Bedriftsdemokratinemndas protokoll 5/06

Behandlede saker: Sak 05/24 Trondheim Renholdsverk AS. Sak 06/10 Otera Entreprenør AS. Sak 06/11 Studentsamskipnaden i Trondheim. Sak 04/16 Orkla ASA.

Møte i Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg 12. mai 2006

  

Tilstede:

Gudmund Knudsen
Ingebjørg Harto
Gro Granden
Fra sekretariatet møtte Maria Gangsaas Sogn og Bodil Stueflaten

Møtet varte fra klokken 1100 – 1300.

  

Vedtak ble truffet i følgende saker:

Sak 05/24 Trondheim Renholdsverk AS
Sak 06/10 Otera Entreprenør AS
Sak 06/11 Studentsamskipnaden i Trondheim
Sak 04/16 Orkla ASA

  

1. Godkjenning av møteinnkalling

Innkalling til møtet 12. mai 2006 ble godkjent.

  

2. Sak 05/24 Trondheim Renholdsverk AS

I brev 23. mars 2006 søker Trondheim Renholdsverk AS om innføring av en konsernordning slik at de ansatte i TRV Husholdning AS og Retura TRV AS er valgbare og har stemmerett ved valg av de ansattes representanter til styret i Trondheim Renholdsverk AS. Selskapet søker også om innføring av en ordning hvor de ansattes representanter i morselskapets styre i tillegg skal være en av de to ansatterepresentantene i styrene i henholdsvis TRV Husholdning AS og Retura TRV AS.

Bedriftsdemokratinemnda fattet 23. august 2005 og 16. desember 2005 vedtak om utsettelse av valg av ansatterepresentanter til styrene i TRV Husholdning AS og Retura TRV AS, og at de ansattes representanter i Trondheim Renholdsverk AS skulle fungere som representanter for de ansatte i datterselskapene inntil nye valg til disse styrene skulle avholdes 1. kvartal 2006.

Konsernet eies av Trondheim kommune og består av morselskapet Trondheim Renholdsverk AS med 13 ansatte, og datterselskapene TRV Husholdning AS med 52 ansatte og Retura TRV AS hvor det er 61 ansatte. De to datterselskapenes virksomhet består av transport og håndtering av avfall, mens morselskapet bistår med salg av administrative støttefunksjoner.

Trondheim Renholdsverk AS søker om at de ansatte i selskapets datterselskaper gis rett til representasjon i morselskapets styre. Det søkes også om en ordning med delvis gjennomgående styrerepresentasjon slik at de to ansatterepresentantene i morselskapets styre i tillegg skal være en av de to ansatterepresentantene i styrene i henholdsvis TRV Husholdning AS og Retura TRV AS. I følge søknaden må de som stiller til valg til styret i Trondheim Renholdsverk AS være villige til å ivareta en representantplass i hvilket som helst av datterselskapene. Hvem av morselskapets ansatterepresentanter som skal sitte i hvilket av datterselskapenes styrer vil søkes avklart gjennom drøfting mellom representantene. Dersom de ikke kommer til enighet skal plassene fordeles for å oppnå størst mulig samsvar mellom representantenes ansettelsesforhold og det selskap de skal ivareta. Hvis dette ikke er utslagsgivende får representanten med flest stemmer velge i hvilket av de to datterselskapenes styre vedkommende vil sitte i.

Søknaden er begrunnet med at konsernets eiere ønsker en sterk utvikling for hele konsernet, og at en konsernordning med delvis gjennomgående styrerepresentasjon vil bidra til en helhetstenkning samtidig som kunnskapsgrunnlaget for representantene styrkes.

Selskapets søknad støttes av den lokale fagforeningen.

Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg vil innledningsvis bemerke at aksjelovens og representasjonsforskriftens ordning er at de ansattes styrerepresentanter skal velges av og blant de ansatte i det enkelte selskap. Dette gjelder også for datterselskaper i konsernet.

I praksis har likevel Bedriftsdemokratinemnda godkjent ordninger med gjennomgående styrer hvor de ansattes representanter i morselskaper uten særskilt valg også er de ansattes representanter i datterselskapene. Nemnda har satt som vilkår for slik ordning at minst ett av de ansattes styremedlemmer i det enkelte datterselskap er ansatt i vedkommende selskap. Valget gjennomføres for øvrig etter de vanlige reglene i aksjeloven og representasjonsforskriften.

