Bedriftsdemokratinemndas protokoll 7/04

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Sosialdepartementet

Møte i Bedriftsdemokratinemnda 11. juni 2004

Tilstede:

Gudmund Knudsen

Espen Johannessen

Gro Granden

Ingebjørg Harto

Nicolay Skarning

Kristin Robberstad

Liv Synnøve Taraldsrud og varamedlem Sissel Markhus var forhindret fra å møte.

Fra sekretariatet møtte Bodil Stueflaten og Kristoffer Wibe Koch.

Møtet varte fra kl. 1000 – 1200. 

Vedtak ble truffet i følgende saker:

Sak 02/37 Orkla ASA

Sak 04/15 Entra Eiendom AS

Sak 04/18 ErgoIntegration AS

Sak 04/19 Lofotkraft Holding AS

Sak 04/20 Bravida ASA

  1. Godkjenning av møteinnkalling

Innkallingen til møtet i Bedriftsdemokratinemnda 11. juni 2004 ble godkjent.

  1. Sak 02/37 Orkla ASA

8. mars 2004 solgte Orkla ASA sin eierandel i Carlsberg Breweries AS. Det følger av dette at Carlsberg Breweries AS med datterselskaper ikke lenger kan være del av Orklas bedriftsdemokratiordning. I brev 30. mars 2004 søker Orkla ASA på denne bakgrunn om endring i gjeldene konsernordning slik at Carlsberg Breweries AS med datterselskaper tas ut av vedtaket. Endringene skal ikke ha betydning for valgkretsene, antall mandater eller fordeling av disse mellom valgkretsene.

Orkla ASAs heleide datterselskap Bakers AS ervervet 4. mars 2004 samtlige aksjer i selskapet Bakehuset AS. Selskapet Bakehuset Norge AS er dermed en del av Orkla-konsernet. Det søkes derfor om at datterselskapet Bakehuset Norge AS tas inn i Orklas bedriftsdemokratiordning.

Ettersom Bakehuset Norge AS har over 200 ansatte, skal det etter aksjeloven i utgangspunktet opprettes bedriftsforsamling i selskapet. I henhold til gjeldende konsernordningsvedtak punkt VII har ingen av datterselskapene i Orkla-konsernet bedriftsforsamling. Det er i stedet innført en ordning med utvidet styrerepresentasjon. Det søkes derfor om at Bakehuset Norge AS fritas fra plikten til å opprette bedriftsforsamling.

Det søkes også om at selskapet Aktieselskabet Jydske Vestkysten blir innlemmet i Orklas bedriftsdemokratiordning. Aktieselskabet Jydske Vestkysten er 50 % eid av selskapet Jydske Tidende A/S og 50 % eid av selskapet Den sydvestjyske Venstrepresse A/S. Jydske Tidende A/S er et heleid datterselskap av Orkla ASA gjennom datterselskapene Orkla Food AS, Orkla DK A/S og Det Berlingske Officin A/S. Med grunnlag i gruppebegrepet i allmennaksjeloven § 6-5 annet ledd ønskes det at de ansatte i selskapet Aktieselskabet Jydske Vestkysten blir innlemmet i Orklas bedriftsdemokratiordning. I telefonsamtale mellom juridisk direktør Karl Otto Tveter i Orkla og Bedriftsdemokratinemndas sekretariat onsdag 19. mai 2004 fremkommer det at bakgrunnen for søknaden er at Orkla-konsernet treffer beslutninger som har betydning for selskapet. Aktieselskabet Jydske Vestkysten Søknaden støttes av de ansatte i Aktieselskabet Jydske Vestkysten og ledelsen i Det Berlingske Officin A/S.

Søknaden støttes av de lokale fagforeningene i Orkla-konsernet.

Bedriftsdemokratinemnda viser til at det er bred enighet om søknaden.

Bedriftsdemokratinemnda godkjenner søknaden om endring av Orkla ASAs konsernordning som følge av salget av datterselskapet Carlsberg Breweries AS med datterselskaper samt ervervet av selskapet Bakehuset AS.

