Bedriftsdemokratinemndas protokoll 6/2007

Møte i Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg fredag 4. mai 2007.

 

Vedtak ble truffet i følgende saker:

• Sak BDN-200701863 Grenland Group ASA
• Sak BDN-200701895 Simula Research Laboratory AS
• Sak BDN-200700822 Norges Automobil Forbund
• Sak BDN-200701981 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS
• Sak BDN-200701555 Component Software Group/Component Software ASA
• Sak BDN-200702100 ASKO Øst AS
• Sak BDN-200701964 Odim ASA

 

Følgende medlemmer deltok i møtet:
Gudmund Knudsen
Ingebjørg Harto
Gro Granden

Fra sekretariatet møtte Maria Gangsaas Sogn og Bodil Stueflaten.

Møtet varte fra klokken 0900 – 1030.

 

1. Sak BDN-Grenland Group ASA

I brev av 12. mars 2007 søker Grenland Group ASA om etablering av en konsernordning som innebærer at ansatte i Grenland Group ASA og norske datterselskaper av dette skal ha stemmerett og være valgbare til styret i Grenland Group ASA.

Grenland Groups aktiviteter er engineering, prosjektering og fabrikasjon av utstyr, enheter, moduler og anlegg til olje- og gassindustrien og til prosessindustrien. Divisjon Teknologi leverer hovedsakelig engineering- og prosjektarbeid, mens Divisjon Fabrikasjon leverer prosjekt- og fabrikasjonsarbeid.

Divisjon Teknologi består av to selskap og til sammen ca 250 ansatte; Grenland Group Technology AS (ca 230 ansatte) og Grenland Arctic AS (ca 30 ansatte). Divisjon Fabrikasjon består av 5 selskap og til sammen ca 790 ansatte; Grenland Offshore AS (ca 350 ansatte), Grenland Industri AS (ca 135 ansatte), Grenland KSI AS (ca 110 ansatte), Grenland MMO AS (ca 150 ansatte) og Grenland Group El & Aut AS (ca 25 ansatte).

Grenland Group ASA har i tillegg 4 heleide datterselskap med til sammen 15 ansatte utenfor Norge. Søknaden omfatter ikke de utenlandske datterselskapene. Bakgrunnen for det opplyses å være at det ikke er noen tradisjon for ansatterepresentasjon i de landene det gjelder, det gjelder få ansatte og det vil være vanskelig gjennomførbart i praksis.

Søknaden innebærer at det skal velges tre ansatterepresentanter til styret i Grenland Group ASA; en fra Divisjon Teknologi og to fra Divisjon Fabrikasjon. Fordelingen gjenspeiler forholdet mellom antall ansatte i de to divisjonene.

Søknaden er fremmet av selskapet ved styreleder, men det fremgår av protokoller at det er enighet mellom selskapet og de tillitsvalgte i de enkelte selskapene om innholdet i søknaden.

Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg viser til at selskapet og de lokale fagforeninger er enige om søknaden.

Arbeidsutvalget etterkommer søknaden.

Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg fatter slikt

vedtak:

”I medhold av allmennaksjeloven § 6-5 første ledd, jf. representasjonsforskriften § 6, samt Bedriftsdemokratinemndas vedtak 23. januar 2006 om delegasjon av nemndas myndighet, godkjenner arbeidsutvalget følgende konsernordning for Grenland Group ASA:

I
De ansatte i Grenland Group ASA og norske datterselskaper av dette har stemmerett og er valgbare ved valg til styret i Grenland Group ASA.

II
Det skal velges tre ansatterepresentanter, hvorav en fra Divisjon Teknologi og to fra Divisjon Fabrikasjon.

III
Etablerer eller overtar Grenland Group ASA nye selskaper i Norge forutsettes de ansatte å bli innlemmet i den felles representasjonsordningen.

IV
Ved vesentlige endringer forutsettes det at det sendes ny søknad til Bedriftsdemokratinemnda.

V
For øvrig gjelder allmennaksjelovens og aksjelovens regler om ansatterepresentasjon i styrende organer og representasjonsforskriftens bestemmelser om gjennomføring av valg.