Etter utvalgets syn bryter den valgordningen det er søkt om sterkt med lovens og representasjonsforskriftens ordning. Utvalget finner derfor ikke å kunne godkjenne den konsernordningen det er søkt om.

Arbeidsutvalget fatter slikt

vedtak:

”I medhold av aksjeloven § 6-4 fjerde ledd jf. representasjonsforskriften §§ 5 og 6 og Bedriftsdemokratinemndas vedtak av 23. januar 2006 om delegasjon av nemndas myndighet godkjenner arbeidsutvalget ikke den omsøkte konsernordning”

  

3. Sak 06/10 Otera Entreprenør AS

I brev 10. april 2006 søker Otera Entreprenør AS om innføring av konsernordning slik at de ansatte i Otera Entreprenør AS og datterselskaper av dette selskapet har stemmerett og er valgbare til styret i Otera Entreprenør AS.

Konsernet består i dag av morselskapet Otera Entreprenør AS (1 ansatt), datterselskapene Agder Energi Montasje AS (325 ansatte), Ergon AS (73 ansatte) og Antec AS (9 ansatte), og datterdatterselskapene Ergon Innland AS, Ergon Aust Agder AS, Ergon Vest Agder AS og Ergon Buskerud AS. De fire datterdatterselskapene har per i dag ingen ansatte.

Søknaden begrunnes med at konsernet er organisert med et operativt eierselskap Otera Entreprenør AS, mens de ansatte er ansatt i de underliggende datterselskapene. Den ene ansatte i Otera Entreprenør AS er administrerende direktør.

Søknaden støttes av de lokale fagforeninger.

Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg viser til at selskapet og de lokale fagforeningene er enige om søknaden.

Arbeidsutvalget etterkommer søknaden.

Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg fatter slikt

vedtak:

”I medhold av aksjeloven 6-5, jf. representasjonsforskriften § 6, samt Bedriftsdemokratinemndas vedtak 23. januar 2006 om delegasjon av nemndas myndighet, godkjenner arbeidsutvalget følgende konsernordning for Otera Entreprenør AS:

I
De ansatte i Otera Entreprenør AS og norske datterselskaper av dette har stemmerett og er valgbare ved valg til styret i Otera Entreprenør AS.

II
Etablerer eller overtar Otera Entreprenør AS nye selskaper i Norge forutsettes de ansatte i disse å bli innlemmet i den felles representasjonsordningen.

III
Ved vesentlige endringer forutsettes det at det sendes ny søknad til Bedriftsdemokratinemnda.

IV
For øvrig gjelder aksjelovens regler om ansatterepresentasjon i styrende organer og representasjonsforskriftens bestemmelser om gjennomføring av valg.

V
Godkjennelsen gleder inntil videre, jf. representasjonsforskriften § 6.”

  

4. Sak 06/11 Studentsamskipnaden i Trondheim

Studentskipnaden i Trondheim (SiT) i fellesskap med representanter for de lokale fagforeningene i SiT Tapir AS og SiT Kafe AS søker i brev 29. mars 2006 om felles styrerepresentanter for de ansattevalgte medlemmene i selskapene SiT Tapir AS og SiT Kafe AS.

Studentsamskipnaders virksomhet og organisasjon er regulert i lov om studentsamskipnader av 28. juni 1996 nr. 54. En studentsamskipnad har etter lovens § 4 til oppgave å ta seg av interesser som knytter seg til studentenes velferdsbehov ved det enkelte lærested. I henhold til lov om studentsamskipnader § 8, kan studentsamskipnaden stifte eller delta i selskaper som driver studentrelatert virksomhet. Dersom studentsamskipnaden representerer et flertall av stemmene i et selskap, anses samskipnaden som morselskap og selskapet som datterselskap, og mor- og datterselskap utgjør sammen et konsern. SiT Tapir AS og SiT Kafe AS er 100 % eide av SiT, og er på denne bakgrunn å regne som datterselskaper i konsernet Studentsamskipnaden i Trondheim. Selskapene er omfattet av konsernordning vedtatt av Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg 23. mai 2001.

SiT Kafe driver 22 spisesteder for Trondheims studenter, samt bakeri, produksjonskjøkken, leveranse av selskapsmat og storkiosk. SiT Tapir AS driver 7 fagbokhandler, trykkeri og grafiske tjenester samt forlagsvirksomhet.