Bedriftsdemokratinemnda godkjenner videre søknaden om at det ikke opprettes bedriftsforsamling i selskapet Bakehuset Norge AS.

Når det gjelder søknaden om at selskapet Aktieselskabet Jydske Vestkysten skal innlemmes i Orklas bedriftsdemokratiordning, viser Bedriftsdemokratinemnda til at Orkla ASAs datterselskap Jydske Tidende A/S bare eier 50 prosent av aksjene i selskapet Aktieselskabet Jydske Vestkysten. Aktieselskabet Jydske Vestkysten er således ikke et datterseslskap av Orkla ASA i aksjerettslig forstand. Etter allmennaksjeloven § 6-5 annet ledd og § 6-35 femte ledd åpnes det imidlertid for at et selskap kan innlemmes i en konsernordning når selskapet tilhører samme ”gruppe” som det selskap det søker om representasjon sammen med. Bedriftsdemokratinemnda mener at Aktieselskabet Jydske Vestkysten med hjemmel i disse bestemmelsene bør kunne innlemmes i konsernordningen ved valg til styre og bedriftsforsamling i Orkla ASA. Bedriftsdemokratinemnda viser til at de ansatte i Aktieselskabet Jydske Vestkysten allerede er representert i styret i Orkla ASAs datterselskap Det Berlingske Officin A/S ut fra det synspunkt at det treffes beslutninger i dette selskapet som er av betydning for de ansatte i Aktieselskabet Jydske Vestkysten. Det legges videre vekt på at det er bred enighet mellom selskapet, ansatte i Aktieselskabet Jydske Vestkysten og øvrige lokale fagforeninger i konsernet om ordningen.

Bedriftsdemokratinemnda fatter slikt

                                            vedtak:

”I medhold av allmennaksjeloven § 6-35 femte ledd jf aksjeloven § 6-35 første ledd og aksjeloven og allmennaksjeloven §§ 6-4 og 6-5 og representasjonsforskriften §§ 5 og 6, godkjenner arbeidsutvalget følgende ordning for Orkla ASA:

   

I

Nemnda vedtak 16. februar 2001 og 6. februar 2002 (Orkla ASA) oppheves .

II

Bedriftsforsamlingen i Orkla ASA skal ha 21 medlemmer, hvorav 7 medlemmer skal velges av og blant de ansatte i Orkla ASA og i datterselskaper i Norge, Sverige og Danmark samt i Hjemmet Mortensen AS, Orkla Exolon AS, Borregaard Industries Limited norske filial og Aktieselskapet Jydske Vestkysten.

III

Valget skal gjennomføres i tre valgkretser:

  1. Ansatte i Orkla ASA og i norske datterselskaper, Hjemmet Mortensen AS, Orkla Exolon AS, Borregaard Industries Limiteds filial i Norge skal ved forholdstallsvalg velge tre medlemmer.
  2. Ansatte i Orkla ASAs svenske datterselskaper skal velge to medlemmer.
  3. Ansatte i Orkla ASAs danske datterselskaper samt Aktieselskapet Jydske Vestkysten skal velge to medlemmer 

IV

Styret i Orkla ASA skal ha ti medlemmer, hvorav tre medlemmer samt to observatører skal velges av og blant de ansatte i Orkla ASA og i datterselskaper i Norge, Sverige og Danmark samt Hjemmet Mortensen AS, Orkla Exolon AS, Borregaard Industries Limiteds norske filial og Aktieselskapet Jydske Vestkysten.  

V

Valget skal gjennomføres i tre valgkretser:

  1. Ansatte i Orkla ASA og i norske datterselskaper, Hjemmet Mortensen AS, Orkla Exolon AS, Borregaard Industries Limiteds filial i Norge skal ved forholdstall velge to medlemmer og en observatør.
  2. Ansatte i Orkla ASAs svenske datterselskaper skal velge ett medlem.
  3. De ansatte i Orkla ASA’s danske datterselskaper samt Aktieselskapet Jydske Vestkysten skal velge en observatør.