IV
Godkjenningen gjelder inntil videre, jf. representasjonsforskriften § 6.”

  

2. BDN-200701895 Simula Research Laboratory AS

I brev datert 29. mars 2007 søkjer valstyret ved Simula Research Laboratory AS om unntak frå kravet til skriftleg form i representasjonsføresegna § 9 andre ledd, for å få gjennomført dei komande vala av tilsettrepresentantar til styret i Simula Research Laboratory AS (styremedlem og varamedlem) som elektroniske val .

Bakgrunnen for søknaden er et ynskje om å gjennomføre val på ein enklast og best mogeleg måte for dei tilsette. Selskapet har til ei kvar tid fleire personar på reise, og fleire er tilsett i små stillingsbrøker og har  ikkje sin daglege arbeidsplass i selskapet sine lokalar.

Simula er eit selskap som driv forsking på IT, og alle har tilgang til PC. Elektronisk val vil innebere i praksis at langt fleire av dei tilsette vil ha lettare tilgang til å stemme enn ved eit tradisjonelt skriftleg val.

Simula er eit aksjeselskap kor staten eig 80 %, Norsk Regnesentral 10 % og Sinvent 10 %. Selskapet har 78 tilsette, av desse er 14 kvinner og 64 menn.

I søknaden er det opplyst at blant anna kravet til anonymitet vil bli ivareteke.

Søknaden er fremma av valstyret ved valstyret sin leiar, og godkjent av selskapet si leiing. Leiaren av valstyrets er i tillegg leiar av lokallaget til Tekna, som er einaste fagforeining i Simula.

Bedriftsdemokratinemnda sitt arbeidsutval viser til at det er semje mellom selskapet og lokal fagforeining om søknaden.

Arbeidsutvalet set som vilkår at valsystemet tek omsyn til tryggleik og hemmelighald på ein tilfredsstillande måte. Arbeidsutvalet reknar vidare med at omsynet til anonymitet blir ivareteken og at valet elles gjennomføras i samsvar med representasjonsføresegna sine regler, under dette at valsystemet gjer det mogleg å gjennomføre valet som forholdstalsval og i valkrinsar. Det er dessutan ein føresetnad at forholdet til personopplysningslova blir ivareteken.

Arbeidsutvalet godkjenner på desse vilkåra søknaden om å avhalde framtidige val av dei tilsettes representantar til selskapet sitt styre som elektroniske val.

Arbeidsutvalet gjer merksam på at dersom dei tilsette ynskjer å gå tilbake til representasjonsføresegna si normalordning for val, kan lokal fagforeining eller eit fleirtal av dei tilsette søkje Bedriftsdemokratinemnda om dette.

Arbeidsutvalet fattar slikt

vedtak:

”I medhald av aksjeloven § 6-4 fjerde ledd jf. representasjonsføresegna §§ 5 og 9 andre ledd og Bedriftsdemokratinemnda sitt vedtak 23. januar 2006 om delegasjon av nemnda si myndigheit, godkjenner arbeidsutvalet under dei føresetnader som går fram av utvalets merknadar, at det nyttas eit elektronisk valsystem ved val av tilsettes representantar ved val til styret i Simula Research Laboratory.AS”

  

3. Sak BDN-200700822 Norges Automobil-Forbund

I brev 5. februar 2007 søker de ansatte i Norges Automobil-Forbund om innføring av en felles representasjonsordning som innebærer at de ansatte i Norges Automobil-Forbund, NAF AS og datterselskap av dette skal ha stemmerett og være valgbare til styret i NAF AS.

Gruppen av selskaper består av Norges Automobil-Forbund (30 ansatte), NAF AS (250 ansatte) og datterselskapene NAF Assistanse AS (85 ansatte), NAF Eiendom AS (3 ansatte) og NAF Bilteknikk AS 10 ansatte).

Det fremgår av søknaden at de ansatte ønsker at både aksjeselskapene og forbundet skal inngå i representasjonsordningen, men slik at den felles representasjonen skal være i NAF AS.

