlingen godkjenner planen, vil TFDS overdra samtlige eiendeler, rettigheter og forpliktelser til OVDS mot at OVDS utsteder nye aksjer til aksjonærene i TFDS.

I forbindelse med godkjenningen av fusjonsplanen på selskapenes generalforsamlinger som er planlagt avholdt 19. desember 2005, vil styrene foreslå at de samme aksjonærrepresentantene velges til bedriftsforsamling og styre i de to selskapene. Disse representantene blir dermed sittende parallelt i begge selskapenes styrende organer i overgangsperioden frem til fusjonen blir endelig gjennomført på nyåret. Det er meningen at styret og bedriftsforsamlingen i OVDS skal fortsette som styre og bedriftsforsamling dersom fusjonen vedtas, uten ytterligere behandling av valgene i selskapenes organer. De samme personene blir dermed sittende i de styrende organer før og etter fusjonen.

Bakgrunnen for denne ordningen er at selskapene tidligere har forsøkt å gjennomføre en fusjon, men forsøket strandet som følge av manglende tillit fra de involverte til fremtidige beslutningsprosesser i det fusjonerte selskapets styre og bedriftsforsamling. For å sikre partenes interesser, ønsker selskapene i tillegg at de aksjonærvalgte medlemmene i styre og bedriftsforsamling skal ha en funksjonstid på fire år, og at plassene skal fordeles likt mellom representanter for OVDS og TFDS.

På denne bakgrunn er det ønskelig med en tilsvarende ordning også for ansatterepresentantene. Det er satt som betingelse for fusjonen at også ansatterepresentantene til bedriftsforsamling og styre i OVDS fordeles likt mellom ansatte fra OVDS og TFDS. Alle de aktuelle fagorganisasjonene har gått sammen om en felles liste for å sikre denne fordelingen.

For å sikre kontinuitet i innkjøringsfasen, ønsker selskapet at også de ansattes representanter i bedriftsforsamling og styre gis en funksjonsperiode på fire år.

Valg av ansatterepresentanter til bedriftsforsamlingen

Valg av ansattes representanter til bedriftsforsamlingen i OVDS ble avviklet våren 2005, og funksjonstiden for disse utløper således normalt først ved avholdelse av ordinær generalforsamling våren 2007. Det søkes derfor om godkjenning til at det avholdes nyvalg av ansatterepresentanter til bedriftsforsamlingen i OVDS av og blant de ansatte i TFDS og OVDS når og dersom generalforsamlingene godkjenner fusjonsplanen for selskapene. Det er meningen at funksjonstiden for de nåværende representanter for de ansatte i bedriftsforsamlingen i OVDS skal opphøre når nye representanter er valgt. Dette innebærer at funksjonstiden for medlemmene i bedriftsforsamlingen i OVDS utløper før tiden, og at det således gjøres unntak fra representasjonsforskriften § 32. Ansatterepresentantene har avgitt erklæring om at de aksepterer å fratre vervene sine før tiden.

Videre innebærer den omsøkte ordningen at de ansatte i TFDS skal være valgbare og ha stemmerett ved valg til bedriftsforsamlingen i OVDS til tross for at de enda ikke er ansatt i OVDS.

Det søkes derfor om dispensasjon fra representasjonsforskriften § 24 slik at det ved valg av ansatterepresentanter til bedriftsforsamlingen i OVDS avholdes valg av og blant de ansatte i både TFDS og OVDS.

Det søkes også om dispensasjon fra reglene i representasjonsforskriften §§ 25 og 26, slik at ansatte i TFDS er valgbare og får stemmerett ved valg til bedriftsforsamlingen i OVDS, forutsatt at de er valgbare og har stemmerett ved valg til bedriftsforsamlingen i TFDS. Det skal ikke avholdes nytt valg til bedriftsforsamlingen i TFDS.

Videre ønsker selskapene at de ansatterepresentantene som velges i forbindelse med fusjonen, i likhet med de aksjonærvalgte representantene, skal gis en funksjonstid på fire år. Selskapet søker derfor om dispensasjon fra representasjonsforskriften § 32.

