Historisk arkiv

Bedriftsdemokratinemndas protokoll 7/02

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Sosialdepartementet

Møte i Bedriftsdemokratinemnda tirsdag 11. juni 2002

Tilstede:

Gudmund Knudsen

Sveinung Koslung

Bård Tønder

Liv Synnøve Taraldsrud

Ingebjørg Harto

Gro Granden

Jacob Wahl

Medlemmet Nicolay Skarning samt varamedlemmene Sigrun Vågeng og Vidar Lindefjeld var forhindret fra å møte.

Varamedlem Bård Tønder møtte ved behandlingen av sakene 02/05 NSB BA og 02/20 Arcus ASA for Gudmund Knudsen, som fratrådte som inhabil.

Fra sekretariatet møtte Anne Karine Gjefsen og Kristoffer Wibe Koch.

Møtet varte fra kl.0900 til kl.1030.

Vedtak ble truffet i følgende saker:

Sak 02/05 NSB BA

Sak 02/17 Istad AS

Sak 02/20 Arcus ASA

Sak 02/21 Apokjeden AS

Sak 02/23 NextGenTel AS

1. Godkjenning av møteinnkallingen

Innkallingen til møtet i samlet nemnd 11. juni 2002 ble godkjent.

2. Sak 02/09 Høring – forskrifter til helseforetaksloven

Det ble bestemt at sekretariatets forslag til høringsuttalelse formidles arbeidsutvalgets medlemmer for gjennomgang etter innspill fra nemndas leder.

3. Sak 02/05 NSB BA

NSB BA fikk sin gjeldende konsernordning innført ved Bedriftsdemokratinemndas vedtak av 2. april 1998. De ansatte i NSB BA og i norske datterselskaper av dette har etter vedtaket stemmerett og er valgbare ved valg av ansattes representanter til styret i NSB BA. Valget av ansatterepresentanter skal skje som forholdstallsvalg. Konsernordningen inkluderer også en avtale mellom selskapet og de lokale fagforeninger om at NSB BA ikke skal ha bedriftsforsamling, men at de ansatte i stedet skal ha et ekstra styremedlem eller to observatører.

I brev av 4. juni 2002 søker NSB BA om at gjeldende konsernordning videreføres uendret etter omdanningen av NSB BA til aksjeselskap. Det søkes også om godkjenning av at de sittende ansatterepresentantene i styret i NSB BA fortsetter ut sin funksjonstid i styret i NSB AS. 

NSB BA har siden 1. desember 1996 vært organisert som et særlovselskap, jf. lov om statens jernbanetrafikkselskap av 22. november 1996 nr. 66. I Stortingsproposisjon nr. 62 (2001-2002) foreslår Samferdselsdepartementet at NSB BA omdannes til aksjeselskap med virkning fra 1. juli 2002. Omdanningen har bakgrunn i et ønske om at NSB skal få de samme rammevilkår som konkurrentene og tilsvarende selskaper. NSB AS vil fortsette med samme virksomhet som NSB BA driver i dag. Stortingsproposisjonen skal etter planen behandles i Stortinget 12. juni 2002.

Fagforeningene Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbunds, som organiserer ca 61% av de ansatte, støtter søknaden.

Selskapet søker om at den innførte konsernordningen videreføres uendret for NSB AS. Dette innebærer at konsernordningen nå videreføres med grunnlag i aksjelovens og representasjonsforskriftens regler om ansattes representasjon i selskapets styre. Videre ønskes det at de sittende ansatterepresentantene i styret fortsetter sin funksjonstid i styret i NSB BA frem til deres funksjonstid utløper uten at det gjennomføres nyvalg.

Selskapet viser til at en videreføring av dagens er i tråd med det kontinuitetsprinsipp som ligger til grunn for hele omdanningen av NSB til aksjeselskap.

Bedriftsdemokratinemnda vil viser til at det er enighet mellom selskapet og lokale fagforeninger om videreføring av den gjeldende konsernordningen.

