Historisk arkiv

Bedriftsdemokratinemndas protokoll 9/04

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Sosialdepartementet

Møte i Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg fredag 24. september 2004

Tilstede:

Gudmund Knudsen

Liv Synnøve Taraldsrud

Gro Granden

Nicolay Skarning

Fra sekretariatet møtte Bodil Stueflaten og Anne Karine Plahter.

Møtet varte fra kl. 0900 – 1100

Vedtak ble truffet i følgende saker:

Sak 04/28 PriceWaterhouseCoopers AS

Sak 04/27 VIA Gruppen AS

Sak 04/29 Statkraft

Sak 04/30 Rheinhold & Mahla Industrier AS

Sak 04/31 Telenor ASA

Godkjenning av møteinnkalling

Innkallingen til møtet i Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg 24. september 2004 ble godkjent.

Sak 04/28 PriceWaterhouseCoopers AS

I brev av 19. og 27. august 2004 søker PricewaterhouseCoopers om godkjenning av at de ansattevalgte styremedlemmene i PricewaterhouseCoopers DA uten nytt valg viderefører sine verv i styret i det nystiftede selskapet PricewaterhouseCoopers AS.

Bakgrunnen for søknaden er at PricewaterhouseCoopers DA med virkning fra 1. juli 2004 er omorganisert til et aksjeselskap som har overtatt og viderefører PricewaterhouseCoopers DAs samlede virksomhet, herunder de ansatte.

Selskapet søker om at de sittende ansatterepresentantene i styret fortsetter sin funksjonstid i styret i PricewaterhouseCoopers AS frem til deres funksjonstid utløper uten at det gjennomføres nyvalg.

Det ble avholdt valg av de ansattes representanter til styret og selskapsmøtet i PricewaterhouseCoopers DA 20. august 2003. Det vil være hensiktsmessig at de valgte styremedlemmene fortsetter sine verv som styremedlemmer i PricewaterhouseCoopers AS ut den perioden de er valgt for slik, slik at nytt valg i samsvar med aksjelovens regler blir avholdt i 2005.

PricewaterhouseCoopers DA blir videreført under navnet Terminus DA. Dette selskapet vil ikke ha noen ansatte. I samsvar med dette søkes det videre om at de ansattes representasjon i styret og selskapsmøtet i Terminus DA opphører med virkning fra 1. juli 2004.

Det er ikke lokale fagforeninger i PricewaterhouseCoopers AS. Erklæring fra de ansattes representanter hvor de slutter seg til selskapets søknad følger søknaden. Likeledes følger styrets bekreftelse den fremsatte søknaden.

Arbeidsutvalget viser til søknaden. Utvalget konstaterer at i mangel av lokale fagforeninger er det vedlagt uttalelse fra de ansattevalgte styrerepresentantene.

PricewaterhouseCoopers DAs samlede virksomhet er videreført uendret i selskapet PricewaterhouseCoopers AS. Under henvisning til at den nødvendige kontinuitet må sies å foreligge, godkjenner arbeidsutvalget at de sittende representantene for de ansatte i styret i PricewaterhouseCoopers DA fortsetter som styrerepresentanter ut sin funksjonstid i PricewaterhouseCoopers AS, dvs. inntil nytt valg blir avholdt i 2005.

Arbeidsutvalget finner ikke grunn til å fatte vedtak om at de ansattes representasjon skal opphøre i Terminus DA da det er opplyst ikke lenger å være noen ansatte i dette selskapet.

Arbeidsutvalget finner videre grunn til å gjøre oppmerksom på at ved ordinært valg i PricewaterhouseCoopers AS i 2005 er utgangspunktet at styremedlemmene velges av bedriftsforsamlingen med mindre det inngås avtale med de ansatte om ikke å ha bedriftsforsamling. Dersom slik avtale inngås skal styret velges i henhold til aksjeloven § 6-4, tredje ledd.Arbeidsutvalget fatter slikt

                                                                     vedtak:

”I medhold av aksjeloven § 6-4 fjerde ledd, jf. representasjonsforskriften § 5 og nemndas vedtak av 27. mars 2003, godkjenner arbeidsutvalget at de sittende representantene for de ansatte i styret i PricewaterhouseCoopers DA fortsetter ut sin funksjonstid i styret i PricewaterhouseCoopers AS, inntil nytt valg blir avholdt i 2005.”

Sak 04/27 VIA Gruppen AS

I brev av 5. juli 2004 søker VIA Gruppen AS om etablering av konsernordning hvor de ansatte i selskapet VIA Gruppen AS og datterselskaper av dette har stemmerett og er valgbare ved valg av ansatterepresentanter til styret i VIA Gruppen AS.