VI

Medlem eller vararepresentant i bedriftsforsamlingen i Orkla ASA kan ikke samtidig være medlem, observatør eller vararepresentant i styret i Orkla ASA eller andre selskaper denne konsernordningen omfatter.

VII

Følgende selskaper fritas fra plikten til å ha bedriftsforsamling:

Lilleborg AS, Denofa AS, Stabburet AS, Hjemmet Mortensen AS, Hjemmet Mortensen Trykkeri AS, Nidar AS, Bakers AS, Drammens Tidende og Buskerud Blad AS og Bakehuset Norge AS.

De ansatte i disse selskaper skal velge ett styremedlem eller to observatører til styret i hvert av de respektive selskaper i tillegg til den representasjon som følger av aksjelovens § 6-4 annet ledd.

De ansatte i den norske filial av Borregaard Industries Limited skal velge tilsvarende styrerepresentasjon til filialens styre.

Valg av de ansattes representanter til styret i selskaper som er fritatt fra plikten til å ha bedriftsforsamling skal gjennomføres i henhold til forskriftens alminnelige regler, likevel slik at 1/5 eller minst 200 av dem som har stemmerett eller fagforeninger som omfatter minst 1/5 eller 200 av de stemmeberettigede må stå bak et krav om forholdstallsvalg.

VIII

De ansatte i Orkla Foods AS og i norsk datterselskaper av dette, de ansatte i Procordia AB og i svenske datterselskaper av dette, og de ansatte i Orkla DK A/S og i danske datterselskaper av dette, med unntak av Det Berlingske Officin A/S og datterselskaper av dette, har stemmerett og er valgbare ved valg av tre styremedlemmer og tre observatører til styret i Orkla Foods AS.

Valget skal gjennomføres i tre valgkretser:

  1. Ansatte i norske selskaper skal velge to medlemmer og en observatør.
  2. Ansatte i svenske selskaper skal velge et medlemmer og en observatør.
  3. Ansatte i danske selskaper skal velge en observatør.

I valgkrets a) skal valg av de ansattes representanter til styret gjennomføres i henhold til forskriftenes alminnelige regler, dog slik at 1/5 eller minst 200 av dem som har stemmerett eller fagforeninger som omfatter minst 1/5 eller 200 av de stemmeberettigede må stå bak et krav om forholdstallsvalg.

IX

Etablerer eller overtar konsernet nye selskaper eller bedrifter, forutsettes de ansatte i disse å bli innlemmet i de felles representasjonsordningene.

X

Ved vesentlige endringer forutsettes det at selskapet sender ny søknad til nemnda.

XI

For øvrig gjelder aksjelovens og allmennaksjelovens regler om de ansattes rett til representasjon i styrende organer og representasjonsforskriftens bestemmelser om gjennomføring av valg.

XII

Godkjennelsen gjelder inntil videre jf representasjonsforskriften § 6.”

  1. Sak 04/15 Entra Eiendom AS

I brev 3. mai 2004 søker Entra Eiendom AS om innføring av konsernordning hvor de ansatte i Entra Eiendom AS og i dets datterselskap Entra Service AS gis anledning til å delta ved valg av de ansattes representanter til styret i morselskapet Entra Eiendom AS.

I samtale mellom direktør Sverre Vågan og sekretariatet 11. mai 2004 ble det presisert at søknaden er ment å omfatte både valgbarhet og stemmerett for de ansatte i Entra Service AS.

Entra Service AS er et heleid datterselskap av Entra Eiendom AS. Det er 114 ansatte i Entra Eiendom AS, mens det i Entra Service AS er 21 ansatte.

Søknaden er begrunnet med at de ansatte i Entra Service AS bør få anledning til å delta ved valg til styret i Entra Eiendom AS ettersom det ikke er ansatterepresentasjon i styret i Entra Service AS.

Selskapets søknad støttes av de lokale fagforeningene.