Søknaden er fremmet av de ansatte ved de ansattes representant i hovedstyret (i Norges Automobil-forbund), leder av valgkomiteen og den lokale fagforeningen Parat som representerer 2/3 av de ansatte.

Søknaden støttes av selskapet.

Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg viser til at det er enighet om søknaden.

Arbeidsutvalget godkjenner en representasjonsordning som innebærer at de ansatte i Norges Automobil-Forbund, NAF AS og datterselskap av dette skal ha stemmerett og være valgbare til styret i NAF AS. Arbeidsutvalget presiserer at ordningen ikke har betydning for de ansattes rett til å være representert i eget selskaps styre.

Ettersom valget av ansatterepresentanter til styret i NAF AS allerede er avholdt, er arbeidsutvalgets vedtak en etterfølgende godkjenning av valget

Arbeidsutvalget fatter slikt

vedtak:

”I medhold av aksjeloven § 6-5 andre ledd, jf. representasjonsforskriften § 6, samt Bedriftsdemokratinemndas vedtak 23. januar 2006 om delegasjon av nemndas myndighet, godkjenner arbeidsutvalget følgende felles representasjonsordning for Norges Automobil-Forbund:

I
De ansatte i Norges Automobil-Forbund, NAF AS og datterselskaper av dette har stemmerett og er valgbare ved valg til styret i NAF AS.

II
Etablerer eller overtar NAF AS nye selskaper forutsettes de ansatte i disse å bli innlemmet i den felles representasjonsordningen.

III
Ved vesentlige endringer forutsettes det at det sendes ny søknad til Bedriftsdemokratinemnda.

IV
For øvrig gjelder aksjelovens regler om ansatterepresentasjon i styrende organer og representasjonsforskriftens bestemmelser om gjennomføring av valg.

V
Godkjenningen gjelder inntil videre.”

  

4. Sak BDN-200701981 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS

I brev datert 16. mars 2007, mottatt 3. april 2007 søker Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF (NTE FKF) om konsernordning, slik at de ansatte i selskapet og i datterselskaper av dette har stemmerett og er valgbare til bedriftsforsamlingen i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS (NTE Holding AS).

NTE FKF er et fylkeskommunalt foretak. Selskapet skal i henhold til vedtak fra Fylkestinget 8. mars 2007 omdannes til aksjeselskapet NTE Holding AS.

I henhold til søknaden og vedlagte oversikt over de ansatte har NTE-konsernet per. 1. mars 1003 ansatte. Av disse er 836 ansatt i morselskapet NTE FKF, og skal overføres til NTE Holding AS 20. juni 2007.

NTE Holding AS vil bli morselskap i NTE-konsernet med datterselskapene NTE NETT AS (71 ansatte), NTE Bredbånd AS (18 ansatte), NTE VVS AS (51 ansatte), ScandWin Group AS (26 ansatte), Tranamarka Energipark AS (1 ansatt), NTE-Bygget AS og NTE Hjemmel AS. De to siste selskapene har ingen ansatte.

Søknaden om konsernordning for valg til bedriftsforsamlingen er begrunnet med at ledelsen for konsernet vil ligge i NTE Holding AS, og at det i hovedsak er de styrende organer i morselskapet som vil treffe beslutninger av vesentlig betydning for konsernet, både når det gjelder drift og fremtidsstrategi. Selskapet viser til at ordningen det søkes om vil bidra til at de ansatte i datterselskapene får innflytelse over utviklingen i konsernet.

Fordi de ansatte først overføres fra NTE FKF til NTE Holding AS 20. juni 2007, og det er ønskelig å gjennomføre valget før denne tid for at selskapets styrende organer skal være operative fra og med dato for overføring av de ansatte, søkes det også om unntak fra reglene om at de ansatte må være ansatt i selskapet på valgdagen for å ha stemmerett og være valgbare, jf. representasjonsforskriften §§ 25 og 26. Selskapet viser til at dette vil være en midlertidig ordning i påvente av overføringen av de ansatte til det nydannete aksjeselskapet. Det vises videre til at samtlige ansatte i NTE FKF vil overføres til NTE Holding AS, og at gjennomføringen av valget således ikke reiser noen problemer knyttet til identifiseringen av de ansatte til i det nyetablerte selskapet.

