Bedriftsdemokratinemndas protokoll 7/03

Møte i Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg onsdag 27. august 2003

Tilstede:

Gudmund Knudsen

Ingebjørg Harto

Gro Granden

Fra sekretariatet møtte Anne Karine Gjefsen og Kristoffer Wibe Koch

Møtet varte fra kl. 0900 til 1000

Vedtak ble truffet i følgende saker:

Sak 03/15 Eurest Support Services AS

Sak 03/21 Fima Norge AS

Sak 03/22 Kavli Norge AS

Godkjenning av møteinnkalling

Innkallingen til møtet i Arbeidsutvalget 27. august 2003 ble godkjent.

Sak 03/15 Eurest Support Services AS

I brev 18. august 2003 fremsetter OFS klubben Eurest klage på valg av ansattes representanter til styret i Eurest Support Services AS. Klagen videresendes Bedriftsdemokratinemnda av valgstyret i brev 18. august 2003.  

Bakgrunn

Eurest Support Services AS (ESS) har ansvar for forpleiningstjenesten på en rekke installasjoner tilknyttet norsk petroleumsvirksomhet samt på utbyggings- og industrianlegg. Det er 548 ansatte i selskapet. Selskapet har således plikt etter aksjeloven § 6-35 første ledd til å etablere bedriftsforsamling. Det har imidlertid gjennom en årrekke vært praksis for ikke å ha bedriftsforsamling i selskapet, hvorpå de ansatte har hatt utvidet styrerepresentasjon i styret i Eurest Support Services AS i samsvar med aksjeloven § 6-4 tredje ledd. OFS Klubben Eurest representerer ca 45 % av de ansatte. De øvrige klubbene Nopef Klubben ESS og Lederne representerer henholdsvis ca 36 % og 14 % av de ansatte.

Bedriftsdemokratinemnda behandlet 3. april 2001 en valgklage fra OFS Klubben Eurest (OKE). Valgklagen gjaldt valgstyrets avgjørelse om at valg av de ansattes styrerepresentanter skulle skje ved direkte valg av og blant de ansatte. Nemnda tok da ikke klagen til følge ettersom nemnda fant at det var inngått avtale om ikke å ha bedriftsforsamling. 

10. februar 2003 startet valgstyret igjen sitt arbeid i forbindelse med valg av ansattes representanter til selskapets styrende organer. Valgstyret besluttet i første omgang å iverksette uravstemning over spørsmålet om selskapet fortsatt ikke skulle ha bedriftsforsamling, og dermed om det skulle velges representanter direkte til styret eller til bedriftsforsamlingen. Valgstyret ble imidlertid oppmerksom på hendelsesforløpet i forbindelse med valget i 2001. Det ble opprettet kontakt mellom de lokale fagforeningene med sikte på å fremforhandle en løsning. Valgstyret besluttet derfor å avvente valgprosessen. Da det ble klart at fagforeningene ikke ble enige, innkalte valgstyret til telefonmøte 8. april 2003. På dette møtet ble flertallet i valgstyret enige om å avlyse uravstemningen og fortsette prosessen med valg av ansattes representanter til selskapets styre.

I brev 30. april 2003 fremsatte OFS Klubben Eurest (OKE) klage til Bedriftsdemokratinemnda over vedtaket om å iverksette valg til selskapets styre. Klageren hevdet at vedtaket var ugyldig. Klageren viste i denne sammenheng til at protokollen av 13. juni 1989 mellom SSP (OKE) og selskapet SAS SERVICE PARTNER Offshore Catering Stavanger AS om ikke å opprette bedriftsforsamling i selskapet var sagt opp av OFS Klubben Eurest (OKE) 21. januar 2003. Klager anførte derfor at det ikke forelå avtale om ikke å opprette bedriftsforsamling i selskapet og krevde dermed at det skulle opprettes bedriftsforsamling i selskapet.