Bedriftsdemokratinemnda godkjenner at den gjeldende konsernordningen videreføres for NSB AS.

Virksomheten i NSB BA skal videreføres uendret i selskapet NSB AS. Under henvisning til at den nødvendige kontinuitet må sies å foreligge, godkjenner nemnda at de sittende representantene for de ansatte i styret i NSB BA fortsetter som styrerepresentanter ut sin funksjonstid i NSB AS.

Bedriftsdemokratinemnda fatter slikt

vedtak:

”I medhold av aksjeloven § 6-5, jf representasjonsforskriften § 6, godkjenner Bedriftsdemokratinemnda følgende konsernordning for NSB AS:

I

De ansatte i NSB AS og i norske datterselskaper av dette er valgbare og har stemmerett ved valg av ansattes representanter til styret i NSB AS.

II

De ansattes nåværende styremedlemmer i NSB BA viderefører uten nyvalg sine styreverv i NSB AS for resten av den tjenestetiden de er valgt for.

III

Valg til styret i NSB AS skjer som forholdstallsvalg.

IV

De ansatte i Nettbuss AS og i norske datterselskaper av dette har stemmerett og er valgbare ved valg til styret i Nettbuss AS.

V

Etablerer eller overtar konsernet nye selskaper, forutsettes de ansatte i disse å bli innlemmet i den felles representasjonsordningen. Ved vesentlige endringer forutsettes det at selskapet sender ny søknad til nemnda.

VI

For øvrig gjelder aksjelovens og allmennaksjelovens regler om ansattes rett til representasjon i styrende organer og representasjonsforskriftens bestemmelser om gjennomføring av valg.

VII

Godkjennelsen gjelder inntil videre, jf representasjonsforskriften § 6.”

4. Sak 02/17 Istad AS

I brev av 24. april 2002 søker Istad AS om at det innføres en konsernordning hvor de ansatte i Istad AS og datterselskaper av dette skal ha stemmerett og være valgbare ved valg til styret i Istad AS.

Det søkes videre om en ordning med redusert antall ansatterepresentanter i styret i et av datterselskapene.

Istad-konsernet består av morselskapet Istad AS og de heleide datterselskapene Istad Kraft AS, Istad Nett AS og Istad Elektro AS. I tillegg eier Istad AS en rekke datterselskaper uten ansatte.

I avtale inngått mellom ledelsen i konsernet og de ansattes organisasjoner fremgår det at det legges opp til en ordning med åtte styrerepresentanter i Istad AS, hvorav to representanter velges av og blant de ansatte i konsernet. Videre er det avtalt at de ansatte i datterselskapene velger ett styremedlem i hvert selskap. Styrene i datterselskapene skal bestå av kun tre medlemmer.

Det søkes om en ordning hvor de ansatte i Istad AS og i datterselskaper av dette har stemmerett og er valgbare ved valg til styret i Istad AS.

Videre søkes det om unntak fra aksjeloven § 6-4 annet ledd slik at det i selskapet Istad Nett AS kun velges èn representant for de ansatte til tross for at det er over 50 ansatte i selskapet. Ettersom det i Istad Nett AS er 68 ansatte innebærer ordningen en reduksjon i det antall styrerepresentanter som kan kreves valgt av de ansatte. De ansatte i Istad Kraft AS gis på sin side rett til styrerepresentasjon selv det kun er 15 ansatte i selskapet.

Søknaden begrunnes med at det i realiteten er styret i morselskapet Istad AS som er det styrende organ for alle selskapene og det er viktig for de ansatte å være representert i dette styret. Styrene i datterselskapene er små og det er enighet om at ett styremedlem er tilstrekkelig til å sikre de ansattes representasjon.   

Søknaden støttes av lokale fagforeninger som representerer over to tredeler av de ansatte i konsernet.

Bedriftsdemokratinemnda vil innledningsvis vise til at det er bred enighet mellom ledelsen og de ansatte både om konsernordningen det søkes om og om unntaket fra regelen om representasjon.