Søknaden er fremmet av konsernsjef/adm.dir. for SiT og representanter for de lokale fagforeningene i de to selskapene. I SiT Tapir AS er det 94 ansatte, hvorav 56 er organisert i NTL og 13 er organisert i Fellesforbundet (NGF). I SiT Kafe AS er 49 av 63 ansatte organisert i NTL. Ledelsen i SiT Tapir AS og SiT Kafe AS stiller seg bak søknaden.

Etter vedtak fra konsernstyret skal SiT Tapir AS og SiT Kafe AS samordnes drifts- og ledelsesmessig. Selskapene skal bestå som selvstendige juridiske enheter, men skal i henhold til søknaden ha samme administrerende direktør, felles styre og felles styremøter.

På denne bakgrunn søkes det om godkjenning av at det velges felles representanter for de ansatte i SiT Kafe AS og i SiT Tapir AS, slik at en representant for de ansatte i henholdsvis SiT Kafe og SiT Tapir AS skal sitte i det felles styret. Løsningen bygger på avtale mellom representanter for de lokale fagforeningene, konsernstyreleder og leder av velferdstinget.

Søknaden er begrunnet med at forskriftens ordning vil være upraktisk i forhold til gjennomføringen av felles styremøter, og vil redusere muligheten for ansatte til å få oversikt i forhold til en felles enhet.

Ordningen er i strid med aksjeloven § 6-4 jf. representasjonsforskriften § 11, hvoretter representanter for de ansatte i et selskap skal velges av og blant de ansatte i selskapet, og den som skal velges må være ansatt i selskapet på valgdagen. Hovedregelen etter forskriften § 11 er videre at man ikke kan sitte som ansatterepresentant i flere selskapers styrende organer. Dette gjelder imidlertid ikke for verv i flere selskapers styrende organer innenfor samme konsern, og regelen kommer således ikke til anvendelse i dette tilfellet.

I henhold til aksjeloven § 6-4 fjerde ledd, jf. representasjonsforskriften § 5 kan Bedriftsdemokratinemnda gjøre unntak fra reglene om de ansattes representasjon i selskapers styrende organer dersom loven eller forskriftens ordning vil medføre vesentlige ulemper eller være uhensiktsmessig for de ansattes rett til representasjon.

I følge forskriftens § 5 tredje ledd, kan det ved avgjørelsen bl.a legges vekt på om selskapet har få aksjonærer, og om selskapet står i et slikt forhold til et eller flere andre selskaper at den ordning som følger av regelverket ikke er formålstjenlig.

Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg vil innledningsvis peke på at uttrykket ”felles styre” er upresist. Det følger av aksjeloven at hvert aksjeselskap skal ha sitt eget styre som treffer vedtak i selskapets saker. Utvalget legger til grunn at det søknaden egentlig gjelder er spørsmålet om å velge de samme personene som ansatterepresentanter i styrene i både SiT Kafe AS og i SiT Tapir AS, det vil si gjennomgående styremedlemmer for de ansatte i de to styrene.

Arbeidsutvalget viser til at Bedriftsdemokratinemnda gjennomgående har vært tilbakeholden med å godta ordninger med gjennomgående styremedlemmer, fordi dette bryter med lovens ordning hvoretter de ansattes styrerepresentanter skal velges av og blant de ansatte i selskapet. Lovens ordning må ses i sammenheng med at det enkelte styre har ansvaret for forvaltningen av sitt selskap og treffer vedtak i selskapets saker. Det er derfor av betydning at de ansattes styremedlemmer er representative for selskapets egne ansatte på en slik måte som loven legger opp til.

Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg finner likevel å kunne etterkomme søknaden. Det pekes i denne forbindelse på den nære organisatoriske tilknytningen mellom de to selskapene og at både SiT Tapir AS og SiT Kafe AS er heleide datterselskaper av SiT. Videre legges det vekt på at det er avtalt at det skal velges inn representanter for begge selskapene til hvert av styrene, slik at ett av styremedlemmene i hvert selskap vil være valgt blant selskapets egne ansatte.

Arbeidsutvalget viser til at det for øvrig er bred enighet mellom selskapene og de lokale fagforeningene om søknaden.

Etter det opplyste er valget for 2006 allerede gjennomført. For dette valget får vedtaket derfor karakter av en etterfølgende godkjennelse.