Dersom Bedriftsdemokratinemnda ikke finner å kunne godkjenne en funksjonstid på fire år for ansatterepresentantene, ønsker selskapene subsidiært at nemnda fastsetter at det valg som skal avholdes etter to år skal foregå i to valgkretser, der tidligere OVDS-ansatte utgjør én valgkrets og de tidligere TFDS-ansatte utgjør den andre valgkretsen.

Styrerepresentasjon

I forbindelse med planen om valg av identiske styrer i de to selskapene søkes det om dispensasjon fra reglene om valgbarhet i allmennaksjeloven § 6-37 første ledd, jf. representasjonsforskriften § 36, slik at ansatte i TFDS som er valgbare ved valg av ansatterepresentanter til styret i TFDS også er valgbare til styret i OVDS, og at de ansatte i OVDS som er valgbare ved valg av ansatterepresentanter til styret i OVDS tilsvarende skal være valgbare til styret i TFDS.

Med bakgrunn i at funksjonstiden for aksjonærvalgte styremedlemmer skal settes til fire år, søkes det om at funksjonstiden også for representantene for de ansatte i styret skal være på fire år, slik at det gjøres unntak fra allmennaksjeloven § 6-6 jf. representasjonsforskriften § 17 første ledd. Søknaden er begrunnet med et ønske om å sikre kontinuiteten i en viktig innkjøringsfase.

Det vises til at søknaden støttes av de lokale fagforeningene i OVDS og TFDS, som representerer over 90 % av de ansatte i selskapene.

Bedriftsdemokratinemnda viser til at det er enighet om søknaden.

Bedriftsdemokratinemnda viser til at det etter representasjonsforskriften § 5 kreves at det foreligger særlige grunner for å gjøre unntak fra reglene i aksjeloven og representasjonsforskriften. Unntak kan gis dersom reglenes ordning vil medføre vesentlige ulemper eller er uhensiktsmessig for gjennomføringen av de ansattes rett til representasjon i selskapets besluttende organer.

En ordning der personer som ikke er ansatt i virksomheten er valgbare og har stemmerett ved valg til bedriftsforsamling og styre i et selskap avviker fra lovens ordning. Videre kan en person i henhold til representasjonsforskriftens § 26 ikke ha verv som ansattrepresentant i flere selskapers styrende organer samtidig. Dette gjelder likevel ikke verv i flere styrende organer innenfor samme konsern. Da valget skal skje før fusjonen er gjennomført tilhører selskapene på valgtidspunktet ikke samme konsern. Bedriftsdemokratinemnda legger imidlertid vekt på formålet bak regelen, som er at en ikke skal inneha verv der man kan ha motstridende interesser. I dette tilfellet er siktemålet en snarlig fusjon, og formålet med ordningen er nettopp å samordne interessene til de to selskapene ved å velge identiske styrende organer. Bedriftsdemokratinemnda legger avgjørende vekt på at det dreier seg om en midlertidig ordning, der selskapene innen kort tid vil være fusjonert.

Under forutsetning av at fusjonen blir gjennomført som planlagt, godkjenner Bedriftsdemokratinemnda derfor søknaden om en ordning der de ansatte i TFDS som er valgbare og har stemmerett ved valg av ansatterepresentanter til bedriftsforsamlingen i TFDS også er valgbare og har stemmerett ved valg av ansatterepresentanter til bedriftsforsamlingen i OVDS. Det forutsettes at de ansatte i OVDS og TFDS representeres med like mange medlemmer i bedriftsforsamlingen i OVDS.

Bedriftsdemokratinemnda godkjenner videre en ordning der de ansatte i OVDS som er valgbare ved valg av ansatterepresentanter til styret i OVDS også er valgbare ved valg av ansatterepresentanter til styret i TFDS. Tilsvarende godkjennes at de ansatte i TFDS som er valgbare ved valg av ansatterepresentanter til styret i TFDS også er valgbare ved valg av ansatterepresentanter til styret i OVDS. Det forutsettes at de ansatte i OVDS og TFDS representeres med like mange medlemmer i styret.

