Tilskuddsordning for integreringstilskudd, eldretilskudd og barnehagetilskudd for 2018

1.      Innledning

Regelverket er fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 19. desember 2017, med grunnlag i Stortingets budsjettvedtak av 18. desember 2017 og Prop. 1 S (2017-2018) kap. 496, post 60.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) forvalter tilskuddsordningen og kunngjør regelverket i eget rundskriv på sine nettsider.

2.      Mål for ordningen

2.1 Hovedmål

Formålet med integreringstilskuddet er å medvirke til rask bosetting. Integreringstilskuddet skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, slik at flyktningene snarest mulig får arbeid og kan forsørge seg selv og ta del i samfunnet.

2.2 Delmål

Formålet med integreringstilskuddet er også å gi en rimelig dekning av kommunens gjennomsnittlige merutgifter til bosetting og integrering av flyktninger i bosettingsåret og de neste fire årene. Tilskuddet skal også medvirke til rask bosetting av eldre og flyktninger med alvorlige, kjente funksjonsnedsettelser og/eller atferdsvansker.

2.3 Målgruppe

Personer som har fått innvilget beskyttelse med flyktningstatus (asyl) i Norge, personer som har fått oppholdstillatelse på humanitært grunnlag etter utlendingsloven på grunnlag av asyl og personer som har fått kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon, samt overføringsflyktninger med innreisetillatelse som bor i en kommune. Tillatelsen må danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse og fornyelse.

I tillegg utbetales integreringstilskudd for de som innvilges familieinnvandring med gruppene nevnt ovenfor, både de som kommer til Norge samtidig med hovedperson og de som får familieinnvandring på et senere tidspunkt. For familiegjenforening med personer som har opphold på humanitært grunnlag, får kommunene utbetalt integreringstilskudd i tre år.

Fra 2. februar 2017 kan enslige mindreårige med begrenset oppholdstillatelse i påvente av dokumentert identitet, jf. utlendingslovens § 38, 5. ledd og utlendingsforskriften § 8-12, bosettes etter førstegangs fornyelse og deretter fra mai etter førstegangs vedtak om opphold. Disse omfattes av målgruppen for integreringstilskudd.

Personer som fra og med 1. juli 2011 har fått opphold på grunnlag av mishandling i samlivsforhold, eller fordi de ikke kan returnere til hjemlandet på grunn av sosiale eller kulturelle forhold, eller fordi de har vært utsatt for tvangsekteskap, vil være omfattet av rett og plikt til introduksjonsprogram, og dermed også utløse integreringstilskudd.

Barn som blir født inntil 6 måneder etter at mor er bosatt i en kommune ble fra 2011 omfattet av målgruppen for integreringstilskudd. Ordningen gjelder bare i tilfeller der mor er bosatt etter avtale mellom kommunen og IMDi etter 1.1.2011.

I enkelte tilfeller og når særlige grunner taler for det, kan integreringstilskudd utbetales for personer som bosettes fra mottak selv om de ikke har oppholdstillatelse på grunnlag av asyl, er overføringsflyktninger eller har fått innvilget kollektiv beskyttelse. En forutsetning er at de blir bosatt etter avtale med kommunen.

3.      Tildelingskriterier

3.1 Inngangskriterier

Kommuner som har personer i målgruppen for integreringstilskudd kan søke om tilskudd.

Integreringstilskuddet blir utbetalt uavhengig av hvilke behov den enkelte flyktning måtte ha for oppfølgning, tiltak og tilrettelegging i kommunen.

3.1.2 Integreringstilskuddets delordninger og satser for 2018

Integreringstilskuddsordningen omfatter tilskudd for År-1, tilskudd for År 2-5, ekstra engangstilskudd for personer over 60 år (eldretilskudd), ekstra engangstilskudd for barn 0-5 år (barnehagetilskudd) ekstratilskudd for bosetting av personer med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker (se eget regelverk).

Alle kommuner som bosetter flyktninger får tilskudd etter samme satsstruktur og nivå. Kommunene får et høyere År-1 tilskudd for enslige voksne.

Stortinget har fastsatt følgende satser for tilskudd i 2018:

 

Bosettingsår

 

Integreringstilskudd

År 1 (2018)

237 000 kroner (enslige voksne)

 

År 1 (2018)

187 000 kroner (voksne)*

 

År 1 (2018)

187 000 kroner (enslige mindreårige)**

 

År 1 (2018)

187 000 kroner (barn)*

 

År 2 (2017)

239 000 kroner

 

År 3 (2016)

171 000 kroner

 

År 4 (2015)

  85 500 kroner

 

År 5 (2014)

  71 600 kroner

 

 

 

Barnehagetilskudd

År 1 (2018)

  25 800 kroner   (engangstilskudd)

Eldretilskudd

År 1 (2018)

167 600 kroner (engangstilskudd)

*Personer regnes som voksne fra og med det året de fyller 18 år.

**Enslige mindreårige flyktninger utløser integreringstilskudd År-1 med sats for enslige mindreårige flyktninger. Dette gjelder også enslige mindreårige flyktninger som har fylt 18 år ved bosetting.