Arbeidsutvalget fatter slikt

vedtak:

”I medhold av aksjeloven § 6-4 fjerde ledd, jf.representasjonsforskriften § 5, samt Bedriftsdemokratinemndas vedtak 23. januar 2006 om delegasjon av nemndas myndighet, godkjenner arbeidsutvalget at valget av de ansattes representanter til styrene i SiT Tapir AS og SiT Kafe AS skjer av og blant de ansatte i SiT Tapir AS og SiT Kafe AS, under forutsetning av at det velges minst en representant fra hvert selskap. ”

  

5. Sak 04/16 Orkla ASA

I brev 28. april 2006 søker Orkla ASA på vegne av de tillitsvalgte i konsernet om unntak fra representasjonsforskriftens § 14 trettende ledd om opprykksordning ved forholdstallsvalg for å sikre kjønnsrepresentasjon i tråd med allmennaksjeloven § 6-11a. Det søkes videre om forkortet funksjonstid for de styremedlemmene som blir valgt inn ved vårens valg, dersom valget ikke fører til en kjønnssammensetning i tråd med lovens ordning. Den forkortede funksjonstiden vil i så fall være en følge av at det må avholdes nytt valg før 1. januar 2008, som er siste frist for gjennomføringen av allmennaksjelovens regler om kjønnsrepresentasjon.

I henhold til søknaden skal det avholdes valg av de ansattes representanter til styre og bedriftsforsamling i Orkla ASA i løpet av våren 2006. På bakgrunn av tidligere vedtatt konsernordning fra Bedriftsdemokratinemnda, senest ved vedtak 8. mars 2006 i sak 96/3, skal det velges to styrerepresentanter og en observatør fra den norske delen av konsernet.

Det har vært tradisjon blant de ansatte å legge frem felles lister som er omforent mellom de LO-organiserte og funksjonærene. Dette samarbeidet er blitt besluttet videreført i forbindelse med vårens valg. I denne forbindelse har det vist seg vanskelig å finne frem til en liste som oppfyller representasjonsforskriftens krav til kjønnsfordeling. I henhold til søknaden gir det faktum at det kun skal velges to styremedlemmer lite rom for manøvrering uten å utfordre plattformen ordningen bygger på.

De ansatte har på denne bakgrunn behov for noe tid for å finne og forankre en god løsning, og har anmodet selskapet om å sende søknad til Bedriftsdemokratinemna. Det bes samtidig om at søknaden hastebehandles.

Søknaden er bygget på en forutsetning om at kravene til kjønnsrepresentasjon i allmennaksjelovens § 6-11a skal være oppfylt innen utgangen av overgangsperioden for gjennomføring av reglene, som løper ut 1. januar 2008. Dette innebærer at dersom de ansatte ikke på annen måte har klart å få i stand representasjon i tråd med lovens ordning, må det avholdes nytt valg av ansatterepresentanter til styret i Orkla ASA før denne tid. På denne bakgrunn søkes det også om forkortet funksjonstid for de medlemmene som velges ved vårens valg. Dette innebærer et unntak fra representasjonsforskriften § 17.

I henhold til søknaden skal tjenestetiden for de ansattevalgte medlemmene som eventuelt da velges løpe frem til ordinært valg våren 2008.

Det understrekes i søknaden at søknaden kun gjelder midlertidig unntak fra representasjonsforskriften, og ikke forutsetter noe unntak fra allmennaksjeloven § 6-11a, jf. forskriften § 5, som bestemmer at slikt unntak ikke kan gis.

I avtale 28. april 2006 sier lederen for henholdsvis representantskapet for LO-ansatte og lederen for representantskapet for funksjonærer seg enige i søknadens begrunnelse og innhold, og i at sammensetningen av ansattevalgte styrerepresentanter skal bringes i samsvar med allmennaksjeloven § 6-11 a før denne trer i kraft.

Bedriftsdemokratinemndas kompetanse
Arbeidsutvalget tar først standpunkt til om nemndas kompetanse etter representasjonsforskriften § 5 til å gjøre unntak fra forskriftens regler også omfatter § 14 trettende ledd om opprykksordning ved forholdstallsvalg for å sikre kjønnsrepresentasjon etter allmennaksjeloven § 6-11 a.