Bedriftsdemokratinemnda godkjenner søknaden om at de ansatte i selskapet Istad AS og i datterselskaper av dette er valgbare og har stemmerett ved valg til styret i Istad AS.

Når det gjelder søknaden om unntak fra aksjeloven § 6-4 annet ledd om antall styrerepresentanter valgt av de ansatte i styret i selskapet Istad Nett AS, vil nemnda bemerke at lovens normalordning er at de ansatte skal være representert med en tredel og minst to av styrets representanter, jf. § 6-4 annet ledd. Nemnda godkjenner søknaden under henvisning til at det er bred enighet i bedriften om ordningen. Ordningen godkjennes under den forutsetning at det totale antall styremedlemmer i selskapet ikke økes utover tre.

En utvidelse av representasjonen tilbake til lovens normalordning, eventuelt utvidelse med observatører, forutsetter opphevelse/endring av nemndas vedtak. Dette kan skje etter søknad om slik endring med hjemmel i representasjonsforskriften § 5 tiende ledd.

Nemnda har merket seg at det er innført en ordning i konsernet hvor ansatterepresentanter i styret i morselskapet ikke kan være valgbare til styret i det enkelte datterselskap. Nemnda vil bemerke at en ordning som den innførte er i strid med representasjonsforskriften § 11 annet ledd om valgbarhet i flere selskaper i et konsern.

Bedriftsdemokratinemnda fatter slikt

vedtak:

”I medhold av aksjeloven §§ 6-4 fjerde ledd og 6-5 jf representasjonsforskriften §§ 5 og 6 godkjenner Bedriftsdemokratinemnda følgende konsernordning for Istad AS:

I

De ansatte i Istad AS og i datterselskaper av dette er valgbare og har stemmerett ved valg av ansattes representanter til styret i Istad AS.

II

I selskapene Istad Nett AS og Istad Kraft AS velger de ansatte èn representant med vararepresentanter til styret.

III

Etablerer eller overtar konsernet nye selskaper, forutsettes de ansatte i disse å bli innlemmet i den felles representasjonsordningen. Ved vesentlige endringer forutsettes det at selskapet sender ny søknad til nemnda.

IV

For øvrig gjelder aksjelovens og allmennaksjelovens regler om ansattes rett til representasjon i styrende organer og representasjonsforskriftens bestemmelser om gjennomføring av valg.

V

Godkjennelsen gjelder inntil videre, jf representasjonsforskriften § 6.”

5. Sak 02/20 Arcus ASA

Arcus ASA fikk sin nåværende konsernordning ved Bedriftsdemokratinemndas vedtak av 19. mars 1996 (sak 2/96). Den innførte konsernordningen innebærer at de ansatte i Arcus ASA og i norske datterselskaper av dette har stemmerett og er valgbare ved valg til bedriftsforsamlingen og styret i Arcus ASA.

I brev av 29. april 2002 søker ledelsen og lokale fagforeninger om endring i den innførte konsernordningen.

Arcus ASA var tidligere et statsaksjeselskap hvor staten eide samtlige aksjer i selskapet. I henhold til aksje- og allmennaksjeloven § 20-4 nr. 1 skal de ansattes representanter i styret i et statsaksjeselskap velges direkte av de ansatte i selskapet selv om selskapet har bedriftsforsamling. For statsaksjeselskapet Arcus AS innebar dette at de ansattes representanter i bedriftsforsamlingen og styret ble valg direkte av de ansatte og ved innføring av konsernordningen i 1996 ble de ansattes representanter i bedriftsforsamlingen og styret valgt av og blant de ansatte i konsernet. Høsten 2000 vedtok Nærings- og handelsdepartementet salg av 66% av aksjene i Arcus AS (Arcus ASA fra 30. juli 2001). Arcus ASA er dermed ikke lenger et statsaksjeselskap og særordningen i § 20-4 med direkte valg av ansattes representanter i styret i selskaper med bedriftsforsamling faller bort. Konsekvensen av dette er at den innførte konsernordningen ønskes endret slik at det fremkommer at de ansattes representanter i styret i Arcus ASA velges av bedriftsforsamlingen.