Avtalen er inngått med lokale fagforeninger som representerer mer enn 2/3 av de ansatte i konsernet.

Arbeidsutvalget viser til at det er enighet mellom selskapet og lokale fagforeninger som representerer mer enn 2/3 av de ansatte.

Arbeidsutvalget godkjenner søknaden om konsernordning for valget til bedriftsforsamlingen i NTE Holding AS.

Arbeidsutvalget godkjenner videre søknaden slik at de ansatte i NTE FKF får stemmerett og er valgbare til bedriftsforsamlingen i NTE Holding AS, selv om de formelt sett ikke er ansatt i selskapet før 20. juni 2007.

Arbeidsutvalget fatter slikt  

vedtak:

"I medhold av aksjeloven §§ 6-4 fjerde ledd og § 6-35 første ledd, jf. allmennaksjeloven § 6-5 femte ledd, jf. representasjonsforskriften §§ 5 og 6 og Bedriftsdemokratinemndas vedtak 23. januar 2006 om delegasjon av myndighet, godkjenner arbeidsutvalget følgende konsernordning for Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS:

I
De ansatte i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF/Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS og i datterselskaper av dette har stemmerett og er valgbare ved valg til bedriftsforsamlingen i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS.

II
Etablerer eller overtar Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS nye selskaper forutsettes de ansatte i disse å bli innlemmet i den felles representasjonsordningen.

III
Ved vesentlige endringer forutsettes det at det sendes ny søknad til nemnda.

IV
For øvrig gjelder aksjelovens og allmennaksjelovens regler om ansatterepresentasjon i styrende organer og representasjonsforskriftens bestemmelser om gjennomføring av valg.

V
Godkjennelsen gjelder inntil videre, jf. representasjonsforskriften §§ 5 og 6".

  

5. Sak BDN-200701555 Component Software Group/Component Software ASA

I brev 14. mars 2007, søker Component Software Group ASA (CSG ASA) om opprettelse av konsernordning, slik at de ansatte i CSG ASA og i datterselskaper av dette har stemmerett og er valgbare ved valg av ansattes representanter til styret i CSG ASA. Selskapet søker også om at de ansattes representanter i styret i datterselskapet Component Software ASA, som tidligere var konsernspiss, utøver resten av sin funksjonsperiode i styret til CSG ASA.

Bakgrunnen for søknaden er at Norsk Vekst Forvaltning ASA (NVF) har kjøpt opp CSG ASA. I denne forbindelse endret Component Software Group ASA navn til Component Software ASA, og Norsk Vekst Forvaltning ASA fikk navnet Component Software Group ASA. Etter fusjonen er dette selskapet (”gamle” Norsk Vekst Forvaltning ASA) blitt ny konsernspiss.

CSG ASA har en ansatt. Datterselskapet Component Software ASA har 2 ansatte. Dette selskapet skal fusjoneres inn i morselskapet i løpet av mai 2007, og vil deretter opphøre. De ansatte skal overføres til morselskapet.

Component Software ASA har fem heleide operative datterselskaper, hvorav tre i Norge. Dette er Component Software EDM AS (ca. 40 ansatte), Component Software Norge AS (96 ansatte) og Business Logic AS (14 ansatte), som ble kjøpt opp 29. januar 2007. Business Logic AS har et datterselskap i Danmark, Business Logic A/S (5 ansatte).

I tillegg har Component Software ASA ett dansk datterselskap, Component Software Danmark AS (33 ansatte) og ett svensk datterselskap, Component Software Sverige AB (50 ansatte).

Konsernet har siden 2001 operert med en ordning der de ansatte i alle konsernets selskaper samlet har hatt adgang til å velge 2 ansatterepresentanter med varamedlemmer til styret i morselskapet. Ordningen er innført uten Bedriftsdemokratinemndas medvirkning. De ansatte har ikke krevd representasjon i datterselskapene.

