Olaus Michael Schmidt

Først teolog, så jurist.

Olaus Michael Schmidt

Perioder som justisminister

  • 22.01.1838 - 30.06.1838
  • 01.08.1839 - 31.08.1842
  • 01.09.1843 - 31.03.1845
  • 01.07.1847 - 18.04.1848

Olaus Michael Schmidt ble født i Trondhjem 11. juli 1784. Han var sønn til den yngste av tre brødre som innvandret til Norge fra Flensborg i 1760-årene og ble kjøpmenn i Trondheim. En fjerde bror var sjef for et handelshus i Kristiansand. Broren til Olaus, Peter Schmidt, var representant på Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.

Olaus Michael Schmidt studerte først teologi, og ble cand. theol. i 1806. Han arbeidet noen år som adjunkt ved Trondhjems Katedralskole, men tok så fatt på juridiske studier og ble cand. jur i 1812. Han var deretter auditør (krigsadvokat) og regimentskvartermester ved Sønnenfjeldske Dragonregiment. Han ble utnevnt til assessor (dommer) ved Kristiansand Stiftsoverrett i 1817, og ble justitiarius samme sted i 1828. Men allerede året etter ble han utnevnt til assessor i Høyesterett.

Han møtte som representant for Kristiansand på Stortinget i 1827 og 1828, og var der medlem av Lagtinget, hvor han også en periode var sekretær. Som lagtingsrepresentant var han medlem av Riksretten i saken mot statsråd J. Collett i 1827, og som Høyesterettsdommer i riksrettssaken mot statsminister Løvenskiold i 1836. I begge saker stemte han for frifinnelse.

Som stortingsrepresentant tok han sjelden ordet i debattene. Men en gang krevde han protokollført at han hadde stemt imot et forslag om å kutte bevilgningen til bygging av slottet i Kristiania.

Han ble utnevnt til justisminister første gang i 1838, og bestyrte departementet i fire perioder fram til 1848, avbrutt av opphold ved statsrådsavdelingen i Stockholm, samt et år som finansminister 1846-1847.

Det er ikke mye å finne om Schmidts virke som justisminister, men han var opptatt av departementets bemanning, som han fant å være for liten, 32–33 ansatte. I 1840 ba han derfor om penger til en ny byråsjefstilling, og anførte i den forbindelse:

«Massen av Departementets Forretninger er dessuten saa stor, at disse, for at være overkommelige, stedse maae holdes nogenlunde à jour; enhver Restance af nogen Betydenhed bliver derfor saare trykkende og dens Oparbeidelse ved siden af de dagligen indkommende Sagers Behandling medfører et trættende Arbeide, der ikke i lang Tid kan udholdes uden Kræfternes og Arbeidslystens Slappelse eller ved endog Helbredens Forlis.»

Dagens arbeidspress i departementet er således ikke noe nytt fenomen.

Det hører med til historien at Schmidts bekymring i særlig grad var knyttet til veisakene, som den gang lå under Justisdepartementet, og hvor man forventet en formidabel økning av saker. Dette førte da også til at søknaden om det nye byråsjefsembetet ble innvilget, og et eget veikontor ble opprettet i departementet i 1841. I 1845 ble veisakene overført til det nyopprettede Indredepartementet.

Schmidt døde 5. juli 1851 i Böhmen i det nåværende Tsjekkia.