Allmennaksjeloven § 6-11 a om krav til representasjon av begge kjønn i allmennaksjeselskapers styre kom inn i allmennaksjeloven ved endringsloven 19. desember 2003 nr. 120. Annet ledd i den nye § 6-11 a fastsetter egne regler om krav til kjønnssammensetning for de ansattes styrerepresentanter. Når det skal velges to eller flere styremedlemmer for de ansatte, skal begge kjønn være representert. Allmennaksjeloven § 6-11 a ble satt i kraft fra 1. januar 2006. Etter endringsloven del XIII gjelder for allmennaksjeselskaper som er stiftet før lovens ikrafttredelse en overgangsordning på to år, slik at representasjonen i henhold til allmennaksjeloven § 6-11 a for disse selskapene først må være på plass innen 1. januar 2008. Det er i denne sammenheng ikke gitt særregler for de ansattes styremedlemmer, og arbeidsutvalget legger derfor til grunn at overgangsordningen også gjelder for disse. Dette betyr at det lovfastsatte kravet om kjønnsrepresentasjon for de ansattes styremedlemmer i Orkla ASA ikke behøver å være gjennomført før 1. januar 2008.

I forbindelse med ikraftsettingen av allmennaksjeloven § 6-11 a ble det ved forskrift 16. desember 2005 nr. 1571 vedtatt enkelte nye bestemmelser i representasjonsforskriften om gjennomføringen av den lovbestemte kjønnsrepresentasjonen blant de ansattes styrerepresentanter. Blant disse reglene er forskriften § 14 trettende ledd, som denne saken gjelder. De nye reglene i representasjonsforskriften trådte i kraft allerede fra 1. januar og 15. januar 2006, dvs. nærmere to år før selskapene har plikt til å gjennomføre den lovbestemte representasjonsordningen.

Etter representasjonsforskriften § 5 har Bedriftsdemokratinemnda en generell myndighet til å gjøre unntak fra representasjonsreglene i aksjelovgivningen og representasjonsforskriften. Det eneste unntaket fra nemndas dispensasjonsmyndighet gjelder det lovbestemte kravet om kjønnsfordeling blant de ansattes styrerepresentanter i bl.a. allmennaksjeloven § 6-11 a annet ledd.

Spørsmålet blir så om dette unntaket fra nemndas dispensasjonsadgang også gjelder de nærmere reglene i representasjonsforskriften om gjennomføringen av kravet til kjønnsfordeling.

Unntaksregelen i forskriften § 5 annet ledd er etter sin ordlyd begrenset til den lovbestemte kjønnsrepresentasjonen, og omfatter således ikke reglene i representasjonsforskriften som knytter seg til denne, herunder forskriften § 14 trettende ledd. Etter forskriftens ordlyd skulle således nemnda ha den samme kompetanse til å gjøre unntak fra disse reglene som for forskriften ellers.

Spørsmålet blir så om det gjør seg gjeldende særlige hensyn som likevel tilsier at det ikke kan dispenseres fra forskriftens bestemmelser om gjennomføringen av kjønnsrepresentasjonen.

Utvalget kan for sin del ikke se at så er tilfelle. Reglene i representasjonsforskriften om gjennomføringen av kjønnskvoteringen etter § 6-11 a annet ledd er som representasjonsforskriften øvrige regler om gjennomføringen av valget av de ansattes styrerepresentanter prosedyreregler. Det er regler som må følges for å gjennomføre den lovbestemte representasjonsordningen, med mindre nemnda etter en konkret vurdering gir dispensasjon.

Formålet med nemndas dispensasjonsmyndighet etter § 5 er etter søknad å kunne fastsette særordninger om gjennomføringen av de ansattes representasjonsrett når lovens og forskriftens ordning ”…vil medføre vesentlig ulemper eller er uhensiktsmessig for gjennomføringen av …”  de ansattes representasjonsrett. Bestemmelsen dekker et åpenbart praktisk behov for å fastsette individuelle og avvikende ordninger for det enkelte selskap hvor det gjør seg gjeldende særlige hensyn. For utvalget fremstår det som klart at et slikt behov for å godkjenne særordninger også kan tenkes i forhold til reglene om kravet til kjønnssammensetningen for ansatte­representantene i styret. Et eksempel på dette er nettopp søknaden fra Orkla ASA hvor det synes å være et klart behov å få noe bedre tid til å gjennomføre det lovbestemte kravet til kjønnsrepresentasjonen enn det som er fastsatt i forskriften. Utvalget kan ikke se at en slik kompetanse for nemnda kan undergrave gjennomføringen av den lovbestemte kjønnsrepresentasjonen. Tvert i mot ser utvalget det slik at dette vil gi nemnda muligheter til å finne fornuftige ordninger for gjennomføringen av den nye lovbestemmelsen i enkelttilfeller hvor den normalordningen forskriften fastsetter av særlige grunner er uhensiktsmessig.