Konsernet VIA Gruppen AS består følgende selskaper: VIA Gruppen AS, VIA Flyspesialisten AS, Gotogate AS, In2 NET AS og Zolong Interactive Travel Agency AS. Konsernet har til sammen 497 ansatte.

I søknaden er det opplyst at de alt vesentlige beslutninger som gjelder alle selskapenes drift blir i dag fattet av styret i VIA Gruppen AS. Ansatterepresentanter til VIA Gruppens styre kan i dag kun velges blant de ansatte i VIA Gruppen AS. Dette innebærer at hovedtyngden av de ansatte i konsernet er avskåret fra representasjon i det styrende organ hvor beslutninger fattes. Ved opprettelse av konsernordning vil ansatterepresentanter kunne velges blant alle konsernets ansatte, og derved gi samtlige ansatte reell mulighet til påvirkning.

Arbeidsutvalget vil bemerke at behandling i morselskapets styre ikke erstatter styrebehandling i det datterselskap saken gjelder, jf. aksjeloven § 6 –12. Utvalget vil spesielt peke på aksjeloven § 6 – 16 andre ledd om morselskapets underretningsplikt overfor styret i dette selskap, herunder plikten til å underrette datterselskapets styre om beslutninger som kan ha betydning for datterselskapet før endelig beslutning treffes i morselskapet.

Arbeidsutvalget viser ellers til at lokale fagforeninger støtter konsernets søknaden.

Arbeidsutvalget godkjenner søknaden om konsernordning og søknaden om utvidet styrerepresentasjon i VIA Gruppen AS i stedet for i VIA Flyspesialisten AS.

Arbeidsutvalget legger til grunn at søknaden bare gjelder norske datterselskaper.

Arbeidsutvalget fatter slikt

vedtak:

I medhold av aksjeloven § 6-5, jf. representasjonsforskriften § 6 og nemndas vedtak av 27. mars 2003 godkjenner arbeidsutvalget følgende ordning for VIA Gruppen AS:

I

De ansatte i VIA Gruppen AS og i norske datterselskaper av dette har stemmerett og er valgbare ved valg til styret i VIA Gruppen AS.

II

Under forutsetning av at det inngås avtale om ikke å ha bedriftsforsamling i VIA Flyspesialisten AS kan retten til utvidet styrerepresentasjon etter aksjeloven § 6 – 4 tredje ledd gjennomføres ved at de ansatte gis rett til en ekstra styrerepresentant i VIA Gruppen AS’ styre i stedet for i styret i Via Flyspesialisten AS.

III

Etablerer eller overtar VIA Gruppen AS nye selskaper, forutsettes disse å bli innlemmet i den felles representasjonsordningen.

IV

Ved vesentlige endringer forutsettes det at det sendes en ny søknad til Bedriftsdemokratinemnda.

V

For øvrig gjelder aksjelovens regler om ansatterepresentasjon i styrende organer og representasjonsforskriftens bestemmelser om gjennomføring av valg.

VI

Godkjennelsen gjelder inntil videre, jf. representasjonsforskriften § 6.”

Sak 04/29 Statkraft

I vedtak av 1. november 1993 ble det godkjent en konsernordning for Statkraft SF som innebærer at alle ansatte i alle norskregistrerte datterselskaper har stemmerett og er valgbare ved valg av ansatterepresentanter til styret i Statkraft SF.

I brev av 26. august 2004 søker Statkraft SF om endring i konsernordningen i Statkraft SF etter forskriften til statsforetakslovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i statsforetaks styre og bedriftsforsamling mv. og etablering av konsernordning for Statkraft AS etter aksjeloven og om som innebærer at de ansatte i begge selskaper og datterselskaper av Statkraft AS har stemmerett og er valgbare ved valg av ansatterepresentanter til styret i Statkraft SF og til styret i Statkraft AS. Samtidig søkes det om gjennomgående representasjon i styret i Statskraft SF og Statskraft AS. Søknaden fremgår av vedlegg 1. øknaden er fremmet av konsernet og fagforeningene i konsernet. Fagforeningene representerer ca. 82 % av de ansatte

Bakgrunn

I henhold til St. prp. nr. 53 (2003-2004) ”Statens eierskap i Statkraft SF” skal Statkraft SF omdannes til aksjeselskap. Omorganiseringen foreslås gjennomført ved at statsforetaket etablerer et nytt aksjeselskap (Statkraft Nytt AS) for deretter å overdra eiendeler, rettigheter og forpliktelser til det nye aksjeselskapet, med unntak for lån som staten har garantert for, eiendomsretten til utleide kraftverk og eierposisjoner i enkelte utenlandske selskaper hvor det er nødvendig å innhente samtykker fra tredjepart.