Bedriftsdemokratinemnda viser til at det er enighet i konsernet om endringen i konsernordningen.

Bedriftsdemokratinemnda godkjenner søknaden.

Det treffes nytt vedtak om valg til styret i Arcus ASA i samsvar med hovedregelen i allmennaksjeloven.

Bedriftsdemokratinemnda fatter slikt

vedtak:

”I medhold av allmennaksjeloven §§ 6-4 fjerde ledd og 6-5 jf. representasjonsforskriften §§ 5 og 6 godkjenner Bedriftsdemokratinemnda følgende konsernordning for Arcus ASA:

I

Det etableres bedriftsforsamling i Arcus ASA

II

De ansatte i Arcus ASA og i norske datterselskaper av dette skal ha stemmerett og være valgbare ved valg av de ansattes representanter til bedriftsforsamlingen i Arcus ASA.

De ansatte skal velge fire medlemmer og to observatører til bedriftsforsamlingen.

Valget skal skje som forholdstallsvalg.

III

Vectura AS og Arcus Produkter AS fritas fra plikten til å etablere bedriftsforsamling.

Valg til styrene skal skje som forholdstallsvalg.

IV

For øvrig gjelder aksje- og allmennaksjelovens regler om de ansattes rett til representasjon i styrende organer.

V

Etablerer eller overtar konsernet virksomheter forutsettes disse å bli innlemmet i den etablerte ordningen. Ved vesentlige endringer forutsettes det sendt ny søknad til nemnda.

VI

Godkjennelsen gjelder inntil videre, jf. representasjonsforskriften §§ 5 og 6.”

6. Sak 02/21 Apokjeden AS

I brev av 22. mai 2002 søker Apokjeden AS om at det innføres konsernordning ved at de ansatte i Apokjeden AS og i datterselskaper av dette har stemmerett og er valgbare ved valg av ansattes representanter til styret i Apokjeden AS. Det søkes videre om en ordning med redusert antall styrerepresentanter i morselskapet valgt av de ansatte i konsernet.

Apokjeden-konsernet består av morselskapet Apokjeden AS og det heleide datterselskapet Tamro Distribution AS. Videre består konsernet av forretningsområdet Apokjeden Drift med 15 heleide driftsselskaper med ansvar for apotekkjeden Apotek1. Det opplyses i søknaden at driftsselskapene i løpet av 2002 skal fusjoneres til ett selskap, Apotek1 Norge AS.

Det er inngått avtale med de ansatte i konsernet om omfanget av ansattes representasjon i styrene i konsernets selskaper. Det fremgår av avtalen at det i morselskapet skal etableres et styre bestående av 12 medlemmer. Tre medlemmer skal velges av og blant de ansatte i konsernet. Av de øvrige styremedlemmene velges to blant apotekerne og ett medlem fra COOP. Selskapets hovedaksjonær, Tamro Oyj, velger seks medlemmer. Ettersom styret i henhold til selskapets vedtekter og aksjonæravtale vil være partssammensatt vil styret bli uforholdsmessig stort dersom alle skal kreve det maksimale antall styrerepresentanter. Ut fra et ønske om et dynamisk og effektivt styre er det derfor enighet om at de ansatte skal velge tre medlemmer selv om de etter aksjeloven kan kreve en tredel av styrets  medlemmer. Valg av de ansattes representanter skal gjennomføres i valgkretser hvor en valgkrets utgjøres av det farmasøytiske personalet i det kommende Apotek1 Norge AS, en valgkrets utgjøres det tekniske personalet i Apotek1 Norge AS samt øvrig personal i dette selskapet og den siste valgkretsen utgjøres av det øvrige personalet i Apokjeden-konsernet. Det opplyses det at det ikke er ønskelig at inndelingen i valgkretser skal fremgå av nemndas vedtak. Det fremgår videre av avtalen at det skal velges ett styremedlem i hver valgkrets med tillegg av en vararepresentant. Representasjonsforskriften skal følges ved valg av vararepresentanter. Det fremgår videre av avtalen at aksjelovens regler fullt ut skal gjelde ved valg av de ansattes representanter i datterselskapenes styrer. Det er enighet om at det ikke opprettes bedriftsforsamling i noen av selskapene i konsernet.