I forbindelse med ordinær generalforsamling 26. februar 2007 ble det valgt identiske styrer i CSG ASA og i Component Software ASA. I henhold til vedtektene skal styret i CSG ASA bestå av fem til ni medlemmer. Fem av medlemmene skal i henhold til generalforsamlingens vedtak være aksjonærvalgte, hvorav to skal være kvinner og to medlemmer skal være uavhengige.

Søknaden om konsernordning er begrunnet med at det er styret i morselskapet som tar alle de viktige strategiske beslutningene for selskapene i konsernet.

Selskapet søker også om at medlemmene som er valgt av og blant de ansatte til styret i Component Software ASA kan fortsette sine verv i CSG ASA ut funksjonsperioden. Disse ble valgt i perioden oktober-desember 2005 i samsvar med representasjonsforskriftens regler. Funksjonsperioden for disse representantene løper således ut først ved ordinær generalforsamling høsten 2007. Det bes videre om at disse medlemmene løses fra sine forpliktelser som styremedlemmer i Component Software ASA og at selskapet fra dette tidspunkt fritas fra å ha ansattevalgte representanter i styret.

Selskapet viser til at sammenslåingen ikke har ført til at konsernet har fått tilført ytterligere ansatte, og at de valgte representantene således fortsatt er et representativt uttrykk for konsernets arbeidstakere. Etter selskapets oppfatning fremstår et nytt valg blant den samme gruppe ansatte som uhensiktsmessig.

Som begrunnelse for søknaden om forkortet funksjonstid i Component Software ASA, vises det til at de strategiske beslutningene som har betydning for konsernet vil bli foretatt av styret i CSG ASA, og at Component Software ASA i tiden fremover vil være et tomt selskap som skal innfusjoneres i CSG ASA.

Det er ingen lokale fagforeninger i konsernet, men alle de ansatte har blitt informert om søknaden, og har fått anledning til å rette innsigelser via verneombudet på sin arbeidsplass. Det ble opplyst om at manglende tilbakemelding ville betraktes som at den ansatte var enig i søknaden. Det har ikke kommet noen innsigelser til søknaden. De ansattes representanter i styret støtter søknaden i en særskilt erklæring, der de også samtykker i å utøve resten av sin funksjonstid som ansattvalgt representant i styret i CSG ASA.

Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg viser til at de ansatte støtter søknaden.

Arbeidsutvalget godkjenner søknaden om konsernordning.

Arbeidsutvalget godkjenner videre søknaden om at de medlemmene som er valgt av og blant de ansatte i konsernet fortsetter som styremedlemmer i det nye morselskapet, Component Software Group ASA ut den tjenestetiden de er valgt for, og at deres verv som ansatterepresentanter i Component Software ASA opphører når de trer inn i styret i Component Software Group ASA.

Arbeidsutvalget fatter slikt

vedtak:

”I medhold av allmennaksjeloven §§ 6-5 og 6-4 fjerde ledd og representasjonsforskriften §§ 5 og 6 og Bedriftsdemokratinemndas vedtak 23. januar 2006 om delegasjon av nemndas myndighet, godkjenner arbeidsutvalget følgende konsernordning for Component Software Group ASA:

I
De ansatte i Component Software Group ASA og datterselskaper av dette er valgbare og har stemmerett ved valg av de ansattes representanter til styret i Component Software Group ASA.

II
Det gis dispensasjon fra bestemmelsene om funksjonstid ved at de ansattes representanter i styret i Component Software ASA fratrer før utløpet av funksjonstiden. Disse medlemmene fullfører sin funksjonstid som styremedlemmer i Component Software Group ASA.

III
Etablerer eller overtar Component Software Group-konsernet nye selskaper, forutsettes de ansatte i disse å bli innlemmet i den felles representasjonsordningen. Ved vesentlige endringer i selskapsstrukturen forutsettes det at selskapet sender ny søknad til nemnda.

IV
For øvrig gjelder aksjelovens og allmennaksjelovens regler om ansattes rett til representasjon i styrende organer og representasjonsforskriftens bestemmelser om gjennomføring av valg.