Valgstyrets flertall avviste klagen under henvisning til Bedriftsdemokratinemndas vedtak fra 2001 hvor det uavhengig av avtalen fra 1989 ble fastslått at det forelå en gyldig avtale om ikke å ha bedriftsforsamling. Videre ble det vist til at avtalen om ikke å ha bedriftsforsamling kun kan sies opp av en fagforening dersom den representerer to tredeler av de ansatte.

Bedriftsdemokratinemnda avviste klagen uten å ta standpunkt til realiteten i saken. Nemnda uttalte:

”Etter representasjonsforskriften § 42 første ledd er Bedriftsdemokratinemndas kompetanse i valgsaker begrenset til valgstyrets ”vedtak”. Fra dette unntar forskriften vedtak om stemmerett og valgbarhet. Etter dette må det tas standpunkt til om den avgjørelsen som er påklaget er ”vedtak” i forhold til forskriften § 42 første ledd.

Avgjørelse som valgstyret treffer under forberedelsen til og gjennomføringen av valget, faller slik nemnda ser det utenfor begrepet vedtak i forskriften § 42 første ledd. Det vises i denne sammenheng til den tilsvarende forståelsen av hva som kan være gjenstand for klage etter de alminnelige klageregler i forvaltningsloven kap. VI, se Eckhoff/Smith 6. utgave (1997) side 469 jf. 508.

Nemnda legger etter dette til grunn at valgstyrets beslutning om å starte prosessen med valg til selskapets styre etter sin art er en avgjørelse som ikke kan gjøres til gjenstand for selvstendig klage. Klagen må dermed avvises.

Om avgjørelse av realitetsspørsmålet i saken tilføyde nemnda:

”En annen sak er at klageberettigede som mener det var feil av valgstyret å gjennomføre valget fordi avtalen om ikke å opprette bedriftsforsamling var sagt opp, kan bruke dette som klagegrunn om man ønsker å bestride gyldigheten av det gjennomførte valget. Nemnda vil i så tilfelle eventuelt ta stilling til realiteten i saken.

Valgstyret fortsatte valgprosessen etter at nemndas vedtak forelå. Valg ble først avholdt i slutten av juni 2003. Dette valget ble imidlertid ikke godkjent etter at valgstyret tok til følge en klage fra den lokal fagforeningen NOPEF, som feilaktig ikke hadde fått godkjent sitt forslag til liste med kandidater til valget.

Nytt valg ble avholdt 1. august 2003. Valgresultatet ble kunngjort 18. august d.å. OFS klubben Eurest har fremsatt klage på dette valget.

Klager hevder at valgstyrets vedtak om å iverksette valg av ansattes representanter til styret er ugyldig. Den protokollerte avtalen av 13. juni 1989 mellom SSP (OKE) og selskapet SAS SERVICE PARTNER Offshore Catering Stavanger AS om ikke å opprette bedriftsforsamling i selskapet ble sagt opp av OFS Klubben Eurest (OKE) 21. januar 2003.

Valgstyrets flertall viser til sin redegjørelse i brev 27. mai 2003 i forbindelse med klage behandlet i nemnda 18. juni i år. Valgstyrets flertall avviser klagen under henvisning til Bedriftsdemokratinemndas vedtak fra 2001 hvor det uavhengig av avtalen fra 1989 ble fastslått at det foreligger en gyldig avtale om ikke å ha bedriftsforsamling. Videre vises det til selskapets syn om at avtalen om ikke å ha bedriftsforsamling kun kan sies opp av en fagforening dersom den representerer to tredeler av de ansatte.

Valgstyrets mindretall støtter i likhet med tidligere ikke flertallets syn.

Arbeidsutvalget viser innledningsvis til at klager er klageberettiget og har rettslig klageinteresse. Det vises også til at klagen er fremsatt innen klagefristen.

