Søren Anton Wilhelm Sørenssen

Veltalende drammenser, beskrevet som Stortingets beste taler.

Søren Anton Wilhelm Sørenssen

Perioder som justisminister

  • 19.04.1848 - 31.08.1850
  • 01.09.1851 - 09.07.1852
  • 20.09.1852 - 10.10.1852
  • 12.04.1853 - 27.06.1853

Søren Anton Wilhelm Sørenssen ble født i Drammen (på Strømsø) 22. august 1793, hvor faren var aftensangprest og rektor på skolen. Han tok studenteksamen ved Københavns universitet i 1812 og ble cand. philos samme sted i 1813, men dro så tilbake til Norge og studerte jus ved det nyåpnede Kongelige Fredriks universitet i Oslo, hvor han tok embetseksamen i 1816.

Han startet sin juridiske karriere som advokatfullmektig og fullmektig i statssekretariatet. I 1819 ble han overrettsprokurator og drev advokatpraksis i Kristiania fram til 1839, som høyesterettsadvokat fra 1822.

Han representerte Kristiania på alle Storting fra 1830 til 1845, og var i perioder president i Lagtinget og senere i Stortinget. Han er beskrevet som Stortingets beste taler i denne perioden. Antakelig på grunn av sin fremtredende posisjon i Stortinget, og som advokat, var han aktor ved flere riksrettssaker, deriblant saken mot statsminister Løvenskiold, hvor Hans Christian Petersen (som Sørenssen senere etterfulgte som justisminister), var forsvarer. Både Petersen og Sørenssen var berømte for sin veltalenhet, så det å være tilhører ved den saken må ha vært en spennende opplevelse. Også deler av Sørenssens prosedyre som aktor ble tatt inn i Wergelands lesebok som eksempel på mønstergyldig veltalenhet.

Det har ikke vært mulig å finne mange opplysninger om Søren Sørenssen som justisminister. Men som stortingsrepresentant i 1836 gjorde han seg bemerket med et opprop til de øvrige representantene om ikke å bære embetsuniform ved Stortingets høytidelige åpning, noe som skal ha irritert Kongen. Han sto også bak et lovforslag om et eget norsk handelsflagg samme år. Som stortingsrepresentant sto han også bak et lovforslag om statsrådenes adgang til Stortinget.

I sine første år som stortingsrepresentant ble Sørenssen ansett å tilhøre opposisjonen, men ble etter hvert mer regjeringsvennlig, og havnet til slutt selv i regjeringen.

Søren Sørenssen ble i 1839 utnevnt til sorenskriver i Aker. På den tiden levde sorenskriverne av sportlene (gebyrene), og Aker var ansett som landets mest innbringende sorenskriveri.

I 1844 ble han tilbudt en statsrådspost, men takket nei. Først i 1848 gikk han inn i regjeringen, som justisminister. Han bestyrte dette departementet fram til sin død i 1853, avbrutt av sedvanlige opphold ved statsrådsavdelingen i Stockholm.

Søren Sørenssen bodde og hadde kontor i en gård i Kirkegaten 14, som han selv eide. I tillegg hadde han en sommereiendom på Tuengen ved Sørkedalsveien, hvor han også drev litt jordbruk på hobbybasis. Advokatforretningen ga betydelige inntekter, og han førte et selskapelig hus. Han er beskrevet som en liten, spedlemmet mann med livlige og raske bevegelser, og med et lyst, rødmusset og smukt ansikt, men ble tidlig gråhåret.

Søren Sørenssen døde i Kristiania 28. juli 1853. Dødsårsaken var kolera. Han skal ha vært det første dødsofferet for en epidemi dette året. Det var den største koleraepidemien som rammet Kristiania, med over 1400 døde, noe som den gang utgjorde 4 % av befolkningen.

Denne epidemien skilte seg fra de øvrige koleraepidemier ved at den også rammet de mer velstående lag av befolkningen. For å ta hånd om alle de døde måtte det anlegges en ny kirkegård, på Sofienberg.