V
Godkjennelsen gjelder inntil videre, jf. representasjonsforskriften §§ 5 og 6”.

  

6. Sak BDN-200702100 ASKO Øst AS

I brev 11. april 2007 fremsetter Anita Sellgren, Kristian Gulichsen og Eva Brovold krav om at valget av ansattes representanter til styret i ASKO Øst AS som ble avholdt 15. og 16. mars 2007, må kjennes ugyldig. Klagen er videresendt Bedriftsdemokratinemnda med valgstyrets redegjørelse i brev av 13. april 2007.

Klagen gjelder mangelfull informasjon fra valgstyret i forkant av valget og mangler ved gjennomføring av valget. Klageren viser til følgende forhold:

• mangelfull informasjon om de ulike valgtypene; flertallsvalg og forholdstallsvalg (listevalg)
• mangelfull informasjon i forkant av valget om hvordan man kommer fram til valgte kandidater
• enkelte kandidater gikk igjen på flere lister
• enkelte valgvakter ga feil informasjon på valgdagen.

Arbeidsutvalget viser til at klager er klageberettiget og har rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 42 andre ledd.

Valget ble avholdt 15. og 16. mars 2007, og klagen er datert 30. mars 2007. Klagen anses dermed fremsatt innen klagefristen som er senest 14 dager etter valgdagen.

Realitetsspørsmålet:
Dersom det er begått en feil under saksforberedelsen eller gjennomføringen av valget, er valget allikevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på valgresultatet, jf. forvaltningsloven § 41.

Representasjonsforskriften § 12 inneholder detaljerte regler for hvordan valgstyret skal forberede og gjennomføre valg av ansattes styrerepresentanter. Klager hevder at de ansatte har fått mangelfull informasjon om de ulike valgtypene samt mangelfull informasjon i forkant av valget om hvordan man kommer fram til valgte kandidater. Så langt arbeidsutvalget kan se har valgstyret gitt den informasjonen som kreves etter representasjonsforskriften § 12. Ved at informasjonen både ble slått opp på oppslagstavle og lagt ut på virksomhetens intranett har valgstyret i tillegg sørget for at informasjonen kom frem til alle ansatte. Valgstyret opplyste i tillegg at ansatte kunne få nærmere informasjon ved å henvende seg til valgstyret. Arbeidsutvalget legger til grunn at dersom ansatte hadde behov for informasjon utover det som ble slått opp på oppslagstavlen og lagt ut på intranettet, burde de fulgt oppfordringen fra valgstyret om ta kontakt med valgstyret for å få nødvendig informasjon.

Arbeidsutvalget legger til grunn at valgstyret i denne saken har fulgt representasjonsforskriften § 12 og at valget ikke kan kjennes ugyldig på dette grunnlaget.

Når det gjelder anførselen om at enkelte kandidater gikk igjen på flere lister, bemerker arbeidsutvalget:

Verken aksjeloven eller representasjonsforskriften tar direkte stilling til dette spørsmålet. På side 155 i boken Reglene om bedriftsdemokratiet – Håndbok om ansattes representasjonsrett i bedriftenes styrende organer av Berg, Eskild, Granden og Webster, 2. utgave fra 1992, fremgår det imidlertid at: ”Dersom valgstyret finner at samme kandidat er oppført på mer enn en liste, må forslagsstillere som har foreslått vedkommende kandidat underrettes. Dessuten bør valgstyret anmode kandidaten om å velge hvilken liste han vi stå på. Mottar ikke valgstyret noen reaksjon på disse henvendelser, må valgstyret antakelig kunne bestemme at kandidatens navn skal bli stående på den først innkomne liste.”

Arbeidsutvalget er enig i at dette er en praktisk måte å løse problemet på, men den er ikke uttrykkelig hjemlet i forskriften. Det er på denne bakgrunn tvilsomt om valgstyret ut fra representasjonsforskriftenes ordning har gjort en feil, og det er dessuten ikke lagt fram opplysninger som viser at dette kan ha virket inn på valgresultatet. Arbeidsutvalget finner dermed ikke grunnlag for å kjenne valget ugyldig på dette grunnlaget.