Arbeidsutvalget mener på denne bakgrunn at Bedriftsdemokratinemndas myndighet etter representasjons­forskriften § 5 til å gjøre unntak fra blant annet representasjonsforskriftens valgregler, også omfatter de nye reglene i representasjonsforskriften om gjennomføringen av kjønnsrepresentasjonen i allmennaksjeloven § 6-11 a annet ledd. Utvalget mener således at det med hjemmel i dispensasjonsmyndigheten i forskriften § 5 kan dispensere fra opprykksregelen i representasjonsforskriften § 14 trettende ledd så lenge dispensasjonen ikke kommer i konflikt med det lovbestemte kravet til kjønnsammensetning som det ikke kan dispenseres fra.

Når det gjelder den konkrete søknaden viser Arbeidsutvalget til at søknaden er sendt etter anmodning fra representanter for de lokale fagforeningene i selskapet. Disse har avgitt egen uttalelse der søknaden støttes, og der det bekreftes at sammensetningen av selskapets styre skal bringes i samsvar med allmennaksjeloven § 6-11a før utløpet av overgangsperioden.

Arbeidsutvalget viser til at det har vært store endringer i konsernet i den senere tid, og at de ansatte på denne bakgrunn har behov for noe ekstra tid for å sikre både et listesamarbeid og korrekt kjønnsrepresentasjon.

Arbeidsutvalget viser videre til at det er et absolutt krav at representasjonen i henhold til § 6-11a er på plass innen 1. januar 2008. Det forutsettes derfor at det sørges for at dette skjer, og at det om nødvendig avholdes nytt valg for å sikre slik representasjon.

Det vises til at de ansattevalgte medlemmene i henhold til forskriftens regler har en funksjonstid på to år, og at funksjonstiden for de ansattevalgte styremedlemmene i så fall må forkortes.

Arbeidsutvalget godkjenner søknaden om unntak fra opprykksordningen i representasjonsforskriften § 14 trettende ledd. Videre godkjennes søknaden om unntak fra regelen om to års funksjonstid i § 17 første ledd annet punktum, forutsatt at det blir nødvendig å avholde nytt valg.

Arbeidsutvalget fatter slikt

vedtak:

”I medhold av allmennaksjeloven § 6-4 fjerde ledd, jf. representasjonsforskriften § 5 og delegasjonsvedtak av 23. januar 2006 gjør Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg unntak fra representasjonsforskriften § 14 trettende ledd, slik at den foreskrevne opprykksordning ikke kommer til anvendelse ved valget av ansatterepresentanter til styret i Orkla ASA våren 2006.

Unntaket gis under forutsetning av at begge kjønn er representert blant ansatte­representantene i styret i Orkla ASA innen 1. januar 2008, jf. allmenn­aksjeloven § 6-11 a annet ledd.

Arbeidsutvalget gir også dispensasjon fra tjenestetiden i representasjons­forskriften § 17 første ledd slik at funksjonstiden for de styremedlemmene som velges våren 2006 kan forkortes dersom det må avholdes nyvalg av ansatterepresentanter for å gjennomføre kravene om kjønnsrepresentasjon i allmennaksjeloven § 6-11 a annet ledd.”

  

6. Høringssak

Bedriftsdemokratinemnda ønsker ikke å avgi høringsuttalelse til forslaget til forskrift om arbeidstakernes rett til innflytelse i europeiske samvirkeforetak.

  

7. Nemndas saksbehandling

Nemndas vedtak skal være gode og begrunnede. Hvor omfattende kommentarene skal være må vurderes i tilknytning til den enkelte sak.

  

8. Drøfting av situasjonen når et selskap får flere enn 50 ansatte i valgperioden

Saken utsettes til møtet i samlet nemnd 15. mai 2006.

  

9. Forslag fra sekretariatet om at saksdokumenter kan sendes ut elektronisk

Sakspapirer sendes i papirutgave til medlemmer og varamedlemmer som skal møte i nemnda. Øvrige medlemmer og varamedlemmer får kun tilsendt sakspapirene elektronisk.

  

10. Nemndas praksis

Sekretariatet er i gang med å revidere praksis. Forslag blir sendt AU for kommentarer før utsendelse til møtet i samlet nemnd.

  

11. Eventuelt

Varamedlem Bård Tønder har bedt seg fritatt fra vervet pga. at han er utnevnt til dommer i Høyesterett.

Neste møte er 15. mai 2006 på Kongsberg (samlet nemnd).