I morselskapet Apokjeden AS er det til sammen 47 ansatte. Det således ikke plikt til å opprette bedriftsforsamling i selskapet. Ettersom det er over 900 ansatte i konsernet vil innføring av konsernordning ved valg av ansattes representanter til styret i Apokjeden AS innebære at de ansatte kan kreve å få velge en tredel og minst to av styremedlemmene, jf. aksjeloven § 6-4 annet ledd. Det følger derimot ikke av reglene at det som følge av innføring av konsernordning skal opprettes bedriftsforsamling i selskapet. De ansattes representasjon reguleres dermed ikke av aksjeloven § 6-4 tredje ledd. Etter aksjeloven § 6-4 annet ledd står de ansatte fritt til å kreve færre representanter enn det maksimale på to tredeler. Det er dermed ikke nødvendig med vedtak av Bedriftsdemokratinemnda dersom de ansatte ønsker å velge færre representanter enn det som § 6-4 annet ledd gir rett til. Selskapet ønsker likevel at det treffes vedtak om dette.

Det er opplyst at ettersom det ikke er lokale fagforeninger som representerer mer enn to tredeler av de ansatte i konsernet ble forslaget til avtale forelagt de ansatte direkte. Av 954 ansatte stemte 687 (72%) av de ansatte for avtalen. Av antallet avgitte stemmer, stemte 98% for avtalen. For ordens skyld gjør nemnda oppmerksom på at det i henhold til representasjonsforskriften § 6 tredje ledd skal en søknad forelegges lokale fagforeninger selv om disse ikke organiserer to tredeler av de ansatte.

Selskapet søker om at det innføres konsernordning hvor de ansatte i Apokjeden AS og i datterselskaper av dette har stemmerett og er valgbare ved valg til styret i morselskapet Apokjeden AS. Videre søkes det om unntak fra aksjeloven § 6-4 annet ledd slik at de ansatte ikke velger det antall representanter som følger av aksjeloven § 6-4 annet ledd.

Bedriftsdemokratinemnda vil innledningsvis vise til at det er bred enighet mellom ledelsen og de ansatte både om den konsernordning det søkes om og om unntakene fra reglene om representasjon.

Bedriftsdemokratinemnda godkjenner søknaden om at de ansatte i Apokjeden AS og datterselskaper av dette er valgbare og har stemmerett ved valg til styret i Apokjeden AS.

Når det gjelder søknaden om unntak fra aksjeloven om antall styrerepresentanter valgt av de ansatte i styret i selskapet Apokjeden AS, vil nemnda bemerke at etter aksjeloven § 6-4 annet ledd kan de ansatte kreve at inntil en tredel, men minst to av styrets medlemmer velges av og blant de ansatte. Bestemmelsen innebærer også at de ansatte kan velge kreve et lavere antall styrerepresentanter enn det som følger av § 6-4 annet ledd. Det er i saken her inngått avtale mellom ledelsen og de ansatte om at tre styremedlemmer skal velges av og blant de ansatte i konsernet. En ordning som den avtalte kan gjennomføres i selskapet uten vedtak i Bedriftsdemokratinemnda. Etter det nemnda forstår er det likevel ønskelig at avtalen om antallet representanter for de ansatte i styret formaliseres i nemndas vedtak.  

En utvidelse av representasjonen tilbake til lovens normalordning, eventuelt utvidelse med observatører, forutsetter opphevelse/endring av nemndas vedtak. Dette kan skje etter søknad om slik endring med hjemmel i representasjonsforskriften § 5 tiende ledd.