Bedriftsdemokratinemnda viser til at søknaden er støttet av de lokale fagforeningene.

Bedriftsdemokratinemnda godkjenner søknaden om konsernordning.

Bedriftsdemokratinemnda fatter slikt

vedtak:

”I medhold av aksjeloven § 6-5, jf. representasjonsforskriften § 6 godkjenner Bedriftsdemokratinemnda følgende konsernordning for Entra Eiendom AS:

I

De ansatte i Entra Eiendom AS og i datterselskaper av dette har stemmerett og er valgbare ved valg til styret i Entra Eiendom AS.

II

Etablerer eller overtar Entra Eiendom AS nye selskaper forutsettes de ansatte i disse å bli innlemmet i den felles representasjonsordningen.

III

Ved vesentlige endringer forutsettes det at det sendes ny søknad til nemnda.

IV

For øvrig gjelder aksjelovens regler om ansatterepresentasjon i styrende organer og representasjonsforskriftens bestemmelser om gjennomføring av valg.

V

Godkjennelsen gjelder inntil videre, jf. representasjonsforskriften § 6.”

  1. Sak 04/18 ErgoIntegration AS

I brev 6. mai 2004 søker selskapet ErgoIntegration AS om å få gjennomføre valg av ansattes representanter til selskapets styre som elektronisk valg.

ErgoIntegration AS har 570 ansatte, og er et av flere selskaper i ErgoGroup AS som er eiet av Posten Norge AS.

Søknaden begrunnes med at ErgoIntegration AS har lokaliseringer spredt over hele landet, i tillegg til at mange medarbeidere har hjemmekontor. Valg over intranettet vil lette oversikten og forenkle informasjonen om valget. På denne måten håper selskapet å kunne øke valgdeltagelsen. I tillegg til oversiktlig og presist planlagt informasjon til de stemmeberettigede, har systemet store fordeler når det gjelder administrative oppgaver, herunder raskt valgoppgjør. Alle ansatte i selskapet har tilgang til PC.

I henhold til informasjonen legges det opp til to alternative måter for de ansatte å avgi sin stemme; over intranett og ved manuelt valg. Valget over intranett gjennomføres slik at valginformasjon, valglister og stemmesedler legges ut på selskapets intranett. Dette nettet er lukket og en stor del av selskapets ansatte har tilgang til det. Det vil være adgang til manuelt valg for ansatte som er i permisjon, på ferie e.l. og som derfor ikke har tilgang til PC.

Når det gjelder kravet til hemmelige valg, jf. representasjonsforskriften § 9 andre ledd, fremgår det av den oversendte informasjonen, at persondata og den enkeltes stemme ikke lagres sammen. Det er derfor ikke mulig å kontrollere hva den enkelte ansatte har stemt.

Selve avstemmingen vil bli gjennomført slik at det vil bli distribuert en pin-kode til alle med stemmerett. Pin-koden må oppgis sammen med et unikt ansattenummer for at stemmen skal bli godkjent. Pinkode genereres automatisk av systemet og vil bli sendt til hver enkelt ansatt.

Søknaden støttes av de lokale fagforeningene i selskapet.

Bedriftsdemokratinemnda viser til at det er bred enighet om søknaden. 

Bedriftsdemokratinemnda godkjenner søknaden om å avholde valg av de ansattes representanter til selskapets styre som elektronisk valg.

Nemnda forutsetter at valgsystemet ivaretar hensynet til sikkerhet og hemmelighold på en tilfredsstillende måte. Nemnda forutsetter også at hensynet til anonymitet ivaretas, og at valget for øvrig gjennomføres i samsvar med representasjonsforskriftens regler, herunder at valgsystemet gjør det mulig å gjennomføre valget i valgkretser og som forholdstallsvalg. Det forutsettes dessuten at forholdet til personopplysningsloven ivaretas.

Bedriftsdemokratinemnda fatter slikt

                                                        vedtak:

”I medhold av aksjeloven § 6-4 fjerde ledd, jf. representasjonsforskriften § 9 tredje ledd, godkjenner Bedriftsdemokratinemnda at det benyttes elektronisk valgsystem ved valg av ansattes representanter til styret i ErgoIntegration AS.”