3.2 Vurderingskriterier

3.2.1    Integreringstilskudd År-1

Med År-1 menes året for første bosetting av tidligere asylsøkere, som har fått oppholdstillatelse. For familieinnvandring og andre enkelttilfeller, se presiseringer i IMDis rundskriv.

3.2.2    Integreringstilskudd År 2-5

Integreringstilskudd for År 2-5 omfatter personer som har utløst integreringstilskudd for År-1 i 2014-2017. Tilskuddet blir utbetalt til den kommunen hvor vedkommende er registrert bosatt i Det sentrale folkeregisteret (DSF) pr. 1.1. hvert år.

3.2.3    Barnehagetilskudd, engangstilskudd for barn 0-5 år

Tilskuddet er et engangstilskudd per barn i aldersgruppen 0-5 år som omfattes av integreringstilskuddsordningen. For 2018 vil barn født 1.1.2013 eller senere og som bosettes i kommunen i 2018, utløse tilskuddet. Tilskuddet utbetales samtidig med integreringstilskudd År-1. Tilskuddet skal bidra til særskilt tilrettelegging i barnehage for nyankomne flyktninger, for eksempel med tospråklige assistenter.

3.2.4    Ekstra engangstilskudd for personer over 60 år

Tilskuddet er et engangstilskudd for personer som har fylt 60 år ved bosetting i 2018. Tilskuddet utbetales samtidig med integreringstilskudd År-1 for vedkommende.

3.2.5        Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger

Kommuner som bosetter enslige mindreårige flyktninger mottar i tillegg til det ordinære integreringstilskuddet et særskilt tilskudd for enslige mindreårige. Det vises til eget regelverk for denne ordningen.

3.2.6        Ekstratilskudd ved bosetting av personer med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker

Ved bosetting av flyktninger med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker kan kommunene få ekstratilskudd på grunnlag av dokumenterte behov. Det vises til eget regelverk for denne ordningen.

3.2.7        Integreringstilskudd for barn etter omsorgsovertakelse

Barneverntjenesten kan i noen tilfeller treffe vedtak om plassering i institusjon eller fosterhjem etter barnevernloven i en annen kommune enn der barnet ble bosatt. Dersom en annen kommune enn bostedskommunen har omsorgen og bærer utgiftene knyttet til omsorgstiltaket, vil kommunen som har omsorgsansvaret ha krav på å få hele integreringstilskuddet. For mer informasjon om integreringstilskudd for barn etter omsorgsovertakelse, se IMDis rundskriv.

 3.2.8   Deling av tilskudd mellom kommuner ved flytting 

Dersom en person som er i målgruppen for tilskuddet flytter mellom kommuner i tilskuddsåret, må personen melde fra om flytting til Skattekontoret for at adressen skal oppdateres i Det sentrale folkeregisteret (DSF). Personer er pliktig å melde adresseendringen innen åtte dager etter flytting, jf. Folkeregisterloven § 6-1.

Følgende firedelte ordning gjelder for deling av integreringstilskuddet i flytteåret:

                                Tabell I

Flytting i tiden

                     

                             Andel av

integreringstilskuddet i flytteåret

 

Fraflyttingskommune

Tilflyttingskommune

 

 

 

01.01. - 31.03.

1/8

7/8

01.04. - 30.06.

3/8

5/8

01.07. - 30.09.

5/8

3/8

01.10. - 31.12.

7/8

1/8

 

 

 

Unntak fra ovennevnte regel om firedeling: Hvis en person blir førstegangsbosatt i en kommune i annet halvår 2018 og flytter videre til en ny kommunen innen årsskiftet, skal de to kommunene dele integreringstilskuddet likt mellom seg.

Dersom flytting skjer innen ett år etter at en person ble førstegangsbosatt og det er utbetalt ekstra engangstilskudd på grunn av at personen er over 60 år, skal fraflyttingskommunen og tilflyttingskommunen dele tilskuddet mellom seg etter følgende delingsnøkkel:

Tabell II

Andel av eldretilskudd

 

Flytting   etter førstegangs-

bosetting

Fraflyttings-

kommune

Tilflyttings-

kommune

 

 

 

Innen   3 mnd.

1/8

7/8

Etter   3, innen 6 mnd.

3/8

5/8

Etter   6, innen 9 mnd.

5/8

3/8

Etter   9, innen 12 mnd.

7/8

1/8

 

 

 

Hvis det oppstår tvister om deling av tilskudd mellom kommuner, er det IMDi som avgjør disse. I de tilfellene det er uenighet mellom fraflyttingskommune og tilflyttingskommune om hvilken kommune som er ansvarlig bostedskommune i et tidsrom, er det Fylkesmannen som avgjør dette etter Lov om sosiale tjenester. IMDi vil legge denne avgjørelsen til grunn for deling av tilskuddet.

3.2.9        Tilskudd ved dødsfall, tilbakevending eller reise fra landet av andre grunner

Ved dødsfall og tilbakevending til hjemlandet eller reise fra landet av ander grunner, utbetales tilskudd til bosettingskommunen til og med påfølgende termin. Utbetaling av tilskuddet stoppes deretter.

