Historisk arkiv

Bedriftsdemokratinemndas protokoll 9/05

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Sosialdepartementet

Møte i Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg 4. juli 2005

Tilstede:

Gudmund Knudsen

Gro Granden

Ingebjørg Harto

Fra sekretariatet møtte Kristoffer W. Koch og Bodil Stueflaten.

Møtet varte fra 0900 – 1100.

Vedtak ble truffet i følgende saker:

05/14 Aftenposten Distribusjon AS

05/23 Narvik Energi Holding AS

1. Godkjenning av møteinnkalling

Innkallingen til møtet i Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg 4. juli 2005 ble godkjent

2. Sak 05/14 Aftenposten Distribusjon AS

I brev 14. juni 2005 søker Aftenposten AS med hjemmel i representasjonsforskriften § 38, jf. § 5 om dispensasjon fra plikten til å opprette bedriftsforsamling i Aftenposten Distribusjon AS.

Aftenposten AS er i ferd med å skille ut sin virksomhet knyttet til distribusjon av avisen i et eget selskap, Aftenposten Distribusjon AS. Selskapet skal etter planen være stiftet innen 1. august 2005. Selskapet vil ha om lag 2.500 ansatte, i det vesentlige avisbud. Ettersom selskapet vil ha flere enn 200 ansatte skal det i utgangspunktet opprettes bedriftsforsamling i selskapet.

Bakgrunn

I brev mottatt 26. april 2005 søkte Aftenposten AS om unntak fra plikten til å ha bedriftsforsamling i selskapet. Det ble opplyst at det var et allment ønske om ikke å ha bedriftsforsamling. De lokale fagforeningene støttet dette synet. Ettersom de lokale fagforeningene ikke omfatter mer enn to tredeler av de ansatte i selskapet, søkte selskapet om dispensasjon fra plikten til å opprette bedriftsforsamling. Ettersom det ikke var gjennomført en avstemming eller lignende blant de ansatte direkte, informerte Bedriftsdemokratinemndas sekretariat selskapet om at nemnda ikke har kompetanse til å gi dispensasjon fra plikten til å opprette bedriftsforsamling i slike situasjoner. På denne bakgrunnen ble søknaden trukket.

Med brevet av 14. juni 2005 er det vedlagt protokoll med resultatet av avstemming blant de ansatte i selskapet om ikke å ha bedriftsforsamling. Ettersom det ikke er oppnådd støtte fra et flertall av det totale antallet ansatte for ikke å opprette Bedriftsforsamling, søkes det Bedriftsdemokratinemnda om unntak.

I avstemmingen ble det avgitt til sammen 701 stemmer. Av disse stemte 650 for ikke å ha bedriftsforsamling mens 47 stemte for å ha bedriftsforsamling. 1 stemte blankt mens 3 stemmer ble forkastet. Dette innebærer at i overkant av 92 % av de avgitte stemmer var for å ikke opprette bedriftsforsamling. Ettersom dette ikke oppfyller kravene til flertall i representasjonsforskriften § 38, søkes det Bedriftsdemokratinemnda om dispensasjon.

Selskapets begrunnelse

Selskapets begrunnelse for ikke å opprette bedriftsforsamling knyttes for det første til det faktum at et klart flertall av de som har deltatt i avstemmingen ikke ønsker at det opprettes bedriftsforsamling.

Den videre begrunnelsen følger av brevet av 26. april 2005. Det vises der til ca. 2.400 av selskapets ansatte er bud hvor de ansatte jobber i deltidsstillinger varierende mellom 2 timer og 33 timer per uke. Av disse er ca. 900 unge arbeidstakere mellom 13 og 18 år. Det vises videre til at det er et stort fremmedspråklig og fremmedkulturelt innslag blant selskapets ansatte og at det er stor turnover.

Det opplyses at de ansatte vil være representert i selskapet styre med tre av syv representanter. I tillegg er det ønske om å etablere et særskilt kontaktorgan med representasjon fra selskapets eier, styre og ansatte. Dette organet vil ikke ha besluttende myndighet men vil like fullt ivareta viktige demokratiske hensyn

Det vises videre til at selskapet kun skal ha en eier, Aftensposten AS. Ett bærende hensyn bak bedriftsforsamlingen er at organet skal være et forum med representasjon fra flere eiere.

Søknaden støttes av de lokale fagforeningene.

Arbeidsutvalget vil innledningsvis bemerke at vilkåret for at Bedriftsdemokratinemnda kan gjøre unntak fra aksjelovens eller representasjonsforskriftens regler er at reglene her vil medføre vesentlige ulemper eller er uhensiktsmessig for de ansattes rett til representasjon i selskapets besluttende organer, jf. representasjonsforskriften § 5.