På bakgrunn av den fremlagte dokumentasjonen finner arbeidsutvalget grunn til å bemerke at det følger av representasjonsforskriften § 18 andre ledd at vararepresentantene skal innkalles fra den samme listen som det styremedlemmet han/hun skal erstatte.

Klager hevder videre at enkelte valgvakter ga feil informasjon på valgdagen, uten at det er nærmere redegjort for denne anførselen. Det er opplyst at valgstyret var valgvakter under valget men at andre overtok denne oppgaven i forbindelse med toalettbesøk etc. Valgstyret kan derfor ikke garantere kvaliteten på eventuell informasjon i disse korte tidsrommene. Ettersom klager ikke har redegjort nærmere for denne anførselen finner arbeidsutvalget ikke grunn til å gå nærmere inn på den.

Arbeidsutvalget fatter slikt  

vedtak: 

”I medhold av aksjeloven § 6-4, fjerde ledd, jf. representasjonsforskriften § 42 og Bedriftsdemokratinemndas vedtak 23. januar 2006 om delegasjon av nemndas myndighet, tas klagen fra Anita Sellgren, Kristian Gulichsen og Eva Brodal ikke til følge.

  

7. Sak BDN-200701964 Odim ASA

I brev 30. mars 2007 søker Odim ASA om innføring av konsernordning slik at ansatte i Odim ASA og i datterselskaper av dette har stemmerett og er valgbare til styret i Odim ASA. Det søkes også om unntak fra styrerepresentasjon i datterselskapet Odim AS.

Bedriftsdemokratinemnda har tidligere truffet vedtak om konsernordning for Odim Hitech ASA (vedtak 20.09.01). På forespørsel opplyser selskapets advokat, Kristin Fjellby Grung, at Odim Hitec ASA nå heter OHI AS, og at Odim ASA eier 80-85 % av OHI AS. Det er ingen ansatte i OHI AS per dato. Grung viser til at Odim ASA nå er konsernledelse/morselskap og at konsernordningen som gjaldt for Odim Hitech AS ikke lenger er aktuell.

Odim ASA har fem datterselskaper, Odim AS, Odim Alitec AS, Odim Spectrum Inc. (Cananda) Odim Broke Inc. (Canada) og Odim Far East (Singapore). Søknaden om konsernording gjelder for de norske selskapene.

I Odim ASA er det fem ansatte, i Odim AS er det 250 ansatte, og i Odim Alitec er det fire ansatte.

I henhold til vedtektene for Odim ASA, skal antallet styremedlemmer være mellom 7 og 9 inkludert de ansattes representanter.

Søknaden om konsernordning er begrunnet med at de ansatte ønsker representasjon og medbestemmelsesrett der de reelle beslutningene vedrørende de ansattes forhold samt strategier og forretningsdrift generelt i konsernet foretas.

Selskapet har inngått en avtale om representasjon mellom selskapet og de lokale fagforeningene som representerer med enn 2/3 av de ansatte i de norske selskapene.

Selskapet søker også om at det ikke skal være styrerepresentasjon i datterselskapet Odim AS. Denne delen av søknaden er begrunnet med at styremøtene i Odim AS i praksis bare avholdes for å overholde lovens krav, og da særlig i tilknytning til årsregnskap mv. Det opplyses at det i dette styret ikke fattes beslutninger av særlig betydning for de ansatte. På bakgrunn av konsernets størrelse, er det derfor fra selskapets side ønskelig å lette administrasjonen ved at det etableres én representasjonsordning som et konsern av denne størrelsen reelt sett har behov for, nemlig ansatterepresentasjon i morselskaper, der de reelle beslutningene tas.