Bedriftsdemokratinemnda fatter slikt

vedtak:

”I medhold av aksjeloven §§ 6-4 fjerde ledd og 6-5 jf representasjonsforskriften §§ 5 og 6 godkjenner Bedriftsdemokratinemnda følgende konsernordning for Apokjeden AS:

I

De ansatte i Apokjeden AS og i datterselskaper av dette er valgbare og har stemmerett ved valg av ansattes representanter til styret i Apokjeden AS.

II

De ansatte velger tre representanter med vararepresentanter til styret i Apokjeden AS

III

Etablerer eller overtar konsernet nye selskaper, forutsettes de ansatte i disse å bli innlemmet i den felles representasjonsordningen. Ved vesentlige endringer forutsettes det at selskapet sender ny søknad til nemnda.

IV

For øvrig gjelder aksjelovens og allmennaksjelovens regler om ansattes rett til representasjon i styrende organer og representasjonsforskriftens bestemmelser om gjennomføring av valg.

V

Godkjennelsen gjelder inntil videre, jf representasjonsforskriften § 6.”

7. Sak 02/23 NextGenTel AS

I brev av 31. mai 2002 søker selskapet NextGenTel AS om dispensasjon fra representasjonsforskriften § 11 om krav om ansettelse i selskapet i ett år som vilkår for valgbarhet. Videre søkes det om unntak fra reglene om at valg skal avholdes hvert annet år og fra reglene om funksjonstid for de ansattes representanter i styret.

Selskapet er relativt nystartet og ca 50 av 90 ansatte har vært ansatt i under ett år. Av denne grunn vil mange av de ansatte ikke kunne delta i valget av ansattes representanter til styret. Det ønskes derfor unntak fra representasjonsforskriften § 11 slik at det kun skal kreves seks måneders ansettelsestid som vilkår for valgbarhet ved valg til styret.

Det ønskes videre unntak fra representasjonsforskriften § 17 første ledd første og andre setning som bestemmer at valg skal finne sted hvert annet år og at valgperioden er to år. Det ønskes innført en permanent ordning med valg hvert år. Dette innebærer at det ved førstkommende valg velges en representant for ett år og en representant for to år slik at neste valg på en kandidat kan avholdes allerede om ett år. Søknaden begrunnes med at det er ønskelig at det til enhver tid er en ansatterepresentanter med erfaring i styret.

Søknaden er forelagt de ansatte som støtter søknaden.

Bedriftsdemokratinemnda vil innledningsvis bemerke at det er bred enighet mellom ledelsen og de ansatte om ordningen det søkes om.

Bedriftsdemokratinemnda godkjenner søknaden om dispensasjon fra representasjonsforskriften når det gjelder krav om ett års ansettelsestid som vilkår for valgbarhet. Når det gjelder den andre delen av søknaden om forkortet funksjonstid som vil innebære at det hvert år skal være valg til ett styremedlem for de ansatte så avslår nemnda denne delen av søknaden. En slik ordning vil avskjære en muligheten for å gjennomføre valget som forholdstallsvalg. Nemnda kan ikke se at et foreligger særlig grunn til å fravike lovens normalordning.

Bedriftsdemokratinemnda fatter slikt

vedtak:

”I medhold av aksjeloven § 6-4 fjerde ledd jf. representasjonsforskriften § 5 godkjenner Bedriftsdemokratinemnda at de ansatte i NextGenTel AS er valgbare til styret i NextGenTel AS forutsatt at de har vært ansatt sammenhengende i 6 måneder i NextGenTel AS.”

8. Revisjon av Bedriftsdemokratinemndas praksis

Nemndas praksis ble justert med saker fra våren 2002.

9. Møtedatoer annet halvår 2002

Følgende datoer er fastsatt:

  • Møte i arbeidsutvalget tirsdag 20. august kl. 0900
  • Møte i samlet nemnd mandag 16. desember kl. 1200

De øvrige møtedatoene i arbeidsutvalget blir fastsatt senere.