Bedriftsdemokratinemnda godkjenner videre at det avholdes nyvalg, slik at funksjonstiden for ansatterepresentantene i bedriftsforsamlingen i OVDS opphører når nye representanter er valgt.

Bedriftsdemokratinemnda finner ikke å kunne godkjenne en funksjonstid på fire år for ansatterepresentantene. Imidlertid fastsetter Bedriftsdemokratinemnda at det valg som skal avholdes om to år skal foregå i to valgkretser, der tidligere TFDS-ansatte utgjør en valgkrets, og tidligere OVDS-ansatte utgjør den andre valgkrets. Det forutsettes videre at eventuelle nyansatte innlemmes i ordningen, slik at disse hører til valgkretsen for de OVDS-ansatte.

Bedriftsdemokratinemnda fatter slikt

vedtak:

”I medhold av allmennaksjeloven §§ 6-4 fjerde ledd, 6-35 sjette ledd og representasjonsforskriften § 5, godkjenner Bedriftsdemokratinemnda følgende ordning for Ofoten og Vesteraalens Dampskibsselskap ASA og Troms Fylkes Dampskibsselskap ASA:

I

Det gjennomføres nyvalg av ansattes representanter til bedriftsforsamlingen i Ofoten og Vesteraalens Dampskibsselskap ASA når og dersom generalforsamlingene godkjenner fusjonsplanen for fusjon av Ofoten og Vesteraalens Dampskibsselskap ASA og Troms Fylkes Dampskibsselskap ASA.

II

Det gis dispensasjon fra bestemmelsene om funksjonstid ved at de ansattes representanter i bedriftsforsamlingen i Ofoten og Vesteraalens Dampskibsselskap ASA fratrer når nyvalg er avholdt.

III

De ansatte i Troms Fylkes Dampskibsselskap ASA er valgbare og har stemmerett ved valg av de ansattes representanter til bedriftsforsamlingen i Ofoten og Vesteraalens Dampskibsselskap ASA. De ansatte i Troms Fylkes Dampskibsselskap ASA og Ofoten og Vesteraalens Dampskibsselskap ASA skal ha to medlemmer hver i bedriftsforsamlingen.

IV

De ansatte i Troms Fylkes Dampskibsselskap ASA er valgbare ved valg av de ansattes representanter til styret i Ofoten og Vesteraalens Dampskibsselskap ASA. Tilsvarende er de ansatte i Ofoten og Vesteraalens Dampskibsselskap ASA valgbare ved valg av de ansattes representanter til styret i Troms Fylkes Dampskibsselskap ASA. De ansatte i Troms Fylkes Dampskibsselskap ASA og Ofoten og Vesteraalens Dampskibsselskap ASA skal ha ett medlem hver i styret.

V

Ved første ordinære valg av ansatterepresentanter til styre og bedriftsforsamling i Ofoten og Vesteraalens Dampskibsselskap ASA etter fusjonen, skal valget av ansatterepresentanter foregå i to valgkretser, der den ene utgjøres av tidligere ansatte i Troms Fylkes Dampskibsselskap ASA og den andre utgjøres av ansatte i Ofoten og Vesteraalens Dampskibsselskap ASA.

VI

For øvrig gjelder aksjelovens og allmennaksjelovens regler om ansattes rett til representasjon i styrende organer og representasjonsforskriftens bestemmelser om gjennomføring av valg.

VII

Ved vesentlige endringer i selskapsstrukturen forutsettes det at det sendes ny søknad til nemnda.

VIII

Godkjennelsen gjelder inntil videre, jf. representasjonsforskriften § 6.”

7.      Nemndas årsberetning

Bedriftsdemokratinemndas årsberetning ble gjennomgått. Arbeidsutvalget ble gitt fullmakt til å oppdatere årsmeldingen med saker fra møtet i samlet nemnd 16. desember 2005.

8.      Oppdatering av praksis

Nemndas praksis ble oppdatert med saker fra andre halvår 2005.

9.      Saker som har kommet inn til Bedriftsdemokratinemnda

Det har ikke kommet inn saker per 16. desember.

Høringssak

  • forskrift om ansattes rett til representasjon i interkommunale selskapers styre m.v.
  • Møtedatoer første halvår 2006