Selskapet viser til at det er enighet mellom selskapet og de ansatte om at de ansatte ikke skal ha representasjon i Odim AS. Partene er videre enige om at arbeidsmiljøutvalget i Odim AS brukes aktivt, slik at dette organet behandler saker som berører de ansattes forhold i selskapet, og slik at ansatterepresentantene i Odim ASAs styre rapporterer direkte til arbeidsmiljøutvalget i datterselskapet. I henhold til punkt 4.1 i avtalen mellom selskapet og de tillitsvalgte, har partene forutsatt at styret i Odim AS ikke behandler saker som gjelder de ansattes forhold. Unntaket fra kravet til styrerepresentasjon er således bare aktuelt så lenge det kun avholdes formelle styremøter i Odim AS, og de ansatte vil kunne ta opp krav om ansatterepresentasjon dersom det blir reell styreaktivitet i selskapet.

Partene har videre avtalt at det ikke skal være bedriftsforsamling i verken Odim ASA eller Odim AS, men at de ansatte i stedet for skal ha den utvidede representasjon som følger av allmennaksjeloven § 6-35 (2) i Odim ASA.

Arbeidsutvalget viser til at det er enighet mellom selskapet og de lokale fagforeningene om søknaden.

Arbeidsutvalget godkjenner søknaden om konsernordning for Odim-konsernet. Når det gjelder søknaden om at de ansatte ikke skal være representert i styret i datterselskapet Odim AS, viser arbeidsutvalget til at Bedriftsdemokratinemnda i utgangspunktet har vært tilbakeholden med å godkjenne søknader om at det ikke skal være representasjon i datterselskaper i konserner.

Bedriftsdemokratinemnda har lagt til grunn at selv om det er slik at styret i morselskapet som ledd i ledelsen av konsernet treffer vesentlige beslutninger som gjelder datterselskapene, betyr ikke dette at styrefunksjonen i datterselskapene er uten realitet. Nemnda legger vekt på at selskapet har et betydelig antall ansatte, og omfatter det vesentligste del av de ansatte i konsernet. Etter aksjeloven er datterselskap i konsern egne aksjeselskaper med eget styre som treffer avgjørelser i datterselskapets saker. For nemnda er det sentralt at styret i datterselskapet, som i aksjeselskaper ellers, etter lovgivningen har et selvstendig ansvar og har selvstendige oppgaver i forhold til det selskap det er styre for. Datterselskapets styre forutsettes dessuten å behandle saker som ikke behandles på morselskapsnivå. Videre forutsettes datterselskapets styre å treffe avgjørelser i forbindelse med gjennomføringen av vedtak som er truffet av morselskapets styre og uttalelse fra datterselskapets styre vil inngå i morselskapets beslutningsgrunnlag jf aksjeloven § 6-16 andre ledd.

Arbeidsutvalget godkjenner på denne bakgrunn ikke denne delen av søknaden.

Etter det som er opplyst, er den tidligere vedtatte konsernordning for Odim Hitch ASA i sak 01/17 av 20. september 2001 ikke lenger aktuell. Arbeidsutvalget opphever derfor dette vedtaket.

Arbeidsutvalget fatter slikt

vedtak: 

”I medhold av allmennaksjeloven § 6-4 og 6-5 jf. representasjonsforskriften §§ 5 og 6, og Bedriftsdemokratinemndas vedtak 23. januar 2006 om delegasjon av nemndas myndighet godkjenner arbeidsutvalget følgende konsernordning for Odim ASA:

I
Vedtak om konsernordning for Odim Hitech ASA i sak 01/17 av 20. september 2001 oppheves.

II
De ansatte i Odim ASA og i norske datterselskaper av dette har stemmerett og er valgbare ved valg til styret i Odim ASA.

III
Etablerer eller overtar Odim ASA nye selskaper, forutsettes de ansatte i disse å bli innlemmet i den felles representasjonsordningen.

IV
Ved vesentlige endringer forutsettes det at det sendes ny søknad til nemnda.

V
For øvrig gjelder aksjelovens og allmennaksjelovens regler om ansatterepresentasjon i styrende organer og representasjonsforskriftens bestemmelser om gjennomføring av valg.

VI
Godkjennelsen gjelder inntil videre, jf representasjonsforskriften §§ 5 og 6”.