Etter aksjeloven § 6-35, annet ledd kan det inngås avtale med et flertall av de ansatte eller fagforening som omfatter to tredeler av de ansatte om ikke å opprette bedriftsforsamling. Dersom det ikke oppnås enighet om en slik avtale, kan det søkes nemnda om dispensasjon.

Bedriftsdemokratinemnda har i sin praksis bare unntaksvis gitt dispensasjon fra plikten til å opprette bedriftsforsamling. I saken her legger Arbeidsutvalget vekt på at selv om valgdeltakelsen ved det avholdte valget var for lav, stemte likevel et klart flertall av de ansatte som avga stemme for at det ikke skulle være bedriftsforsamling. Dette viser en klar tendens blant den delen av de ansatte som har engasjert seg i spørsmålet om det skal være bedriftsforsamling i selskapet. Arbeidsutvalget viser videre til at det blant selskapets ansatte er en stor overvekt som ikke har ønsket å engasjere seg i spørsmålet. Videre har de lokale fagforeningene avgitt uttalelse om at de ikke ønsker bedriftsforsamling. Det vises også til at selskapet bare har én eier slik at det heller ikke ut fra et eiersynspunkt har noen interesse å ha bedriftsforsamling.

Arbeidsutvalget etterkommer søknaden om unntak fra plikten til å opprette bedriftsforsamling. Godkjennelsen gjelder under forutsetning av at fisjonen gjennomføres som planlagt.

Arbeidsutvalget vil også bemerke at en konsekvens av dispensasjonen er at det må innføres utvidet styrerepresentasjon for de ansatte i selskapets styre etter aksjeloven 6-4 tredje ledd. Dette synes også forutsatt i selskapets vedtekter § 5 som sier at selskapets styre skal bestå av syv medlemmer, hvorav tre velges av og blant de ansatte.

Arbeidsutvalget fatter slikt

vedtak:

”I medhold av aksjeloven § 6-4, fjerde ledd jf. representasjonsforskriften § 5 samt nemndas vedtak 27. mars 2003 om delegasjon av nemndas myndighet, godkjenner Arbeidsutvalget søknaden om dispensasjon fra plikten til å opprette bedriftsforsamling i Aftenposten Distribusjon AS”.

3. Sak 05/23 Narvik Energi Holding AS

I brev 8. juni 2005 søker NITO bedriftsgruppe Narvik Energi AS og Narvik Energinett AS og El & It klubb Narvik Energi AS om innføring av konsernordning hvor de ansatte i Narvik Energi Holding AS og datterselskap av dette har stemmerett og er valgbare ved valg til styret i Narvik Energi Holding AS. Søkerne representerer 75 av ca 90 ansatte i konsernet.

Narvik Energi Holding AS er et morselskap med følgende fire datterselskaper: Narvik Energi AS, Narvik Energinett AS, Narvik Energi Eiendom AS og Norkraft AS. Nemndas sekretariat har fått opplyst at ca 40 er ansatt i Narvik Energinett AS og ca 50 er ansatt i Narvik Energi AS. Det er ingen ansatte i Narvik Energi Holding AS, Narvik Energi Eiendom AS eller i Nordkraft AS.

I e-post til sekretariatet 24. juni 2005 fremkommer det at selskapets administrerende direktør Olaf Larsen støtter søknaden.

Det fremkommer av selskapets vedtekter § 5 at styret i Narvik Energi Holding AS skal bestå av 10 medlemmer hvorav to medlemmer skal velges av og blant de ansatte i konsernet. Det følger av aksjeloven § 6-5, jf. 6-4 annet ledd at de ansatte har krav på inntil en tredel av styrets medlemmer. På denne bakgrunn krever søkerne at de ansatte skal være representert med tre av ti medlemmer i selskapets styre.

Det vises i søknaden til at det i generalforsamling ble besluttet å ikke endre vedtektene slik at det klart fremgår at de ansatte skal velge en tredel av styrets medlemmer. Det fremkommer videre av uttalelsen fra ledergruppen i brev 10. juni 2005, at det i konsernet er igangsatt en alternativ prosess for å sikre de ansattes styrerepresentasjon, også på konsernnivå.