Etter overføringen vil styret i Statkraft kunne gjennomføre de videre konserndannelsen. Det planlegges at konsernets struktur skal bestå av et statsforetak som morselskap og at dette eier 100 prosent av aksjene i et holdingselskap (Statkraft Nytt Holding AS) organisert i henhold til aksjeloven, som igjen organiserer konsernets virksomhet i separate datterselskap (produksjon, nett, mv.) og eier andeler i tilknyttede selskaper.

Departementet tar sikte på at overdragelsen av alle aktuelle eiendeler, rettigheter og forpliktelser til det nye aksjeselskapet, skjer med virkning tidligst 31. august 2004 og senest 31. desember 2004. Det kan deretter foretas en videre reorganisering etter en konsernmodell.

Statkraft AS og Statkraft Energi AS er nå stiftet. Fra tidspunktet for omorganisering av Statkraft SF, som antas å finne sted 1. oktober 2004, vil samtlige ansatte i Statkraft SF bli overført til Statkraft Energi AS. Statkraft SF har per i dag 826 ansatte. Ansettelsesforholdet til konsernledelsen vil umiddelbart deretter bli flyttet til Statkraft AS. Etter hvert vil også enkelte sentrale staber kunne bli flyttet dit. Det antas imidlertid at den videre utvikling av konsernet vil ha mindre innflytelse på de forhold som er relevante i denne sammenheng

Kort tid etter at virksomheten er overført til Statkraft Energi AS, vi aksjene i dette selskapet bli overført fra Statkraft SF til Statkraft AS
Konsernordningen for Statkraft SF ble godkjent i nemndas vedtak av 1. november 1993 og innebærer at alle ansatte i alle norskregistrerte datterselskaper har stemmerett og er valgbare ved valg av ansatterepresentanter til styret i Statkraft SF. Av formelle grunner søkes det om de nødvendige endringer i ordningen, som følger av omstruktureringen og eventuell innvilgelse av adgang til å ha gjennomgående styre i Statkraft SF og Statkraft AS.

Det antas at en del av de beslutninger som tidligere ble tatt i styret i Statkraft SF, i fremtiden vil bli fattet i styret i Statkraft AS. For at de ansattes rett til representasjon ikke skal svekkes som følge av omstruktureringen, søkes det om konsernordning også for Statskraft AS. Det forutsettes at de to konsernordningene er selvstendig og uavhengig av hverandre slik at eventuelle senere endringer i det ene selskapet ikke får betydning for konsernordningen i det andre selskapet.

Gjennomgående styre

I St. prp. nr. 53 (2003-2004) legges det opp til at det vil være identiske styrer i statsforetaket og det underliggende aksjeselskapet. Ut fra denne forutsetningen og bedriftens ønske om å videreføre et godt samarbeid med de ansatte, synes det hensiktsmessig at de som er valgt som representanter for de ansatte i statsforetakets styre også velges inn i styret i det underliggende Statskraft AS.

Arbeidsutvalget viser til at søknaden er fremmet av konsernet og fagforeningene i konsernet i fellesskap.

Arbeidsutvalget godkjenner søknaden om etablering av konsernordning i Statkraft AS og om opprettholdelse av konsernordning i Statkraft SF.

Arbeidsutvalget godkjenner gjennomgående representasjon i styret i Statkraft SF og Statkraft AS. I praksis forutsetter utvalget at dette gjennomføres ved at det avholdes ett samlet valg til styret i Statskraft SF og i Statkraft AS, og slik at de som velges blir de ansattes representanter begge steder.

I denne saken legges det vekt på at det foreligger særlige forhold som kan tilsi gjennomgående styrer som velges under ett. Etter omorganiseringen vil det ikke være  noen arbeidstakere tilbake i Statkraft SF som i forbindelse med omorganiseringen blir overført til Statkraft AS og underliggende datterselskaper sammen med den øvrige virksomheten.

Arbeidsutvalget fatter slikt

vedtak:

I medhold av statsforetaksloven §§ 20 fjerde og femte ledd, jf. forskrift til statsforetakslovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i statsforetaks styre og bedriftsforsamling mv. §§ 5 og 6, aksjeloven §§ 6- 5 og 6 – 4 fjerde ledd, jf. representasjonsforskriften §§ 5 og 6 og nemndas vedtak av 27. mars 2003 godkjenner arbeidsutvalget følgende ordning for Statskraft:

I

De ansatte i Statkraft SF og datterselskaper av dette har stemmerett og er valgbare ved valg av ansatterepresentanter til styret i Statkraft SF.