3.2.10  Tilskudd for tilbakevendte som gjeninnvandrer til landet

Dersom en flyktning eller person med opphold på humanitært grunnlag vender tilbake til hjemlandet, vil vedkommende i henhold til utlendingsloven ha mulighet til å komme tilbake til Norge så lenge personen har en gyldig tillatelse. Ved gjeninnreise til Norge innenfor den fastsatte fristen (eller eventuelt på grunnlag av ny oppholdstillatelse), vil kommunen igjen få utbetalt integreringstilskudd. Det vil bli utbetalt integreringstilskudd for den tiden personen reelt er bosatt, men ikke for mer enn totalt 5 år. Totalsummen for 5-årsperioden kan ikke overskrides.

3.2.11  Tilskudd for personer som flytter inn i mottak etter å ha vært bosatt i en kommune

Dersom en person flytter inn i mottak igjen etter å ha vært bosatt i en kommune, stanses integreringstilskuddet fra og med kvartalet etter at han flyttet inn i mottak. Dersom personen bosettes på nytt, vil tilskuddsordningen igjen bli gjort gjeldende. Tilskuddet blir reaktivert fra der det ble stoppet, og gjeldende beløp for året blir utbetalt. Hovedprinsippet er at det blir utbetalt integreringstilskudd for den tiden personen reelt er bosatt, men ikke for mer enn totalt 5 år.

4.      Kunngjøring

Tilskuddsordningen kunngjøres på IMDis nettside for tilskuddsordningen, og på departementets nettside for tilskuddsordningen i desember måned  (Hurtigvalg – Tilskudd fra JD).

5.      Oppfølging og kontroll

5.1  Krav til søknadens innhold og form

Integreringstilskudd År-1, barnehagetilskudd og eldretilskudd

Integreringstilskudd År-1, barnehagetilskudd og eldretilskudd utløses etter søknad fra kommunen. Søknadskjema for «År-1 krav» benyttes. Søknaden kan ikke sendes som faktura.

Søknadsfrist er fortløpende etter bosetting eller ankomst til kommunen. Tildeling av tilskudd skjer fortløpende etter mottak av søknad.

Integreringstilskudd År 2-5 og korrigeringskrav

Kommunene mottar lister over de personene som ifølge DSF er bosatt i den enkelte kommune ved de fire terminutbetalingene for integreringstilskudd År 2-5. Disse listene er utgangspunktet for beregning av integreringstilskudd for personer som ble bosatt i 2014, 2015, 2016 og 2017. Kommunene må gjennomgå listene og sende eventuelle korrigeringskrav på skjema «Korrigeringskrav År 2-5».

Søknadskjema er tilgjengelig på www.imdi.no

5.2  Rapporteringskrav og andre krav til tilskuddsmottaker

Kommunene skal ikke legge fram særskilt regnskap og rapport for bruk av integreringstilskuddet.

Kartlegging av kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger gjennomføres årlig av et beregningsutvalg hvor både staten og kommunesektoren er representert.

IMDi og Riksrevisjonen har adgang til å iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningen, jf. Stortingets bevilgningsreglementets § 10, 2. ledd og Riksrevisjonlovens § 12, 3. ledd.

5.3  Bruk av tilskuddet

Integreringstilskuddet er blant annet med på å finansiere introduksjonsprogrammet til kommunene sammen med tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere kap. 497, post 60.

Integreringstilskuddet er ment å finansiere kommunenes gjennomsnittlige merutgifter til blant annet:

  • innvandrer- og flyktningkontortjenester
  • bolig- og boligadministrasjonstjenester
  • introduksjonsprogram/introduksjonsstønad
  • sysselsettingstiltak
  • yrkeskvalifisering og arbeidstrening
  • sosialkontor/sosialtjenester
  • barn- og ungdomsverntjenester
  • tolketjenester
  • barnehagetjenester
  • integreringstiltak i grunnskolen
  • kultur og ungdomstiltak
  • utgifter til den kommunale helsetjenesten
  • omsorg for personer med rusproblem
  • støttekontakt

6.      Foreldelsesfrist

Den alminnelige foreldelsesfrist er tre år regnet fra den dag da fordringshaver tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse, eller for utbetaling av integreringstilskudd, fra det tidspunkt kommunen tidligst har rett til å kreve tilskuddet utbetalt, jf. foreldelsesloven § § 2 og 3.

7.      Klagebehandling

Tildeling av integreringstilskudd og krav om tilbakebetaling av integreringstilskudd, er ikke å regne som enkeltvedtak i henhold til definisjonen av forvaltningsloven (fvl) § 2, 1. ledd, bokstav b. Kommunene har derfor ikke klageadgang på IMDis vedtak om tildeling eller tilbakebetaling av tilskudd jf. fvl § § 3, 1. ledd og 28. For øvrig gjelder forvaltningslovens saksbehandlingsregler.

 

 

 

Til toppen