  1. Sak 04/19 Lofotkraft Holding AS

I brev 19. mai 2004 søker Lofotkraft-konsernet om endring i den innførte konsernordningen. Det søkers videre om at det innføres en ordning hvor de samme personer skal utgjøre de ansattes representanter i styret i morselskapet og ett av datterselskapene. Det søkes også om unntak fra representasjonsforskriften § 10 og 11.

Lofotkraft-konsernet vil gjennomgå strukturelle endringer. Det opplyses i søknaden at det er  opprettet et nytt selskap, Lofotkraft Holding AS. Dette selskapet vil fungere som morselskap og konsernspiss uten å drive selvstendig virksomhet. Konsernerts hovedvirksomhetsområder, nettvirksomhet, produksjon og installasjon, vil etter omorganiseringen være plassert i datterselskapene. Konsernets hovedvirksomhet, nettvirksomheten, vil bli overført til et eget datterselskap, Lofotkraft Nett AS (vil senere skifte navn til Lofotkraft AS).

Konsernet vil etter omorganiseringen bestå av følgende selskaper: Lofotkraft Holding AS (morselskap), Lofotkraft Nett AS (vil senere skifte navn til Lofotkraft AS), Lofotkraft Produksjon AS, Hovdan AS, Interfakt AS og Lofotkraft Installasjon AS.

Lofotkraft-konsernet består av ca. 105 ansatte med følgende fordeling: Det er 70 ansatte i Lofotkraft Nett AS, 18 ansatte i Hovdan AS, 9 ansatte Lofotkraft Installasjon AS, 4 ansatte i Lofotkraft Produksjon AS og 3 ansatte i Interfakt AS. I Lofotkraft Holding AS vil det kun ha én (daglig leder) eller veldig få ansatte.

Lofotkraft-konsernet ønsker innført en konsernordning slik at de ansatte i konsernets selskaper får stemmerett og blir valgbare ved valg av ansattes representanter til styret morselskapet Lofotkraft Holding AS. I denne forbindelse ønskes det innført en ordning hvor de samme personene  skal utgjøre de ansattes representanter i styret i de selskaper der de ansatte har rett til styrerepresentasjon, det vil si Lofotkraft Holding AS og Lofotkraft Nett AS. I de øvrige selskapene er de ansatte ikke representert i styret. Det samme vil gjelde for eiernes representanter. Det opplyses i søknaden at styret i Lofotkraft Holding AS vil bestå av 11 medlemmer hvorav de ansatte skal velge tre  representanter.

I følge søknaden søkes det primært om at valget av de ansattes representanter til styret i Lofotkraft Holding AS som også skal utgjøre representantene i Lofotkraft Nett AS, kan gjennomføres som flertallsvalg uten bruke av valgkretser. Dette begrunnes med at ettersom det er ca dobbelt så mange ansatte i Lofotkraft Nett AS som i de øvrige datterselskapene, vil de ansatte i Lofotkraft Nett AS i praksis være sikret minst en representant i eget selskaps styre fra Lofotkraft Nett AS.

Dersom Bedriftsdemokratinemnda ikke godkjenner denne ordningen, ønskes det subsidiært innført en ordning hvor valget av de ansattes representanter til styrene gjennomføres i valgkretser. I en tilleggsuttalelse til søknaden fremkommer det at det i så fall ønskes innført to valgkretser hvorav de ansatte i Lofotkraft Nett AS velger to representanter og de ansatte i de øvrige datterselskapene velger en representant.

Søknaden om bruk av gjennomgående styre begrunnes med at selskapene Lofotkraft Holding AS og Lofotkraft Nett AS i praksis vil bli drevet som en enhet. Det er ønskelig at selskapene har samme ledelse, slik at driften i størst mulig grad kan samordnes.