II

De ansatte i Statkraft AS og datterselskaper av dette har stemmerett og er valgbare ved valg av ansatterepresentanter til styret i Statkraft AS.

III

Det skal holdes ett samlet valg av ansatterepresentanter til styrene i Statkraft SF og Statkraft AS. De som velges skal være de ansattes representanter i styret både i Statkraft SF og Statkraft AS.

IV

Etablerer eller overtar Statkraft SF eller Statkraft AS nye selskaper, forutsettes disse å bli innlemmet i den felles representasjonsordningen.

V

Ved vesentlige endringer forutsettes det at det sendes ny søknad til Bedriftsdemokratinemnda.

VI

For øvrig gjelder statsforetakslovens og aksjelovens regler om ansatterepresentasjon i styrende organer og representasjonsforskriftenes (representasjonsforskriften og statsforetaksforskriften) bestemmelser om gjennomføring av valg.

VII

Godkjenningen gjelder inntil videre, jf. representasjonsforskriftenes § 6.

Sak 04/30 Rheinhold & Mahla Industrier AS

I brev av 7. september 2004 søker Rheinhold & Mahla Industrier AS (R&M) om unntak fra aksjeloven § 6 – 4 tredje ledd om utvidet ansatterepresentasjon.

R&M, som har mer enn 200 ansatte, har inngått avtale med de ansatte om ikke å ha bedriftsforsamling.

R&M har i alt 13 aksjonærer. Hovedaksjonærene er to tyske selskaper, som eier 76 % av aksjene, med en halvpart hver. De øvrige aksjene er fordelt på 11 aksjonærer i den norske ledelsen av selskapet, som samlet eier 24 % av aksjene og samarbeider i en aksjonærgruppe.

Selskapets styre har i dag 6 medlemmer, hvorav to ansatterepresentanter. Av øvrige styremedlemmene er styreleder som er innhentet som ”profesjonelt” styremedlem, to medlemmer som representerer den tyske aksjonærgruppen og ett som representerer den norske aksjonærgruppen. Det fremgår av søknaden at både selskapets ledelse og de ansatte mener at styret i dag er effektivt og ser det som en fordel at styrets sammensetning og antall forblir uendret. Det er enighet om å søke unntak fra aksjelovens § 6-4 tredje ledd om utvidet styrerepresentasjon slik at dagens styrerepresentasjon kan opprettholdes.

I henhold til selskapets vedtekter skal styret ha fra tre til åtte medlemmer. Det fremgår videre av søknaden at dersom styret utvides med en ansatt til vil aksjonærene ønske å utvide styret med egne valgte representanter. For å opprettholde fordelingen av styremedlemmer i forhold til de to aksjonærgruppene, må styret dermed utvides med to eller flere styremedlemmer, slik at styrets antall medlemmer blir 8 eller 9, hvorav flere vil komme fra Tyskland.

Det hevdes at en slik utvidelse vil føre til økte kostnader og gjøre driften av selskapet unødvendig tungrodd og upraktisk. Også en ordning med to observatører fra de ansattes side, vil medføre at styret blir uhensiktsmessig stort og tungrodd.

Arbeidsutvalget viser til at lokale fagforeninger støtter søknaden.

Arbeidsutvalget legger i denne forbindelse vekt på at den nåværende styresammensetningen synes basert på en avbalansert fordeling av styreplassene blant selskapets eiere. Dersom antall ansatterepresentanter økes med en, vil det få uønskede konsekvenser også for eiernes medlemmer av styret slik det er redegjort for ovenfor.

Arbeidsutvalget finner også grunn til å peke på og ta avstand fra det synspunktet at et aksjonærvalgt styremedlem, som også er ansatt i selskapets ledelse, skal bli ansett som ansatterepresentant i styret, se søknaden side 3 fjerde avsnitt.

Arbeidsutvalget godkjenner søknaden om unntak fra reglene om utvidet styrerepresentasjon etter aksjeloven § 6 - 4 tredje ledd, jf. aksjeloven § 6 – 4 fjerde ledd og representasjonsforskriften § 5.

Arbeidsutvalget fatter slikt

vedtak:

I medhold av aksjeloven § 6 – 4 fjerde ledd, jf. representasjonsforskriften § 5 og nemndas vedtak av 27. mars 2003 godkjenner arbeidsutvalget at det ikke innføres utvidet styrerepresentasjon i Rheinhold & Mahla AS.