I telefonsamtale mellom Bedriftsdemokratinemndas sekretariat og administrerende direktør Olaf Larsen i Narvik Energi Holding AS fremkommer det at bakgrunnen for at de ansatte ikke er representert med en tredel av styrets medlemmer, er at det blant eierne i Narvik Energi Holding AS ikke er enighet om hvor mange medlemmer de skal være i selskapets styre. Den største eieren, Narvik Kommune, er av den oppfatning at selskapets styre bør bestå av syv medlemmer hvorav to medlemmer skal velges av og blant de ansatte. De øvrige aksjonærene ønsker at selskapets styre fortsatt skal bestå av 10 medlemmer, men hvor tre medlemmer skal velges av og blant de ansatte. Ettersom det ikke er oppnådd enighet om styrets størrelse er vedtektene, hvor det følger at de ansatte kun skal velge to medlemmer, ikke endret. Selskapet støtter de øvrige eiernes syn slik at styret skal bestå av 10 medlemmer hvorav de ansatte skal velge tre medlemmer.

Arbeidsutvalget viser til at selskapets direktør er positivt innstilt til søknaden.

Arbeidsutvalget godkjenner søknaden om konsernordning som innebærer at de ansatte i Narvik Energi Holding AS og norske datterselskaper av dette har stemmerett og er valgbare ved valg til styre i Narvik Energi Holding AS.

Vedtektene i Narvik Energi Holding AS fastsetter i § 5 første ledd at selskapet ".... ledes av et styre på 10 medlemmer. Generalforsamlingen velger åtte medlemmer med personlige varamedlemmer og to medlemmer med personlige varamedlemmer velges av blant de ansatte.

Arbeidsutvalgets vedtak om konsernrepresentasjon sammen med aksjeloven § 6-4 annet ledd innebærer at de ansatte i konsernet skal velge inntil en tredel av styremedlemmene. Dette gir de ansatte en større representasjon enn fastsatt i vedtektene. Arbeidsutvalget forutsetter at vedtektene endres i samsvar med lovens representasjonsordning. Under enhver omstendighet vil den lovbestemte representasjonsretten gå foran vedtektene.

Vedtektenes ordning med personlige varamedlemmer for de ansattes styremedlemmer er heller ikke i samsvar med varamannsordningen i forskriften om ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling mv. (representasjonsforskriften) av 18.12.1998. Det følger av representasjonsforskriften § 18 om vararepresentanter at varamedlemmene skal tiltre styret i den rekkefølgen de er valgt. Personlige varamedlemmer er med andre ord ikke forskriftens ordning.

Det er etter representasjonsforskriftens § 5 adgang til å søke unntak fra aksjelovens og representasjonsforskriftens regler. De nærmere vilkårene for slikt unntak går fram av forskriftsbestemmelsen.

Ut fra den foreliggende dokumentasjonen fremstår det for Arbeidsutvalget som uklart hva som er selskapets holdning til hvor stort antall styremedlemmer som skal velges av og blant de ansatte i konsernet. Til dette vil Arbeidsutvalget bemerke at søknaden om konsernordning etterkommes uavhengig av selskapets holdning.

Arbeidsutvalget forstår det slik at valget allerede er gjennomført. Det betyr at nemndas vedtak innebærer en etterfølgende godkjenning av det allerede avholdte valget.

Arbeidsutvalget fatter slikt

vedtak:

”I medhold av aksjeloven § 6-5, jf. representasjonsforskriften § 6, samt nemndas vedtak 27. mars 2003 om delegasjon av nemndas myndighet, godkjenner Arbeidsutvalget følgende ordning for Narvik Energi Holding AS:

I

De ansatte i Narvik Energi Holding AS og norske datterselskaper av dette har stemmerett og er valgbare ved valg av styre i Narvik Energi Holding AS.

II

Etablerer eller overtar Narvik Energi Holding AS nye norske selskaper, forutsettes disse å bli innlemmet i den felles representasjonsordningen.

III

Ved vesentlige endringer forutsettes det at det sendes ny søknad til Bedriftsdemokratinemnda.

IV

For øvrig gjelder aksjelovens regler om ansatterepresentasjon i styrende organer og representasjonsforskriftens bestemmelser om gjennomføring av valg.

V

Godkjenningen gjelder inntil videre, jf. representasjonsforskriften § 6.

4. Orientering om saker som har kommet inn til nemnda

Sekretariatet orienterte om nye saker som har kommet inn til nemnda.

5. Forslag til endringer i representasjonsforskriften og statsforetakforskriften

Kristoffer W. Koch redegjorde for departementets høringsutkast. Nemnda vil ikke avgi noen egen høringsuttalelse. Nemndas medlemmer fra LO og NHO vil fremme sine synspunkter via sine organisasjoner.

6. Eventuelt

Arbeidsutvalget fastsatte følgende møtedatoer for høsten 2005:

  • tirsdag 23. august 2005 klokken 1300 (AU)
  • onsdag 28. september klokken 0900 (AU)
  • torsdag 27. oktober klokken 0900 (AU) (nemndas praksis)
  • onsdag 23. november klokken 0900 (AU)
  • fredag 16. desember klokken 1000 (samlet nemnd)