Nettvirksomheten som tidligere ble drevet i morselskapet, vil etter omorganiseringen være flyttet til Lofotkraft Nett AS. De ansatte i denne delen av virksomheten vil i denne forbindelse bli overført til Lofotkraft Nett AS. Det antas i søknaden at de ansatte som vil bli overført vil ha stemmerett og være valgbare ved valg av ansattes representanter til styret i Lofotkraft Holding AS og Lofotkraft Nett AS ettersom de vil beholde de opparbeidede rettighetene som ansatt i konsernet. For det tilfellet at nemnda er av en annen oppfatning, søkes det om dispensasjon fra representasjonsforskriften §§ 10 og 11 for de ansatte som overføres til Lofotkraft Nett AS.

Bedriftsdemokratinemnda viser til at det er bred mellom ledelsen og de lokal fagforeningene om søknaden.

Bedriftsdemokratinemnda godkjenner søknaden om endret konsernordning i Lofotkraft-konsernet, slik at de ansattes styremedlemmer i det nye morselskapet Lofotkraft Holding AS velges av og blant de ansatte i hele konsernet etter den nye konsernstrukturen.

Nemnda går så over til spørsmålet om innføring av en ordning hvor de samme personene skal utgjøre de ansattes representanter i styret i både Lofotkraft Holding AS og Lofotkraft Nett AS slik at det ikke foretas særskilt valg av ansatterepresentanter til styret i Lofotkraft Nett AS. Nemnda vil til dette bemerke at denne ordningen bryter med lovens ordning som er at de ansattes styrerepresentanter skal velges av og blant de ansatte i selskapet. Lovens ordning må ses i sammenheng med at det enkelte styre også innenfor et konsern har ansvaret for forvaltningen av sitt selskap og det er dette som treffer vedtak i selskapets saker. Det er derfor av betydning at de ansattes styremedlemmer er representative for selskapets egne ansatte på en slik måte som loven legger opp til. Nemnda vil i denne forbindelse spesielt peke på aksjeloven § 6-16 annet ledd om plikt for morselskapet til å forelegge saker for datterselskapenes styrer. Denne bestemmelsen får redusert betydning hvis de ansattes medlemmer i datterselskapenes styrer ikke er representative for de ansatte i disse selskapene. Bedriftsdemokratinemnda har i sin praksis likevel i enkelte tilfeller gjort unntak fra kravet om at de ansattes styrerepresentanter skal velges av og blant de ansatte i selskapet, og dermed åpnet for gjennomgående styrer i konsern. Nemnda har i slike saker stilt krav om at de ansatte i de enkelte datterselskapene er sikret minst en representant i eget selskap gjennom en inndeling i valgkretser.

Etter søknaden i denne saken ønskes det primært en ordning hvor valget av de ansattes representanter til styrene i de to selskapene skal gjennomføres som vanlig flertallsvalg av og blant samtlige ansatte i konsernet. Dette bryter med tidligere praksis. I samsvar med Bedriftsdemokratinemndas praksis setter nemnda som vilkår at valget gjennomføres i valgkretser slik at de ansatte i det enkelte datterselskap er sikret representasjon i eget selskaps styre.

På denne bakgrunn godkjenner nemnda at en ordning hvor de samme personene som er valgt som ansattes styrerepresentanter i Lofotkraft Holding AS uten særskilt valg også anses valgt som de ansattes representanter i styret i Lofotkraft Nett AS.

Nå det gjelder spørsmålet om unntak fra representasjonsforskriften §§ 10 og 11 om henholdsvis tre måneders og ett års ansettelsestid som vilkår for stemmerett og valgbarhet for de ansatte som overføres til Lofotkraft Nett AS, vil nemnda bemerke at representasjonsforskriftens krav om en viss tilknytning til selskapet ikke kan gjelde i dette tilfellet ettersom Lofotkraft Nett AS er et nystartet selskap. Det er derfor ikke nødvendig med unntak i slike tilfeller. På denne bakgrunn treffes det ikke vedtak om unntak fra representasjonsforskriften §§ 10 og 11.