Dersom antall styremedlemmer valgt av aksjonærene utvides, forutsettes det at det sendes ny søknad til nemnda.

Sak 04/31 Telenor ASA

Telenors nåværende konsernordning ble godkjent av Bedriftsdemokratinemnda i vedtak av 22. august 2002. Telenor ASA søker i brev av 2. juli 2004 om unntak fra representasjonsforskriftens regler om suppleringsvalg.

Telenorkonsernet har i perioden siden vedtak ble truffet gjennomført omstillinger, herunder spesielt på IS/IT delen av virksomheten. Dette har blant annet spesielt berørt Telenors underkonsern Telenor Business Solution Holding AS, og spesielt datterselskapet Telenor Business Solution AS. Blant annet er en stor del av virksomheten inkl. de ansatte i sistnevnte selskap overført til EDB IT drift og Telenor Solution AS.

I forhold til de styremedlemmer som ble valgt til de to ovennevnte selskaper av og blant de ansatte gjennom valget som ble avholdt i 2002, har overføringene medført at mange av de nevnte styremedlemmer har måttet fratre sine verv da de ikke lenger har et ansettelsesforhold i underkonsernet herunder i selskapet Telenor Business Solution AS. Telenor har kommet i en situasjon hvor representasjonsforskriften i utgangspunktet krever at det avholdes et suppleringsvalg, for å sikre at de ansatte fortsatt har representasjon i de respektive styrer frem til det avholdes ordinært valg våren 2005.

Telenor ser imidlertid at å avholde et suppleringsvalg i henhold til de valgordninger (flertallsvalg og forholdstallsvalg) som representasjonsforskriften i utgangspunktet gir anvisning på, høyst sannsynlig vil gi et resultat som forrykker balansen i den representasjonen som ble etablert i 2002. Valget i 2002 ble avholdt som forholdstallsvalg og det ble stilt to lister i Telenor Business Solution Holding AS (Samarbeidslisten og EL&IT-listen) og tre lister i Telenor Business Solution AS (Samarbeidslisten, EL&IT-listen og Ansattelisten). Samarbeidslisten var felles/den samme for de to selskapene. Samarbeidslisten besto av kandidater fra NITO, Tekna og Kommunikasjonsforbundet).

Det innebærer at NITO Telenor, Tekna Telenor og Kommunikasjonsforbundet i felelsskap får utpeke 2 styremedlemmer og 4 varamedlemmer i Telenor Business Solution Holding AS, samt 1 styremedlem og 3 varamedlemmer til Telenor Business Solution AS, og at EL&IT Forbundet får utpeke 1 varamedlem i Telenor Business Solution Holding AS og 3 varamedlemmer i Telenor Business Solution AS. Funksjonstiden til alle som utpekes skal være fram til det avholdes nytt ordinært valg våren 2005.

Arbeidsutvalget viser til at de lokale fagforeningene går inn for ordningen.

Arbeidsutvalget vil innledningsvis vise til at etter representasjonsforskriften § 5 første ledd er det et vilkår for å gjøre unntak fra lovens representasjonsregler at disse vil ”medføre vesentlige ulemper eller er uhensiktsmessig for gjennomføringen av de ansattes representasjon i selskapets besluttende organer,….”.

Utvalget vil understreke at lovens ordning bygger på at de ansattes representanter skal velges av og blant de ansatte.

Utvalget ser at representasjonsforskriftens regler om suppleringsvalg i denne saken kan være lite hensiktsmessig ettersom ordinært valg skal avholdes allerede våren 2005.

Arbeidsutvalget finner i tråd med dette grunn til å godkjenne søknaden om unntak fra reglene om suppleringsvalg, slik at de lokale fagforeningen får anledning til å peke ut styrerepresentanter og vararepresentanter i tråd med det som er beskrevet i søknaden. Funksjonstiden til alle som utpekes skal være fram til det avholdes nytt ordinært valg våren 2005.

Arbeidsutvalget fatter slikt

vedtak:

I medhold av aksjeloven § 6 –4 fjerde ledd, jf. representasjonsforskriften § 5 og nemndas vedtak av 27. mars 2003 godkjenner arbeidsutvalget at de lokale fagforeningene som stilte liste i 2003 utpeker nødvendige styremedlemmer og varamedlemmer fram til ordinært valg i tråd med søknaden.

Neste møtedato i arbeidsutvalget

Neste møte i arbeidsutvalget er fredag 22. oktober 2004 kl. 0900.