I Bedriftsdemokratinemndas vedtak 3. april 2001 slås det fast at det foreligger avtale om ikke å ha bedriftsforsamling i selskapet. Arbeidsutvalget viste til at det var en langvarig praksis for ikke å ha bedriftsforsamling i selskapet og den muntlige avtalen var derfor gyldig. Etter at Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg hadde behandlet saken oppdaget man protokollen om ikke å ha bedriftsforsamling, inngått 13. juni 1989. Denne avtalen ble deretter sagt opp av OKE, som var part i den protokollerte avtalen av 13. juni 1989.

Spørsmålet i saken er etter dette om avtalen om ikke å opprette bedriftsforsamling i selskapet er lovlig sagt opp. Utgangspunktet etter representasjonsforskriften § 38 første ledd er at avtale om ikke å ha bedriftsforsamling kan inngås enten mellom selskapet og et flertall av de ansatte eller mellom selskapet og lokale fagforeninger som omfatter to tredeler av de ansatte. Det følger videre av § 38 siste ledd at hver av partene kan kreve at avtalen avvikles.

Representasjonsforskriften § 38 siste ledd forutsetter at avtale om ikke å ha bedriftsforsamling kan sies opp av en av partene. Utvalget forstår forskriftebestemmelsen slik at det med part i denne sammenheng menes på den ene siden selskapet selv og på den andre siden de ansatte representert ved tilsvarende flertall som etter første ledd i § 38 har myndighet til å inngå avtale om ikke å opprette bedriftsforsamling. Dette betyr at fra de ansattes side kan avtalen enten sies opp av en eller flere lokale fagforeninger som omfatter to tredeler av de ansatte eller av et flertall av de ansatte. Fagforening som i kraft av sin tilslutning på tidspunktet for avtaleinngåelsen hadde myndighet til alene å inngå avtale om ikke å ha bedriftsforsamling, kan derfor ikke alene si opp avtalen med mindre foreningen fremdeles omfatter to tredeler av de ansatte. OKE representerer etter det opplyste nå ca. 45 % av de ansatte og har etter det som er sagt over ikke kompetanse til ensidig å si opp avtalen. Avtalen om ikke å opprette bedriftsforsamling er dermed ikke opphørt og det skal i samsvar med dette ikke opprettes bedriftsforsamling i selskapet.

vedtak:

”I medhold av aksjeloven § 6-4 fjerde ledd jf. representasjonsforskriften § 42 og nemndas vedtak av 27. mars 2003 om delegasjon av nemndas myndighet tas klagen fra OFS klubben Eurest ikke til følge”. 

Sak 03/21 Fima Norge AS

I brev 11. juli 2003 søker de ansatte i selskapet Sandanger AS om innføring av konsernordning i styret i morselskapet Fima Norge AS.

Konsernet består av morselskapet Fima Norge AS og det heleide datterselskapet Sandanger AS. Det er 55 ansatte i Sandanger AS. Morselskapet Fima Norge AS har ingen ansatte.

Konsernet driver virksomhet innen næringsmiddelindustrien. Det opplyses i telefonsamtale mellom tillitsvalgt Gerd Aarebrot og Bedriftsdemokratinemndas sekretariat at de ansatte skal ha to representanter i styret i Fima Norge AS. De ansatte vil være representert med to observatører i styret inntill nemndas vedtak om konsernordning foreligger.

Søknaden støttes av den lokale fagforeningen i konsernet, NNN (Norsk Nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund) og av selskapets ledelse.

Arbeidsutvalget viser til at det er bred enighet om ordningen som ønskes innført.

Arbeidsutvalget godkjenner søknaden.

Arbeidsutvalget fatter slikt

vedtak:

"I medhold av aksjeloven § 6-5 jf. representasjonsforskriften § 6 og nemndas vedtak 27. mars 2003 om delegasjon av nemndas myndighet godkjenner arbeidsutvalget følgende konsernordning for Fima Norge AS:

I

De ansatte i Fima Norge AS og datterselskaper av dette har stemmerett og er valgbare ved valg til styret i Fima Norge AS.

