Ansvarsområder og oppgaver i JD

Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap, kriminalitetsbekjempelse og kriminalomsorg, innvandring og integrering, domstoler, lovarbeid og polarområdene.

Som faglig sekretariat for politisk ledelse, bistår vi med faglig grunnlag for utvikling, formidling og gjennomføring av regjeringens politikk.

Departementet utarbeider handlingsplaner og strategier, proposisjoner og meldinger, lover og forskrifter. Vi utarbeider statsbudsjettet for JD og skal sikre god økonomistyring internt og i justissektoren. Totalbudsjettet er på omtrent 30 milliarder kroner.

Departementet publiserer eget årsregnskap samt tildelingsbrev og årsrapporter fra underliggende virksomheter på regjeringen.no.

Tre kjeder

Departementets ansvarsområder kan sammenfattes som tre kjeder: Straffesakskjeden, samfunnssikkerhetskjeden og migrasjonskjeden.

Her kan du lese om ansvarsområder og oppgaver i hver kjede:

Straffesakskjeden

Straffesakskjeden inkluderer blant annet forebygging, etterforsking, påtale, domstolsbehandling, straffegjennomføring og tilbakeføring til samfunnet.

Politiet og påtalemyndigheten utgjør de to første leddene i straffesakskjeden. En effektiv forebygging kan redusere antallet saker i senere ledd i kjeden. Det er påtalemyndighetens ansvar å lede etterforskingen samt forberede og føre saker for retten.

De alminnelige domstolene har ansvar for å ivareta rettssikkerheten ved å avsi dommer og treffe avgjørelser i straffesaker innen rimelig tid og med høy kvalitet. I straffesaker tas det avgjørelser knyttet til spørsmålet om skyld og straff, i tillegg til avgjørelser mens politiets etterforsking pågår. Gjenopptakelseskommisjonen er et uavhengig organ som skal ta stilling til om en domfelt med en rettskraftig dom skal få ny behandling av sin sak i retten. Kommisjonens arbeid er viktig for den enkeltes rettssikkerhet.

Kriminalomsorgen gjennomfører idømt straff og stiller varetektsplasser til disposisjon for politiet. Straffen skal gjennomføres på en måte som tar hensyn til formålet med straffen, motvirker nye straffbare handlinger, er betryggende for samfunnet og innenfor disse rammene sikrer de innsatte tilfredsstillende forhold.

Konfliktrådene tilbyr gjenopprettende prosess i straffesaker hvor gjerningsperson, fornærmede og andre berørte kan møtes og gjennom dialog komme frem til gode løsninger. Gjenopprettende prosess har til hensikt å gjenopprette mest mulig av skaden offeret er påført gjennom den kriminelle handlingen. Gjenopprettende prosess kan benyttes i straffesakskjeden som egen strafferettslig reaksjon på påtalestadiet og domstadiet, som deldom eller som ledd i en straffegjennomføring. Konfliktrådene er ansvarlig for gjennomføringen av straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.

Rettighetene til ofre og pårørende skal ivaretas gjennom hele kjeden. Voldsoffererstatning gis når skadevolder er ukjent eller ute av stand til å gjøre opp for seg. Det skal innen utgangen av 2017 være etablert tolv kontorer for offeromsorg i tilknytning til de nye politidistriktene.

En effektiv straffesakskjede forutsetter god samhandling mellom virksomhetene, gode og effektive arbeidsverktøy og tilstrekkelig kapasitet i alle ledd. Forebygging og bekjempelse av kriminalitet krever i tillegg innsats fra aktører utenfor justissektoren. Godt samarbeid med andre offentlige virksomheter, næringsliv og frivillige organisasjoner er derfor viktig. Et godt internasjonalt samarbeid er også en forutsetning for en effektiv straffesakskjede.

Samfunnssikkerhetskjeden

Samfunnssikkerhet er samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner og setter liv og helse i fare. For å sikre en systematisk tilnærming, ser Regjeringen arbeidet med samfunnssikkerhet som en kjede. Systematisk kunnskapsutvikling som grunnlag for forebyggende tiltak skal bidra til færre hendelser og et bedre beredskapsarbeid. God beredskap gjør ansvarlige aktører i stand til å håndtere hendelser og gjenopprette samfunnets funksjoner raskt, hvis hendelsen skulle inntreffe. I alle ledd av kjeden er kontinuerlig læring, forbedring og tilpasning til endringer i risiko- og sårbarhetsbildet en forutsetning for å lykkes.

Samfunnssikkerhetskjeden er kjennetegnet av mange aktører som ivaretar ulike deler av arbeidet, både offentlige aktører på ulike forvaltningsnivå, private og frivillige organisasjoner. Godt samfunnssikkerhetsarbeid stiller derfor store krav til samordning på tvers av sektorer og forvaltningsnivå, og et godt samarbeid med private og frivillige aktører. Samfunnssikkerheten påvirkes av utviklingen i Norge, men i stor grad også av globale utviklingstrekk. Digitale sårbarheter, IKT-kriminalitet, en endret sikkerhetspolitisk situasjon og et økt antall terroranslag internasjonalt, er eksempler på globale utfordringer som også påvirker Norge og norsk sikkerhet.

En viktig forutsetning for god samfunnssikkerhet er forståelse for de særskilte utfordringer arbeidet innebærer. God samfunnssikkerhet handler om å arbeide systematisk med mulige hendelser som det er usikkert om noen gang vil skje. En årvåken og risikoerkjennende kultur er avgjørende for å lykkes. Dette gjelder generelt, men er særskilt viktig i forhold til digital sikkerhet. Digitaliseringen av samfunnet skaper avhengigheter og sårbarheter som går på tvers av sektorer, ansvarsområder og landegrenser. Dette krever høy kompetanse, systematisk arbeid og samarbeid mellom aktørene i de digitale kjedene.

Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for hovedtyngden av de sivile rednings- og beredskapsressursene i Norge. Departementet har en samordningsrolle og et pådriveransvar for samfunnssikkerhet i sivil sektor, jf. Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet (samfunnssikkerhetsinstruksen), fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 1. september 2017. Dette innebærer å sikre et koordinert og helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet på tvers av sektorgrensene.

Migrasjonskjeden

Internasjonal migrasjon handler om mennesker som flytter fra en stat til en annen og omfatter både inn- og utvandring. Det skilles mellom fire hovedtyper av migrasjon: flukt, arbeid, utdanning og familie. Det er ofte sammensatte årsaker og motiver for den enkeltes beslutning om å søke seg til et annet land.

Migrasjonskjeden defineres som prosessen fra en person søker om oppholdstillatelse eller beskyttelse i Norge, via vedtak i utlendingssaken, til innvilget oppholdstillatelse, bosetting og deltakelse i arbeids- og samfunnsliv, eller avslag og retur til hjemlandet eller trygt tredjeland for de som har søkt fra Norge.

Innenfor Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde involverer oppgavene i migrasjonskjeden Utlendingsdirektoratet (UDI), Utlendingsnemnda (UNE), Landinfo, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Kompetanse Norge, Politidirektoratet (POD), herunder Politiets utlendingsenhet (PU), politidistriktene, Nasjonalt ID-senter, Kripos og Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Når det kommer til bosetting, kvalifisering og opplæring samt videre integrering er kommunene viktige aktører. Vertskommuner er også sentrale aktører overfor asylmottak. For øvrig er utenriksstasjonene også en del av førstelinjen i utlendingsforvaltningen.