Bedriftsdemokratinemnda fatter slikt

                                                        vedtak:

”I medhold at aksjeloven §§ 6-4 fjerde ledd og 6-5, jf. representasjonsforskriften §§ 5 og 6 godkjenner Bedriftsdemokratinemnda følgende konsernordning for Lofotkraft Holding AS:

I

Bedriftsdemokratinemndas vedtak 24. august 1998 oppheves.

II

De ansatte i Lofotkraft Holding AS og i datterselskaper av dette er valgbare og har stemmerett ved valg av ansattes representanter til styret i Lofotkraft Holding AS.

III

Valgene av ansattes representanter til styrene i Lofotkraft Holding AS og Lofotkraft Nett AS skjer under ett slik at de som er valgt til styremedlemmer, observatører og varamedlemmer i Lofotkraft Holding AS uten særskilt valg også er valgt til tilsvarende verv i datterselskapet Lofotkraft Nett AS.

IV

Valget skal gjennomføres i to valgkretser:

1. Ansatte i Lofotkraft Nett AS velger to medlemmer med varamedlemmer.

2. Ansatte i konsernets øvrige selskaper velger ett medlem med varamedlemmer.

V

Stifter eller overtar konsernet nye selskaper, forutsettes de ansatte i disse å bli innlemmet i den felles representasjonsordningen. Ved vesentlige endringer forutsettes det at selskapet sender ny søknad til nemnda. Det forutsettes også at det sendes ny søknad til nemnda hvis praktiseringen av vedtaket fører til at de ansatte i Lofotkraft Nett AS blir uten representasjon i eget styre.

VI

For øvrig gjelder aksjeloven regler om ansattes rett til representasjon i styrende organer og representasjonsforskriftens bestemmelser om gjennomføring av valg.

VII

Godkjennelsen gjelder inntil videre, jf. representasjonsforskriften § 6.”

  1. Sak 04/20 Bravida ASA

I brev 25. mai 2004 søker Bravida ASA om endringer i den eksisterende konsernordningen. Konsernet fikk ved arbeidsutvalgets vedtak 30. oktober 2001 godkjent søknad om konsernordning samt særlige ordninger i forbindelse med valget.

Videre er det søkt om at konsernet også ved dette valget kan benytte ett valgstyre for valg av ansatterepresentanter til bedriftsforsamlingen, samt andre selskaper i Bravida ASA som skal ha ansatterepresentasjon. Konsernet søker dessuten om at valget til bedriftsforsamlingen i  Bravida ASA skal gjennomføres i to valgkretser slik det ble gjort ved forrige valg. Dette fremgår ikke av søknaden, men er opplyst i samtale mellom Christine Jacobs og sekretariatet 26. mai 2004.

Bakgrunnen for søknaden er at det har skjedd endringer i konsernstrukturen.

Den gjeldende konsernordningen innebærer at de ansatte i Bravida ASA og dets  datterselskaper i Norge og Sverige har stemmerett og er valgbare til bedriftsforsamlingen i Bravida ASA. De ansatte skal velge fire medlemmer til bedriftsforsamlingen, hvor de ansatte i Norge og Sverige velger to medlemmer hver.

Bravida ASA er et installasjons- og serviceselskap med datterselskaper i Norge, Sverige og Danmark. Den norske delen av konsernet bestod de heleide av datterselskapene Bravida Oslo og Akershus AS, Bravida Vest AS, Bravida SørØst AS, Bravida Nord AS, Bravida AS, Bravida Geomatikk AS og Bravida Process Control AS. Alle de nevnte selskapene, unntatt Bravida Geomatikk AS og Bravida Process Control AS, innfusjonerte i Bravida Norge AS 10. mars 2004. Videre ble baderomsbutikkene utskilt i et eget selskap, Bravida Badehuset AS.

Det er ikke foretatt endringer i den svenske delen av virksomheten, og det er fremdeles følgende heleide datterselskaper i Sverige; Bravida AB, TISAD AB, Bravida Norr AB, Bravida Mellerstad AB, Bravida Syd AB, Bravida Øst AB og Bravida Vest AB.