II

Etablerer eller overtar Fima Norge AS nye selskaper forutsettes de ansatte i disse å bli innlemmet i den felles representasjonsordningen.

III

Ved vesentlige endringer forutsettes det at det sendes ny søknad til nemnda.

IV

For øvrig gjelder aksjelovens og allmennaksjelovens regler om ansatterepresentasjon i styrende organer og representasjonsforskriftens bestemmelser om gjennomføring av valg.

V

Godkjennelsen gjelder inntil videre, jf. representasjonsforskriften § 6".

Sak 03/22 Kavli Norge AS

Ved nemndas vedtak 8. november 1994 ble det innført konsernordning hvor de ansatte i selskapet Kavli Holding AS og i norske datterselskaper av dette ble representert i styret i Kavli Holding AS

I brev 4. august 2003 søker Kavli Norge AS om innføring av konsernordning hvor det ansatte i Kavli Norge konsernet blir representert i styret i Kavli Norge AS.

Kavli Norge konsernet er et delkonsern i Kavli-konsernet hvor Kavli holding AS er morselskap. Morselskapet Kavli Norge AS er et heleiet datterselskap av Kavli Holding AS. Kavli Holding AS eies av stiftelsen O. Kavli & Knut Kavlis Almennyttige Fond. Kavli Norge konsernet består av morselskapet Kavli Norge AS og datterselskapene O. Kavli AS, Ruter AS, Vestfold Flatbrødfabrikk AS, Q-meieriene AS, Gausdalmeieriet AS og Jæren Gardsmeieri AS.

Det er til sammen 190 ansatte i Kavli Norge konsernet med følgende fordeling: Det er henholdsvis 108 ansatte i O. Kavli AS, 37 ansatte i Vestfold Flatbrødfabrikk AS, 24 ansatte i  Jæren Gardsmeieri AS og 21 ansatte i Gausdalmeieriet AS. Det er ingen ansatte  i Kavli Norge AS, Ruter AS og Q-meieriene AS.

I konsernordningen som ble innført i konsernet i 1994 fikk de ansatte i konsernet rett til å velge to representanter i styret i morselskapet Kavli Holding AS. Denne retten skal videreføres uavhengig av delkonsernordningen som nå søkes innført. Av søknaden fremgår at det er etablert styrerepresentasjon for de ansatte i datterselskapene O. Kavli AS og Vestfold Flatbrødfabrikk AS. Det fremgår videre av søknaden at de ansatte i Kavli Norge konsernet skal velge tre medlemmer til styret i Kavli Norge AS.

Søknaden støttes av de lokale fagforeningene i konsernet.

Arbeidsutvalget viser til at det er bred enighet om ordningen som ønskes innført.

Arbeidsutvalget godkjenner søknaden.

Arbeidsutvalget fatter slikt

vedtak:

"I medhold av aksjeloven § 6-5 jf. representasjonsforskriften § 6 og nemndas vedtak 27. mars 2003 om delegasjon av nemndas myndighet godkjenner arbeidsutvalget følgende konsernordning for Kavli Norge AS:

I

De ansatte i Kavli Norge AS og datterselskaper av dette har stemmerett og er valgbare ved valg til styret i Kavli Norge AS.

II

Etablerer eller overtar Kavli Norge AS nye selskaper forutsettes de ansatte i disse å bli innlemmet i den felles representasjonsordningen.

III

Ved vesentlige endringer forutsettes det at det sendes ny søknad til nemnda.

IV

For øvrig gjelder aksjelovens og allmennaksjelovens regler om ansatterepresentasjon i styrende organer og representasjonsforskriftens bestemmelser om gjennomføring av valg.

V

Godkjennelsen gjelder inntil videre, jf. representasjonsforskriften § 6".

Neste møte i Arbeidsutvalget

24. september 2003 kl. 0900