Det er 5541 ansatte i Norge, 6020 i Sverige og 1861 ansatte i Danmark.

Søknaden er begrunnet med at konsernet ser det som hensiktsmessig at den gjeldende konsernordningen blir videreført, men at den tilpasses de strukturelle endringene som har skjedd i konsernet.

Søknaden støttes av de lokale fagforeningene.

Bedriftsdemokratinemnda vil innledningsvis bemerke at det er enighet mellom lokale fagforeninger og konsernet om søknaden.

Etter det Bedriftsdemokratinemnda kan se er det bare nødvendig å treffe vedtak om at valgstyret i Bravida ASA skal være valgstyre for valg av de ansattes representanter til Bedriftsforsamlingen i Bravida ASA og til styrene i andre selskaper i konsernet som skal ha ansatterepresentasjon. For øvrig videreføres nemndas vedtak 30. oktober 2001.

Bravida ASA har i sin søknad bedt om at nemnda fatter vedtak om at de ansatte i datterselskapene er valgbare og har stemmerett i det enkelte datterselskaps styre. Dette følger imidlertid direkte av loven, jf. aksjeloven § 6-4, og nemnda treffer derfor ikke vedtak om dette.

Bedriftsdemokratinemnda godkjenner søknaden.

Bedriftsdemokratinemnda fatter slikt

vedtak:

”I medhold av aksjeloven § 6-5 og allmennaksjeloven § 6-35, jf. representasjonsforskriften § 6 godkjenner Bedriftsdemokratinemnda følgende konsernordning for Bravida ASA:

I

De ansatte i Bravida ASA og i norske og svenske datterselskaper av dette har stemmerett og er valgbare til bedriftsforsamlingen i Bravida ASA.

II

Valg til bedriftsforsamlingen i Bravida ASA skal gjennomføres i to valgkretser:

a) ansatte i Norge skal velge to representanter med vararepresentanter.

b) ansatte i Sverige skal velge to representanter med vararepresentanter.

I tillegg velger de norske ansatte to observatører med vararepresentanter til bedriftsforsamlingen. Valget i Sverige skjer etter svenske regler, men likevel slik at de som velges må være ansatt i et svensk datterselskap.

III

Valgstyret i Bravida ASA skal være valgstyre for valg av de ansattes representanter i bedriftsforsamlingen i Bravida ASA og i styret i andre selskaper innen Bravida konsernet som skal ha slik representasjon. Styret for det enkelte datterselskap kan oppnevne supplerende medlemmer til valgstyret når det gjelder valget i det enkelte selskap. Reglene i representasjonsforskriften § 12 annet og tredje ledd gjelder i så fall.

IV

Etablerer eller overtar Bravida ASA nye selskaper, forutsettes disse å bli innlemmet i den felles representasjonsordningen.

V

Ved vesentlige endringer forutsettes det at selskapet sender ny søknad til nemnda.

VI

For øvrig gjelder aksjelovens og allmennaksjelovens regler om ansattes rett til representasjon i styrende organer og representasjonsforskriftens bestemmelser om gjennomføring av valg.

VII

Godkjennelsen gjelder inntil videre, jf. representasjonsforskriften § 6”.

  1. Oppdatering av Bedriftsdemokratinemndas praksis

Bedriftsdemokratinemndas praksis ble oppdatert med saker fra første halvår 2004

  1. Saker som er kommet inn til Bedriftsdemokratinemnda

Sekretariatet orienterte om Arbeids- og administrasjonsdepartementets høringsbrev om arbeidstakernes medbestemmelse i Det europeiske selskap. 

  1. Møtedatoer annet halvår 2004

Følgende møtedatoer for annet halvår 2004 ble fastsatt:

Torsdag 19. august 2004 kl. 0900 (Arbeidsutvalget)

Torsdag 16. desember 2004 kl. 1100 (samlet nemnd)